Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

SV-politikeren er på barrikadene etter at regjeringa presenterte årets trygdeoppgjør.

Freddy André Øvstegård uttalte at resultatet er «dårlig nytt for alle som er avhengig av ytelser».

Han synes uføretrygdede og folk på arbeidsavklaringspenger kommer skjevere ut for hvert år. De galopperende prisene på mat rammer spesielt hardt. Nå vil SV ta grep i framtidige trygdeoppgjør.

– Mottakere av ytelser er som mottakere av lønn. Er inntekten lav, blir også en prosentvis økning veldige lite for de som har minst. Skal vi gjøre noe med fattigdommen disse menneskene står i, er de nødt til å få noen skikkelige kronetillegg, sier Øvstegård til FriFagbevegelse.

Ser til fagbevegelsen

I trygdeoppgjøret er det den såkalte G-en, grunnbeløpet i folketrygden, som brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.

SV tar nå til orde for å gjøre noe mer enn å ty til prosentvise økninger av ytelsene. Partiet vil også at trygdeoppgjøret skal omfatte et kronetillegg. Hensikten er å utjevne forskjellene.

– Regjeringa bør lære av fagbevegelsen, mener den nye lederen av Stortingets arbeidskomité.

– Vårens streik, og den kampen fagbevegelsen sto i da, er et godt eksempel. LO vet at en prosentvis økning alene verken reduserer forskjellene eller hjelper de med dårligst råd, sier Øvstegård.

Rekordhøyt kronetillegg

LO klarte i meklinga med arbeidsgiversida i NHO å forhandle fram et historisk høyt kronetillegg.

Den økonomiske rammen var på 5,2 prosents lønnsvekst, og det generelle tillegget ga alle LO-medlemmer 7,5 kroner i timen – ved siden av at de lavtlønte fikk tre eller fire kroner ekstra, avhengig om de har lokalforhandlingsrett eller ikke.

– LO lyktes godt i lønnsoppgjøret, og det bør regjeringa ta lærdom av. Skal vi få ned forskjellene mellom folk, trenges det et kronetillegg og ikke bare at ytelsene øker i prosent, mener Øvstegård.

På spørsmål om det foreslåtte kronetillegget i trygdeoppgjøret i mindre grad premierer de som har jobbet heltid framfor deltid i arbeidslivet, svarer Øvstegård følgende:

– Det spørs hvordan ytelsene økes. Vi ser for oss å gjøre det på en bred måte.

– Folk med lav inntekt har også betalt sin andel til fellesskapet. Hvis du blir ufør eller syk, trenger du også å leve et anstendig liv over fattigdomsgrensa, mener Freddy Øvstegård.

Freddy André Øvstegård i SV tar grep for å heve minsteytelsene over fattigdomsgrensa.

SV

Uten ekstra løft

Reglene for pensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon er at de skal øke like mye som snittet av prisstigning og lønnsvekst.

I år ble det i tillegg korrigert for at både priser og lønninger økte mer enn det som ble lagt til grunn for trygdeoppgjøret i 2022.

At alderspensjonene økte med 8,54 prosent, og at arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), karakteriserte oppgjøret som «historisk godt», er ikke tilstrekkelig for Øvstegård.

Han påpeker at ett slikt oppgjør – uten noen ekstra løft for de som har begrenset inntekt og lave pensjoner – ikke monner i det lange løp for å leve gode og verdige liv.    

– Det er også helt avgjørende at minstepensjonistene får et kronetillegg, understreker han.

Også Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, er dypt bekymret for alle de som har lave pensjoner og som dermed får færre kroner ut av den rekordstore økningen på 8,54 prosent.

– Jeg hadde håpet man hadde lagt inn noe ekstra for å sukre oppgjøret litt for dem som sliter mest, sier Davidsen.

Under fattigdomsgrensa

Freddy André Øvstegård er tilfreds med at regjeringa leverer på partiets gjennomslag i budsjettforhandlingene for 2023 om å gi 4.000 kroner ekstra i året til minstepensjonistene.

Regjeringa har også regulert opp pensjonene i tråd med modellen som SV, Frp og Pensjonistforbundet fikk flertall for i 2021. Den nye modellen blir omtalt som et «anstendighetsløft for pensjonistene».

Forslaget fra SV om å heve minstepensjonen over fattigdomsgrensen, er tidligere blitt avslått av både Ap og Høyre, men med løfte om å øke minstepensjonen framover.

– Det har ikke pensjonistene glemt, mener Øvstegård.

Det minste alderspensjonsnivået for enslige økte med 20.244 kroner i årets trygdeoppgjør – fra 236.796 kroner til 257.040 kroner, men det er likevel under EUs fattigdomsgrense for enslige.

Den grensa blir i per 1. mai 2023 anslått til å være 282.035 kroner, ifølge Pensjonistforbundet.

Resultatet i trygdeoppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, 364.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.

Slik svarer regjeringa

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke kommentere forslaget fra SV spesielt, men sier at de ulike statlige ytelsene justeres hvert år i takt med lønns- og prisvekst.

Enslige minstepensjonister har blant annet fått 24.244 kroner mer i året. Det er et resultat av årets trygdeoppgjør og det faktum at minstenivået ble økt med 4.000 kroner fra 1. januar i år.

Fra 1. mai økes alderspensjonene og grunnbeløpet i folketrygden med 8,54 prosent og 6,91 prosent.

– Dette er viktig for alderspensjonister og trygdede i Norge. Det gjør at man kan ha gode og verdige liv. Og det gir en forutsigbarhet for dagens og framtidas pensjonister at pensjoner og trygder blir regulert i tråd med samfunnsutviklingen, sier hun.

Den videre utviklingen om ytelsene, det være seg uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, kommer i neste års budsjett, ifølge Ap-statsråden.

Aktuelt: Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede?