Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen øker skattefradraget for fagforeningskontingent. Det blir doblet fra 3850 til 7700 de neste to årene. Halvparten av økningen kommer allerede i det justerte statsbudsjettet for 2022. En dobling av fradraget var et profilert valgløfte fra Arbeiderpartiet. At dette må tas i to trinn er en skuffelse for noen, men det viktigste er tross alt at løftet blir innfridd. Det er tydeligvis lite handlingsrom i budsjettforslaget som Jonas Gahr Støres regjering har arvet fra Erna Solberg & co.

Det er på høy tid at fradraget blir økt, for summen har stått stille under åtte år med borgerlig styre. Den reelle verdien av fradraget har dermed blitt svekket siden beløpet ikke har blitt justert opp i takt med økte lønninger. Arbeidsgiverne har derimot blitt tilgodesett med en automatisk justering av bedriftenes medlemskontingenter til eksempelvis NHO og Virke. Her har det oppstått en skjevhet som den nye regjeringen nå prisverdig retter opp.

Erna Solbergs regjering hadde som politikk å anerkjenne at mange arbeidstakere velger å være uorganisert. Vi tør også minne om at daværende Frp-leder Siv Jensen brukte sin landsmøtetale i 2013 til å rope ut at den norske modellen står i veien for det norske folk. Nå har velgerne imidlertid gitt landet en regjering som lover å styrke det organiserte arbeidslivet.

Debatt: «Equinor må gripe inn der underleverandører driver ulovlig innleie»

En høy grad av organisering, blant både arbeidsgivere og arbeidstakere, er en forutsetning for at den norske samfunnsmodellen skal virke etter hensikten. For 20 år siden var den norske modellen uglesett blant mange av verdens fremste politikere, økonomer og eksperter. I de siste årene har pipa gledelig fått en annen lyd.

Ett eksempel i så måte er en OECD-rapport fra 2018. Den konkluderer med at land med koordinert lønnsdannelse, som for eksempel Norge, har større sysselsettingsgrad, mindre lønnsforskjeller, lavere arbeidsledighet og høyere yrkesdeltakelse enn andre land.

En dansk undersøkelse viser at det er en klar sammenheng mellom organisasjonsgrad og fordelingen av lønnskaka. I Norden, hvor det er høy andel fagorganiserte, tilfaller en firedel av inntektene den fattigste halvdelen av befolkningen. I land som USA og Frankrike, hvor det er lav organisasjonsgrad, får den fattigste halvdelen bare 13 prosent av kaka.

Kommentar: «Så langt er det bare store ord fra næringsministeren»

Fagbevegelsen i de nordiske landene er altså eksempel til etterfølgelse. Men det er noen mørke skyer. Organisasjonsgraden er fallende her i Norge. Dette er spesielt urovekkende i store deler av privat sektor.

Derfor er det positivt at regjeringen kommer med et håndslag til det organiserte arbeidslivet. Arbeidstakere får en viss økonomisk stimulans til å organisere seg. Symbolvirkningen er enda viktigere.