Erik J. Jørgensen, tømrerlærling og pensjonsaktivist

Her om dagen hørte jeg på FriFagbevegelse sin podkast, Rørsla, der temaet var pensjon.

Som gjest hadde verten invitert Alexandre Plathe, pensjonsekspert i Formue rådgivning. Budskapet var tydelig: De unge kan og bør påvirke sin egen pensjon i større grad enn hva mange er klar over.

Men stemmer det egentlig?

I episoden ble det snakket om hvordan pensjonssystemet har blitt mer individualisert og hvordan dagens ungdom må ta riktige valg for å sikre sin egen pensjon. Dette er en innfallsvinkel som ofte faller naturlig når vi snakker om pensjon.

Hele pensjonsreformen og medienes propaganda i ettertid har sørget for å manipulere det norske folk til å tenke på pensjon som ens egen sparegris som er din, som du må passe på, og som du må bruke og forvalte mest mulig fornuftig for å få best mulig uttelling.

Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at det minst ukentlig står individualiserte budskap om hvordan DU må ta riktige valg for å sikre DIN pensjon og for all del ikke gå i pensjonsfellene, i landets aviser.

Problemet er at uansett hvor kloke og riktige valg unge tar i dag, som for eksempel valg av en jobb med høy lønn, god helse, lang yrkeskarriere, og lite fysisk og psykisk arbeidsbelastning, vil en veldig stor andel uansett ende opp som store pensjonstapere.

Dette fordi vi har forskjellige forutsetninger og forskjellige behov. Dette var årsaken til at folketrygden i sin tid ble etablert, nettopp fordi individet trengte kollektive og omfordelende ordninger for å sikre alle en trygg og verdig alderdom.

Ofte blir pensjonsreformen og dagens pensjonssystem framstilt som at det er det eneste alternativet. Mantraet om at siden vi lever lengre også må jobbe lengre kommer nærmest inn med morsmelka i dag, også blant oss unge.

Men det vi glemmer er at dette er politikk, og det klokeste valget dagens ungdom kan gjøre når det kommer til å sikre egen pensjon er å engasjere seg politisk for å endre systemet.

Vi har jo tross alt levd lengre i to hundre år, og det til tross ble pensjonsalderen redusert, permisjonsordningene utvidet, arbeidstiden redusert og ferien lengre, gjennom hele forrige århundre.

Pensjonsekspertene tror det kanskje ikke, men veldig mange klarer ikke å sette av flere tusenlapper i måneden til pensjon, og det er et stort ansvar å laste over på individet å spille lotto med sin egen pensjon.

I tillegg vil det også i framtiden vil være folk som ikke klarer å stå lengre enn til 62 år. Vi vet at mange avslutter arbeidslivet enda tidligere fordi de ikke har helse til å stå lengre. Dette forsvinner ikke naturlig selv om vi i gjennomsnitt lever lengre. Det er hittil ingen forskning som viser at selv om vi lever lengre øker arbeidsevnen parallelt.

Jeg er kanskje ikke en pensjonsekspert, men jeg er en tømrerlærling som møter eldre folk i byggebransjen hver dag. Dette gir meg et annet perspektiv på pensjon enn kanskje det rådgivere og eksperter har.

Derfor inviterer jeg med dette meg selv til Rørsla og innspilling av en episode om hva vi unge egentlig bør vite og gjøre for å sikre en god pensjon for alle i framtiden.

Mye delt: Uføre og minstepensjonister skal få bedre pensjon. Slik blir den politiske høsten