Magnus Bjørnbekk

Den offisielle statistikken baserer seg på skattemeldingen og fanger ikke opp all inntekten som tilfaller de rikeste gjennom tilbakeholdte inntekter i selskaper. Formuesulikheten har imidlertid vært mindre debattert – og kanskje mistet litt fokus. I et ulikhetsperspektiv er dette et paradoks, for alle og enhver trenger en inntekt, mens langt fra alle har en nevneverdig formue. Ironien i det spisses spesielt fordi utviklingen i formue er en alvorlig ripe i lakken for likhets-Norge.

Selv om vi ifølge offisiell statistikk har lav inntektsulikhet, er formuen i husholdninger faktisk veldig ujevnt fordelt i Norge. Samtidig som de 20 prosent fattigste husholdningene står i gjeld, hoper formuen seg opp i toppen. Den rikeste tidelen eier mellom fem og seks tideler av den totale nettoformuen (formue minus gjeld), og den rikeste prosenten eier godt over 20 prosent. Det tilsvarer en gjennomsnittlig formue på 69 millioner kroner i 2019 for den rikeste prosenten, nesten dobbelt så mye som i 2010.

Gini-koeffisienten oppsummerer ulikheten i et tall mellom 0 og 1, hvor 0 betyr at alle har like mye og 1 betyr størst mulig ulikhet. Ifølge SSB-forskeren Rolf Aaberge var denne 0,72 for formuesulikhet i 2016, eller nesten tre ganger så stor som inntektsulikheten (0,25 ifølge offisiell statistikk).

Fått med deg denne? Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Egalitære Norge er ikke lenger seg selv i internasjonale sammenligninger heller. Da Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sammenlignet formuesulikheten mellom medlemslandene ved å undersøke andelen av nettoformuen som eies av de 10 prosent rikeste og den rikeste prosenten, viste det seg at Norge ligger omtrent likt med klassesamfunnene Frankrike og Storbritannia.

I likhet med inntekt, preges også formuestallene av at den offisielle statistikken baserer seg på skattemeldingen. Noen typer formue inngår ikke i statistikken, for eksempel oppsparte pensjonsrettigheter. Andre typer verdsettes ikke ved markedsverdi, men ved den skattebaserte «ligningsverdien», som for eksempel ikke-børsnoterte aksjer. SSB-forskere har imidlertid utarbeidet en mer virkelighetsnær formuesberegning basert på tall fra skattemeldingen, magasinet Kapitals liste over Norges rikeste, samt nasjonalregnskapet. Da øker de 10 prosent rikestes andel med tre prosentpoeng og den rikeste prosentens andel med fem prosentpoeng. De finner også at økende formuesulikhet først og fremst skyldes en opphopning av finanskapital på toppen.

Formuesstatistikken for 2020 kommer ifølge SSB først etter nyttår. Det virker imidlertid som at korona-årene har vært spesielt innbringende for landets aller rikeste. I år er første året at samtlige 400 mest formuende ifølge Kapital er milliardærer.

Denne skaper debatt: Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok