Kommentar
Det er på tide å signere IA-avtalen
Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik står fortsatt hver på sitt i striden om sykelønna.
Jan-Erik Østlie/Leif Martin Kirknes
Nå er det bare Venstre igjen som sier de vil kutte i sykelønna. Da er det på tide at LO og NHO signerer IA-avtalen og kommer seg videre i arbeidet med å få ned sykefraværet.
tore.ryssdalsnes@lomedia.no
– De som er syke skal ikke tape penger på det. De skal få full lønn under sykdom.
Denne uttalelsen ble gitt av Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug til FriFagbevegelse etter torsdagens debatt i Stortinget.
Frp har vært utydelige på om de ønsker karensdager eller andre former for kutt i sykelønna i neste stortingsperiode (2025-2029).
Saken skal endelig behandles på Frps landsmøte, men med torsdagens garanti fra Listhaug er det største spørsmålstegnet om sykelønn ryddet av veien:
Frp-ledelsen garanterer nå at de ikke vil gå inn for å kutte i sykelønna til norske arbeidsfolk.
Alle de rødgrønne partiene har stått på denne linja hele tiden. Det samme har KrF.
Høyre-ledelsen har også vært ute og sagt at de ikke vil fremme forslag om sykelønnskutt i neste periode. Det foreligger rett nok forslag til landsmøtet fra blant annet Oslo Høyre om at sykelønna bør reduseres.
Men Høyre sliter i skyggen av Frp og Ap, og i en slik situasjon er det lite trolig at Høyres landsmøte vil legge seg ut med fagbevegelsen gjennom å gå til valg på å kutte i sykelønna.
Debatt: Å kutte i sykelønna er å spytte på arbeidsfolk
Dermed er Venstre det eneste partiet som kommer til å ha sykelønnskutt i sitt partiprogram. De vil redusere utbetalingen til de som er syke mer enn seks måneder – i dag er det som kjent full lønn i 12 måneder ved sykdom.
Venstre ligger stabilt på rundt fem prosents oppslutning, og så lenge de er alene om sykelønnskutt, så det ligger an til å bli et svært solid flertall for å opprettholde sykelønnsordningen – uavhengig av hvilket regjeringsalternativ som vil få flertall ved valget.
I desember havarerte forhandlingene om en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det viktigste med denne avtalen er at partene i arbeidslivet (staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne) forplikter seg til sammen å jobbe for å få ned sykefraværet.
Avtalen fastslår også at sykelønna ikke kan endres i avtaleperioden uten at alle partene er enige om det.
Sykefraværet har steget den siste tiden, og de aller fleste er enige om at det må jobbes målrettet med å få redusert fraværet.
Uenigheten i IA-forhandlingene handlet om lengden på avtaleperioden. LO krevde at avtalen skal gjelde for fire år, som har vært det vanlige. NHO ville bare ha en periode på to år.
Hovedgrunnen til at LO avviste en kortere periode, var at de ville ha en IA-avtale som strekker seg gjennom hele kommende stortingsperiode. Hvis IA-avtalen gjelder for fire år, så er også sykelønna fredet i fire år, står det i avtalen.
Kronikk: Hvem forsvarer sykmeldtes rettigheter? spør Ebba Wergeland
Spillet rundt disse forhandlingene ble så intenst at det ikke bare ble brudd i denne enkeltsaken. LO valgte å bryte alt samarbeid med NHO.
Dette innebærer at det ikke har vært noe samarbeid mellom LO og NHO siden midten av desember.
LO og NHO er motparter, men de har felles interesser i et stort antall saker som omhandler arbeidslivet. De jobber sammen om industriutvikling, kraftutbygging og HMS-arbeid, for å nevne noe.
Dette viktige samarbeidet har nå stoppet opp. Blant annet gjelder dette Kraftløftet, der arbeidsgivere og arbeidstakere skal jobbe sammen for å sikre mer kraft til husstander og næringsliv over hele landet.
Bruddet mellom LO og NHO har snart vart i to måneder. Nå som det virker klart at det uansett ikke vil være politisk flertall for sykelønnskutt i kommende stortingsperiode, er det på tide å signere IA-avtalen og få samarbeidet i gang igjen.
Posisjonene har vært tydelig vist fram, og i takt med at de politiske partiene har vist kortene sine har både NHO og LO mest å tjene på å signere avtalen og få i gang igjen samarbeidet med arbeidstakerne om utviklingen av norsk arbeidsliv.
NHO har ikke annet enn litt prestisje å tape på å signere en IA-avtale som gjelder for fire år. Det er enighet om det aller meste annet enn avtaleperiodens lengde – blant annet er det enighet om å gjennomføre en utredning som ser på alle sider ved sykefraværet, inkludert sykelønna.
Politikken går på speed om dagen, og det er mye som endrer seg fra dag til dag. Men en ting er sikkert: Uansett hva som skjer så kommer ikke Venstre til å få flertall på Stortinget.
Det er på tide å signere IA-avtalen og få fortgang i arbeidet med å redusere sykefraværet.