Tiril Halvorsen, økonomikommentator i Agenda Magasin

Trine Østereng, statsviter og rådgiver i Agenda

Etter at Kjell Inge Røkke meldte at han flytter til Sveits, forteller en skatteadvokat om stor pågang fra rike som også ønsker å flytte fra landet.

For oss som sitter igjen, uten milliardformuer å flytte på, er det nyttig å se på hva slags skattesystem vi egentlig har, for å kanskje forstå hva det er de flykter fra.

Vi kan se på formuesskatten først, som ofte utpekes som den store stygge ulven. En studie utført av forskere på Frisch-senteret i 2020 viser at norske bedriftseiere i gjennomsnitt betaler rundt 30 000 i året i formuesskatt. Det tilsvarer 0,17 prosent av nettoformuen, langt lavere enn satsen. Studien viser dessuten også at det kun er to prosent av dem som må ta ut mer i utbytte enn bedriften har i overskudd for å betjene formuesskatten. Det vil si at for de aller fleste går ikke formuesskatten ut over bedriften.

De fleste som er rike i Norge har mye av formuen sin i eierskap i bedrifter. Det er ikke nødvendigvis penger de har på visa-kortet sitt, men det er verdien de kan realisere dersom de trenger det, verdier de kan få låne opp mot, og eller bruke til privat konsum gjennom bedrifter. I tillegg er det verdier de ikke trenger å skatte av i dagens system.

Å inkludere personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i selskaper, verdien av boligtjenester for boligeierhushold og kapitalgevinster på bolig, annen fast eiendom og verdipapirer, gir derfor et bedre bilde av de rikes reelle inntekter.

Når SSB gjør det, viser det seg at 89 prosent av bruttoinntekten til den rikeste 0,01-prosenten ikke måles i offisiell statistikk, og dermed ikke blitt skattlagt eller inkludert i ulikhetsstatistikken.

SSB-forskere har også sett på hvor mye ulike grupper betaler i inntekts-, formues- og selskapsskatt per 1000-lapp de tjente i 2018:

* De som var blant de 90-99 prosent rikeste betalte 330 kroner av denne i skatt.

* Den rikeste prosenten betalte 220 kroner.

* Den rikeste promillen betalte mellom 90 og 170 kroner.

Med andre ord: De rikeste betaler langt mindre andel skatt av sine inntekter enn det folk med vanlige inntekter gjør. De aller rikeste, som Røkke, også aller minst, omtrent 11 prosent av inntekten sin.

Norge vil aldri vinne konkurransen om lavest skatt.

Samtidig har skattene blitt gradvis kuttet de siste 20 årene. Bondevik-regjeringen kuttet skattene vesentlig fram til 2005. Den rødgrønne regjeringen lot skattenivået stå. Så kuttet Erna Solberg skattene med 36 milliarder årlig fram til i fjor. Det er mye penger. Det er en tankevekker at andelen fattige barn i Norge samtidig ble tredoblet i samme periode.

Til tross for at de de rikeste er ganske flinke til å gi inntrykk av at de har det vanskelig her i landet, er Norge fortsatt et uvanlig godt land å være rik i. Med en kompetent arbeidskraft, høy produktivitet og høy tillit mellom folk, er det et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Det politiske flertallet må ikke la seg skremme av milliardærene som truer med å flytte. For det er vanlige folk som vil måtte betale prisen for det samfunnet vi vil få med et lavere skattenivå.

I stedet burde man fortsette arbeidet med å kartlegge skjulte formuer, tette hull i skattesystemet og sørge for at de aller rikeste av oss betaler en rettferdig andel av inntekten sin i skatt – akkurat som alle oss andre gjør hvert eneste år.

Kommentar: «Røkke bør betale sin skatt med glede»

Mye lest: LO-leder mener Røkke vender ryggen til det som har gjort ham rik