JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Alderspensjonen kan repareres og gjenreises som en solidarisk pensjon, skriver Ebba Wergeland.

Alderspensjonen kan repareres og gjenreises som en solidarisk pensjon, skriver Ebba Wergeland.

Jan-Erik Østlie

Kronikk

«En annen pensjon er mulig - og nødvendig»

Kan pensjonsreformen bli «sosialt bærekraftig» når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder?
07.09.2022
11:21
07.09.2022 12:47
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Utvalget som har vurdert pensjonsreformen, har sagt sitt. De frykter for oppslutningen i befolkningen, den «sosiale bærekraften», når minsteytelsene er under EUs fattigdomsgrense og uføre får mye dårligere pensjon enn arbeidsføre.

Men de dårlige pensjonene er ikke noe arbeidsuhell. Dersom en lojalt skal følge den nye arbeidslinja – eller mistillitslinja - som preger norsk sosialpolitikk siden 90-tallet, må uføre og minstepensjonister få dårlige pensjoner. Teorien bak arbeidslinja er at folk flest er arbeidsuvillige, de vil heller gå på trygd. Hvis man gjør de dårligste pensjonene bedre vil det svekke eldres arbeidsmotivasjon. Og hvis uføretrygdede får samme pensjon som arbeidsføre, slik de fikk med den gamle alderspensjonen, vil flere søke uføretrygd for å slippe unna arbeidsmarkedet.

De som forberedte fattiglovene i Skottland i 1843, tenkte likedan. Stønaden til dem som ikke hadde arbeid måtte være lavest mulig, så ingen ble fristet til å gå arbeidsløse: «De arbeidende klasser er fullt ut i stand til å forsørge seg og sine godt, men om de gjør det, avhenger av moralen.» (Poor Law Enquiry). I dag sier vi ikke moral, men motivasjon. Lave pensjoner til dem som går av for tidlig, skal motivere dem til å stå lenger. Men viljen til å styre ved å straffe, lever videre i pensjonsreformen.  

Pensjonsutvalget har hatt en vanskelig oppgave. De må være lojale mot arbeidslinja, og samtidig foreslå grep som kan styrke reformens sosiale bærekraft. De foreslår høyere pensjonsalder og forutsetter da at folk flest kan jobbe lenge nok til å få en akseptabel pensjon. Norge har allerede en av de høyeste pensjonsaldrene i EU/EØS. Nå skal den skyves oppover. Dagens 30-åringer må forberede seg på en pensjonsalder rundt 70 år. Hvor mange vil kunne jobbe så lenge, og vil arbeidslivet ha dem?

Arbeidslinjas økonomiske pisk og gulrot, i pensjonsreformen kalt «arbeidsinsentiver», virker først og fremst på dem som har dårlig råd. Rundt 1990 fulgte svenskene arbeidslinja da de kuttet sykelønna og innførte karensdager. Fraværet gikk ned. De som hadde dårlig råd, la om atferden. De gikk på jobb når de burde vært hjemme, og tok ut ferie i stedet for sykedager når de ble syke. De som hadde bedre råd, tålte noen sykedager uten lønn, og fortsatte som før.

Slik har også pensjonsreformen virket. De som først og fremst «jobber mer og lenger», er ansatte i privat sektor som tidligere kunne gå av med AFP ved 62 år uten å få dårligere alderspensjon ved 67 år. Den gamle AFP-ordningen brøt med arbeidslinja, og måtte vekk. Privat sektor mistet den da pensjonsreformen ble innført. Offentlig sektor kjempet for å beholde den, men fra 1963-kullet er det slutt der også. Etter at denne muligheten til tidligpensjon ble borte, får de som gir seg mellom 62 og 67 år en kraftig redusert årlig pensjon.

Den gamle førtidspensjonen ble erstattet med en livsvarig tilleggspensjon som er størst for dem som står lengst. Mange gir denne nye tilleggspensjonen æren for at yrkesdeltakingen økte. Men det er mer sannsynlig at det skyldtes tapet av førtidspensjonen og frykten for en elendig årlig pensjon. De fleste jobbet nok videre fordi de måtte.

Pensjonsreformen ble lansert som en sparereform som fordelte byrdene rettferdig. Hvert nytt årskull fikk litt mindre årlig pensjon enn kullet før dem, men alle kunne oppveie kuttene ved å jobbe litt lenger enn årskullet foran. Det var viktig at «alle ble med». Slik er vi også blitt fortalt at reformen har virket. Men dette stemmer ikke med studiene som utvalget viser til. Pisken og gulroten i reformen virker først og fremst på dem som står i fare for å få lave pensjoner.

En studie sammelikner årskull som ble 62 år før og etter reformen (Aakvik 2020). Ifølge Pensjonsutvalget var det her «ingen tendens til at arbeidstakerne med dårligst helse i mindre grad økte sitt arbeidstilbud, enn de arbeidstakerne med best helse» (s.151). Men i artikkelen står det faktisk at de med dårligst helse økte arbeidstilbudet mer enn de med best helse. Forskerne så bare på kortidseffekter (inntil to år) og tok forbehold om at økt yrkesdeltaking kunne komme til å virke negativt på helsa. Studier fra land med lavere pensjonsalder enn i Norge bekrefter at tidlig avgang kan gi betydelige helsegevinster.

Andre undersøkelser som utvalget viser til, sier at økningen i yrkesdeltakelse er større i yrker med lav forventet levealder, enn i yrker med høy levealder. Den er også større for dem som bare har grunnskole enn for dem med høyere utdanning. Begge disse gruppene har ofte krevende arbeidsvilkår, og særlig kvinnene har lav lønn. Det er her vi typisk finner «sliterne». De kan ha et langt yrkesliv bak seg når de fyller 60, men det gir ikke bedre pensjon. Sannsynligvis skyldes den økte yrkesdeltakelsen i disse gruppene oftest økonomisk tvang, akkurat som i gruppen med dårlig helse.

Pensjonsutvalget innser at oppslutningen om pensjonsreformen avhenger av at de fleste kan stå i arbeid lenge nok til å få «akseptable pensjonsnivåer». Utvalget går ganske lett over det avgjørende spørsmålet om hvor mange flere arbeidsføre år det blir når levealderen øker. Det er sannsynlig at det vil variere mye, blant annet med helsetilstand, yrke og klassetilhørighet. Utvalget lener seg tungt på en befolkningsstudie fra Nord-Trøndelag som ser på endringer i 70-åringers funksjonsnivå over en periode på 25 år: «Den økte levealderen blant 70-åringer i Norge i perioden 1995-2017 ga om lag like stor økning i antall funksjonsfriske år jf. Storeng m.fl. (2021).

Men utvalget misforstår studien fra Nord-Trøndelag. Den sier ikke noe om eldres arbeidsførhet. Begrepet «funksjonsfrisk» er oversatt fra «disability free» i den engelske artikkelen. 70-åringene blir regnet som «disability free» hvis de svarer at de kan spise, kle og vaske seg selv, og dessuten betale regninger og gå på handletur. Forskerne har konkludert forsiktig: «Funnene kan kanskje generaliseres til den friskere delen av den eldre norske befolkningen.» (Min oversettelse)..

Arbeidsførhet avhenger både av helse og arbeidsvilkår. Da pensjonsutvalgets leder, Kristin Skogen Lund, var NHO-direktør, presenterte hun «arbeidslivet jernlov»: Ingen bedrift kan i lengden ha noen ansatte som ikke forsvarer lønnen sin. Utvalget drøfter på fem av utredningens 300 sider hva som kan få arbeidsgivere til beholde og ansette eldre. Forslagene deres gir ikke noe realistisk håp om et mer eldrevennlig arbeidsliv. Uten motmakt, vil arbeidslivets jernlov fortsette å støte ut alle som ikke er produktive nok.

Hele pensjonsreformen hviler på forutsetningen om at de fleste eldre kan jobbe mye lenger. Men pensjonsutvalgets utredning bærer ufrivillig bud om at forutsetningen ikke holder. Hvis dagens pensjonssystem blir ført videre, eventuelt også med høyere prensjonsalder, vil presset for å «jobbe lenger» bare bli verre for de mange som ligger an til en pensjon nær fattigdomsgrensen.

Løsningen for «sliterne» som for andre, er en annen alderspensjon, bygd på folketrygdens prinsipper om økonomisk rettferdighet, utjevning og hjelp til selvhjelp. Heldigvis er ikke pensjonsreformen hugget i stein.

Alderspensjonen kan repareres og gjenreises som en solidarisk pensjon. I rapporten som fagforeningsnettverket «Pensjon for alle» nettopp har lagt ut, står det mye om hva som kan gjøres

Aktuelt: Gudrun vil endre hele pensjonsreformen

Debatt: «Det er arbeidslivet som må endres – ikke pensjonsalderen»

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.09.2022
11:21
07.09.2022 12:47



Mest lest

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Simen Aker Grimsrud

60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Martin Guttormsen Slørdal

Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve

Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).

Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).

Anita Arntzen

Dette yrket har Norges høyeste sykefravær

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Aslak Bodahl

Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Colourbox

Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra

Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.

Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.

Anita Arntzen

I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.

Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.

Leif Martin Kirknes

Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

Leif Martin Kirknes

200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Spørsmål og svar

Det kan absolutt tenkes at du er blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling, skriver LO-advokaten.

Det kan absolutt tenkes at du er blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling, skriver LO-advokaten.

Frøydis Falch Urbye

Jeg varslet om leder. Nå får jeg de dårligste vaktene. Hva gjør jeg?