Kjell Werner

Onsdagen på LO-kongressen ble en manifestasjon av det gode fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet.

Dette fikk vi grundig bevist da LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Ap-leder Jonas Gahr Støre innledet til debatt på kongressens tredje dag.

LO-familien satte så kronen på verket med en uttalelse om den faglige og politiske situasjonen, etterfulgt av valgkampbevilgninger til Ap, SV, Sp og Rødt.

Sistnevnte parti ble tilgodesett mot sekretariatets vilje. Nå skal LO gjøre sitt for å mobilisere velgere, slik at Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister.

Støre fikk en varm mottakelse. Han poengterte blant annet at det blir dyrere å være fagorganisert dersom landet får en borgerlig regjering til høsten.

Ap lover å gå motsatt vei, ved å øke fagforeningsfradraget til 10.000 kroner.

Følsvik minnet om forgjengerne som skjønte at arbeiderbevegelsen trenger to armer, ikke bare én.

Sensommeren i 1887 så Arbeiderpartiet dagens lys, skapt av framsynte fagforeningspionerer. Tolv år senere ble LO stiftet.

I 1927 ble det et formalisert samarbeid. Siden den gang har Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet opptrådt som eneggede tvillinger.

Samfunnsanalysen og kursen er den samme. Samarbeidet har blitt justert og modernisert underveis, men grunnplanken ligger fast.

Det fagligpolitiske samarbeidet står derfor sterkt den dag i dag. Samarbeidet har riktignok knirket noen ganger.

Tidlig på 2000-tallet var det noen som har ymtet frampå at begge parter kunne være tjent med å løsne på båndene. Men det har heldigvis blitt med tanken.

«Jeg ble identifisert med dem som ville bryte det fagligpolitiske samarbeidet. Men jeg var mer tilhenger av det enn inntrykket som ble skapt», sa Jens Stoltenberg i 2020 til forfatter Stein Aabø.

Sitatet er gjengitt i hans bok «Noen av oss har snakket sammen».

Martin Kolberg er blant dem som har satt skapet på plass. Det skjedde blant annet gjennom talen han holdt på Ap-landsmøtet i 2005.

Her fikk vi de bevingede ordene: «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen». Etterfulgt av en karakteristisk håndbevegelse med knyttet arm.

Men det er ingen selvfølge at det tette samarbeidet mellom Ap og LO kan vare.

«De to tar kanskje hverandre litt for gitt», sier Nikolai Brandal tankevekkende.

Han har forfattet den ferske boken «Solidaritet i en ny tid».

Det trengs to for å danse tango. Begge må bestrebe seg på å holde samme takt og retning. Det kan være krevende selv for eneggede tvillinger.

Men når Ap og LO lykkes sammen, gir det positive resultater for begge.