Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det innføres grunnrenteskatt for oppdrettsbransjen og vindkraft, og det blir skjerpet skatt på vannkraft.

Samlet sett legger regjeringen opp til å hente inn 33 milliarder kroner ekstra på denne måten. Disse milliardene kommer godt med når politikerne skal sy sammen et stramt statsbudsjett for 2023. Vi må uansett belage oss på ubehagelige kutt. Uten de 33 milliardene ville det ha blitt et blodbad.

Grunnrenteskatt er slett ikke noe nytt.

Norge har hatt slik skatt på vannkraften i over hundre år. Og oljeselskapene har måttet betale ekstra skatt for å høste av ressursene på norsk sokkel. Tiden er inne for å følge den samme tankegangen overfor oppdrettsnæringen og vindkraften. Regjeringen skal ha ros at den nå tar et nytt historisk steg. Naturressursene er nemlig fellesskapet eiendom.

Laksebaronene har lenge levd svært lukrativt på å kunne bruke havet til å skape verdier. Derfor er det rimelig at de største selskapene må bidra mer til det norske spleiselaget. Samtidig er det fornuftig med et såpass raust bunnfradrag at de minste oppdrettsselskapene går fri.

I 2019 la økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe fram en offentlig utredning hvor det ble anbefalt å innføre grunnrenteskatt på laksenæringen.

Men dette forslaget ble kjapt skutt ned av et bredt flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet vendte tommelen ned. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sa da et krystallklart nei.

Men onsdag hadde pipa fått en annen lyd.

Da var statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum plutselig varme tilhengere av grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. Det er fornuftig å skifte politisk mening når situasjonen endrer seg. Nye tider møtes nå klokelig med nye skatter. Det nye er krigen i Ukraina, skyhøye strømpriser, økende renter og et enda strammere 2023-budsjett enn det vi så for oss i fjor høst.

Og Hurdalsplattformen gir, men en viss velvillighet, Ap/Sp-regjeringen åpningen som trengs.

Her kan vi nemlig lese følgende: «Regjeringen vil sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskapning, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes».

Skatteskjerpelsene vekker naturlig nok harme hos dem som berøres, men det blir for krokodilletårer å regne.

Høyre er som ventet bekymret over omfanget, og Frp lover å reversere dersom partiet får regjeringsmakt ved neste korsvei. På denne bakgrunn er det all grunn til å gi regjeringen honnør for å utvise politisk mot. De politiske skillelinjene blir også klarere.

Det nye skattegrepet er knallgod rødgrønn politikk.

De som har mest, må bidra enda mer til fellesskapet. Vi forventer at denne profilen blir ytterligere forsterket i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.