Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jonas Fagereng Jacobsen (foto)

Avgiften var i utgangspunktet midlertidig, og skal utfases. At den ikke ble fjernet via statsbudsjettet ble et stort samtaleemne i Vandrehallen fredag.

– Ved fremleggelsen av budsjettet for 2023 la vi vekt på at ekstra arbeidsgiveravgift var et situasjonstilpasset og midlertidig tiltak i en krevende tid. Vi har sagt at den skal fases ut, og starter nå arbeidet med å heve innslagspunktet til 850.000 kroner, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Nytt innslagspunkt er om lag 60.000 kroner høyere enn om innslagspunktet kun ble justert opp med forventet lønnsvekst, til om lag 790.000 kroner.

Den økte beløpsgrensen på 850.000 kroner innebærer at færre arbeidstakere vil bli omfattet av den ekstra avgiften.

– Svært uheldig

NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid, mener den er uheldig.

– At det gjøres en liten endring nå, hjelper ikke. Den økte arbeidsgiveravgiften bør avvikles allerede nå. Det kommer til å bli en stor diskusjon om det i Stortinget, sier Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.

Han mener det er mange grunner til det.

– Denne avgiften fører ikke til den omfordelingen man ønsker. Tvert imot fører den til at mange av de kompetansearbeidsplassene vi trenger til det grønne skiftet blir skattet høyere. Du skattlegger den arbeidskraften som skal sikre det grønne skiftet, mener Almlid.

Han mener det er en samstemt holdning til dette.

– Jeg har ikke hørt noen som forsvarer dette, poengterer han.

– Det vi må tilbake til, er en lik arbeidsgiveravgift for alle. Det tror jeg er mulig at Stortinget sørger for.

Almlid mener også, i likhet med LO, at denne avgiften griper inn i lønnsoppgjøret.

– Den type tilnærming kan redusere muligheten til å gi en lønnsøkning, fordi det reduserer lønnsomheten, mener Almlid.

– Uheldig avgift

Også LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skulle sett at den ble fjernet.

– Det er starten på en nedtrappingsplan. Det understreker det regjeringen sa i fjor, at det er en situasjonsbestemt avgift. Så forventer vi at den blir fjernet, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

– Det er en uheldig avgift. Den griper også inn i det vi forhandler om i lønnsoppgjøret. På samme måte som et lavlønnstillegg også spiser av ramma, spiser et kostnadstillegg av ramma det forhandles om. Og dessuten bidrar det til å øke prisveksten i Norge, mener Bjørnstad.

– Rammer arbeidslivet

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er enig med både Bjørn stad og Almlid.

– Når den ekstra avgiften ble innført i fjor, ble det varslet at den var midlertidig. Å øke innslagspunktet med 100.000 kroner er en veldig sakte og forsiktig måte å fase det ut på. Den rammer arbeidslivet. Og folk med kompetanse som arbeidslivet trenger. Så vi er ikke fornøyd med den.

Administrerende direktør i Virke, Bernt Apeland mener regjeringen inviterer næringslivet til dugnad uten å delta selv, eller i det minste stille med redskaper.

– På den ene siden ber regjeringen næringslivet om hjelp til å realisere politiske mål, slik som grønn omstilling, økt sysselsetting, kompetanseheving i arbeidslivet og teknologisk utvikling. På den andre siden viderefører den økte kostnader for virksomhetene, og bidrar i liten grad til å senke risikoen tilknyttet omstilling og innovasjon, sier Apeland.

SV er mot

Motstanderne av økt arbeidsgiveravgift for høye lønninger kan sette sin lit til SV, som skal forhandle med regjeringspartiene før det endelige statsbudsjettet vedtas.

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, menet dette er en uklok skatt som bremser omstillingen i Norge.

– For oss er det ikke et poeng å skattlegge arbeidsplasser, sier hun til FriFagbevegelse.

– Vi vil ha en omfordelende skattepolitikk. Vi vil øke formuesskatten og inntektsskatten på de høyeste inntektene. Vi vil innføre en høyere finansskatt. Vi vil få ned forskjellene i Norge. Den økte arbeidsgiveravgiften for høyere inntekter får ikke ned forskjellene i landet. Det er en uklok politikk i en tid hvor vi vil ha alle ut i arbeid, sier Kari Elisabeth Kaski.