JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav

Uføre og minstepensjonister skal få bedre pensjon. Slik blir den politiske høsten

I ukene fram mot jul vil det bli mye diskusjon om trygder og pensjoner.
Stortingsmeldingen om pensjon legger opp til at uføre og minstepensjonister skal få mer å rutte med.

Stortingsmeldingen om pensjon legger opp til at uføre og minstepensjonister skal få mer å rutte med.

Hanna Skotheim

aslak@lomedia.no

De politiske dragkampene har startet, etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) nylig presenterte regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.

Minstepensjonister og uføre har måttet vente lenge, men i desember kommer den mye omtalte stortingsmeldingen om pensjon fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Det skjer etter at Pensjonsutvalget i fjor foreslo omfattende endringer i pensjonssystemet.

Nå følger altså regjeringen opp, selv om stortingsmeldingen skulle ha kommet i vår som først lovet.

Høyere minstenivå

Arbeidet dreier seg om hvordan minstenivået for uføre og minstepensjonister kan forbedres.

Pensjonsutvalget foreslo å gjøre grep for at disse gruppene ikke skal bli pensjonstapere.

Det minste alderspensjonsnivået for enslige økte med 20.244 kroner i årets trygdeoppgjør – fra 236.796 kroner til 257.040 kroner, men det er likevel under EUs fattigdomsgrense for enslige.

Minstesatsen for uføretrygd er 23.038 kroner per måned hvis du bor alene og 21.181 kroner per måned hvis du er samboer/gift. 

Regjeringens intensjon med den nye meldingen er å gjøre systemet mer «sosialt bærekraftig». I desember kommer altså den store evalueringa av pensjonsreformen til Stortinget.

Budsjettet dominerer

Arbeidet med statsbudsjettet overskygger det meste av hva politikerne er opptatt med i høst.

For regjeringen blir det viktigste å trygge økonomien til folk og sørge for at næringslivet opplever forutsigbarhet.

SV-leder Kirsti Bergstø hevder at regjeringens budsjettforslag verken fjerner matkøene eller hjelper familier som har fått titusenvis av kroner i økte renter.

Hun varsler dermed at de to regjeringspartiene Ap og Sp går tøffe høstforhandlinger med SV i møte. Partiet er regjeringens foretrukne budsjettpartner.

Aktuelt: Slik påvirker statsbudsjettet arbeidslivet

Dette er viktigst for SV

Kirsti Bergstø har varslet at disse tre sakene står høyest på lista for partiet i budsjettforhandlingene:

· Holde folk i jobb

· Sikre kjøpekraft (altså at lønningene stiger mer enn prisene)

· Tiltak for grønn omstilling

SV vil også fullstendig avskaffe den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger. Avgiften har fått mye kritikk, og blant annet LO har tatt til orde for å fjerne den.

I stedet heves nå innslagspunktet fra 750.000 til 850.000 kroner. Det er ikke avklart om SV går inn for kutt i den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften i budsjettforhandlingene.

Det må sterkere lut til før statsbudsjettet kan få SVs støtte, varsler partileder Kirsti Bergstø.

Det må sterkere lut til før statsbudsjettet kan få SVs støtte, varsler partileder Kirsti Bergstø.

Jonas Fagereng Jacobsen

Debatt om innleieforbud

Reaksjonene har vært mange etter at Stortinget vedtok flere innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft.

EUs overvåkingsorgan Esa mener regjeringens innleieregler bryter med EØS-avtalen, og ni bemanningsbyråer leverte i september et erstatningssøksmål på 35 millioner kroner mot staten på grunn av regelendringene.

Etter alle sakene om svakhetene med dagens regelverk, har SV foreslått å utvide forbudet mot innleie. I løpet av høsten får vi svar på om flertallet på Stortinget mener det samme.  

De betydelige innstrammingene fra 1. juli betyr et forbud mot innleie fra bemanningsselskaper i byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Vedtaket innebærer også at det ikke lenger er lov å leie inn fra bemanningsforetak ved midlertidig behov. Denne begrensningen gjelder hele landet.

Syke og uføre: Dette gjøres med trygdene i statsbudsjettet

Habilitet og skandaler

Høyre-leder Erna Solberg har dominert nyhetsbildet i september og hittil i oktober. Årsaken er at hun har innrømmet å ha vært inhabil i flere saker fordi ektemannen Sindre Finnes hadde handlet stort på børsen da hun var statsminister fra 2013 til 2021.

I høst skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité granske hennes vurderinger av egen habilitet mens ektemannen handlet aksjer. Finnes gjennomførte over 3600 handler mens Solberg var statsminister.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) har understreket at aksje- og habilitetssakene, ved siden av stortingsrepresentantenes utnyttelse av andre lukrative økonomiske ordninger, har svekket tilliten til politikerne og det politiske systemet. Konsekvensen er en grundig gjennomgang av reglene rundt ordningene og de økonomiske interesse til stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen.

Den åpne høringen om habilitetssakene i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som ligger an til å bli 7. november, gjelder for flere enn Erna Solberg. Også utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er involvert.

Huitfeldt har beklaget at hun ikke hadde gjort seg kjent med ektemannens aksjehandel mens hun har vært statsråd.

Mye delt: Ny pensjon for over 200.000 ansatte. Her er fem spørsmål og svar

Stor strømdebatt

En annen sak som får stor oppmerksomhet er strømutvalgets rapport som kom torsdag 12. oktober. Utvalget ble satt ned av regjeringen i februar og er blitt ledet av administrerende direktør Inge Gran i Sintef Energi.

For å sikre lave og konkurransedyktige priser på sikt, og også skjerme norske forbrukere fra de største prissvingningene, er politikk for å sikre et varig kraftoverskudd det viktigste tiltaket, ifølge utvalget.

– Å oppnå sterk kraftbalanse er et langsiktig tiltak og krever en rekke politiske valg, blant annet knyttet til arealbruk, inngrep i naturen og eventuelt behov for støtteordninger, heter det i rapporten.

Utvalget mener Norge har et godt utgangspunkt for å oppnå «relativt lave, konkurransedyktige og forutsigbare priser».

Dommen fra utvalget er også at vi må kutte praktisk talt alle utenlandskablene hvis vi skal unngå prissmitte fra Europa.

Debatt: Pensjonsreformen har gjort noe med hodene til folk

Warning
Annonse
Annonse