JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Alderspensjonen kan repareres og gjenreises som en solidarisk pensjon, skriver Ebba Wergeland.

Alderspensjonen kan repareres og gjenreises som en solidarisk pensjon, skriver Ebba Wergeland.

Jan-Erik Østlie

Kronikk

«En annen pensjon er mulig - og nødvendig»

Kan pensjonsreformen bli «sosialt bærekraftig» når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder?
07.09.2022
11:21
07.09.2022 12:47
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Utvalget som har vurdert pensjonsreformen, har sagt sitt. De frykter for oppslutningen i befolkningen, den «sosiale bærekraften», når minsteytelsene er under EUs fattigdomsgrense og uføre får mye dårligere pensjon enn arbeidsføre.

Men de dårlige pensjonene er ikke noe arbeidsuhell. Dersom en lojalt skal følge den nye arbeidslinja – eller mistillitslinja - som preger norsk sosialpolitikk siden 90-tallet, må uføre og minstepensjonister få dårlige pensjoner. Teorien bak arbeidslinja er at folk flest er arbeidsuvillige, de vil heller gå på trygd. Hvis man gjør de dårligste pensjonene bedre vil det svekke eldres arbeidsmotivasjon. Og hvis uføretrygdede får samme pensjon som arbeidsføre, slik de fikk med den gamle alderspensjonen, vil flere søke uføretrygd for å slippe unna arbeidsmarkedet.

De som forberedte fattiglovene i Skottland i 1843, tenkte likedan. Stønaden til dem som ikke hadde arbeid måtte være lavest mulig, så ingen ble fristet til å gå arbeidsløse: «De arbeidende klasser er fullt ut i stand til å forsørge seg og sine godt, men om de gjør det, avhenger av moralen.» (Poor Law Enquiry). I dag sier vi ikke moral, men motivasjon. Lave pensjoner til dem som går av for tidlig, skal motivere dem til å stå lenger. Men viljen til å styre ved å straffe, lever videre i pensjonsreformen.  

Pensjonsutvalget har hatt en vanskelig oppgave. De må være lojale mot arbeidslinja, og samtidig foreslå grep som kan styrke reformens sosiale bærekraft. De foreslår høyere pensjonsalder og forutsetter da at folk flest kan jobbe lenge nok til å få en akseptabel pensjon. Norge har allerede en av de høyeste pensjonsaldrene i EU/EØS. Nå skal den skyves oppover. Dagens 30-åringer må forberede seg på en pensjonsalder rundt 70 år. Hvor mange vil kunne jobbe så lenge, og vil arbeidslivet ha dem?

Arbeidslinjas økonomiske pisk og gulrot, i pensjonsreformen kalt «arbeidsinsentiver», virker først og fremst på dem som har dårlig råd. Rundt 1990 fulgte svenskene arbeidslinja da de kuttet sykelønna og innførte karensdager. Fraværet gikk ned. De som hadde dårlig råd, la om atferden. De gikk på jobb når de burde vært hjemme, og tok ut ferie i stedet for sykedager når de ble syke. De som hadde bedre råd, tålte noen sykedager uten lønn, og fortsatte som før.

Slik har også pensjonsreformen virket. De som først og fremst «jobber mer og lenger», er ansatte i privat sektor som tidligere kunne gå av med AFP ved 62 år uten å få dårligere alderspensjon ved 67 år. Den gamle AFP-ordningen brøt med arbeidslinja, og måtte vekk. Privat sektor mistet den da pensjonsreformen ble innført. Offentlig sektor kjempet for å beholde den, men fra 1963-kullet er det slutt der også. Etter at denne muligheten til tidligpensjon ble borte, får de som gir seg mellom 62 og 67 år en kraftig redusert årlig pensjon.

Den gamle førtidspensjonen ble erstattet med en livsvarig tilleggspensjon som er størst for dem som står lengst. Mange gir denne nye tilleggspensjonen æren for at yrkesdeltakingen økte. Men det er mer sannsynlig at det skyldtes tapet av førtidspensjonen og frykten for en elendig årlig pensjon. De fleste jobbet nok videre fordi de måtte.

Pensjonsreformen ble lansert som en sparereform som fordelte byrdene rettferdig. Hvert nytt årskull fikk litt mindre årlig pensjon enn kullet før dem, men alle kunne oppveie kuttene ved å jobbe litt lenger enn årskullet foran. Det var viktig at «alle ble med». Slik er vi også blitt fortalt at reformen har virket. Men dette stemmer ikke med studiene som utvalget viser til. Pisken og gulroten i reformen virker først og fremst på dem som står i fare for å få lave pensjoner.

En studie sammelikner årskull som ble 62 år før og etter reformen (Aakvik 2020). Ifølge Pensjonsutvalget var det her «ingen tendens til at arbeidstakerne med dårligst helse i mindre grad økte sitt arbeidstilbud, enn de arbeidstakerne med best helse» (s.151). Men i artikkelen står det faktisk at de med dårligst helse økte arbeidstilbudet mer enn de med best helse. Forskerne så bare på kortidseffekter (inntil to år) og tok forbehold om at økt yrkesdeltaking kunne komme til å virke negativt på helsa. Studier fra land med lavere pensjonsalder enn i Norge bekrefter at tidlig avgang kan gi betydelige helsegevinster.

Andre undersøkelser som utvalget viser til, sier at økningen i yrkesdeltakelse er større i yrker med lav forventet levealder, enn i yrker med høy levealder. Den er også større for dem som bare har grunnskole enn for dem med høyere utdanning. Begge disse gruppene har ofte krevende arbeidsvilkår, og særlig kvinnene har lav lønn. Det er her vi typisk finner «sliterne». De kan ha et langt yrkesliv bak seg når de fyller 60, men det gir ikke bedre pensjon. Sannsynligvis skyldes den økte yrkesdeltakelsen i disse gruppene oftest økonomisk tvang, akkurat som i gruppen med dårlig helse.

Pensjonsutvalget innser at oppslutningen om pensjonsreformen avhenger av at de fleste kan stå i arbeid lenge nok til å få «akseptable pensjonsnivåer». Utvalget går ganske lett over det avgjørende spørsmålet om hvor mange flere arbeidsføre år det blir når levealderen øker. Det er sannsynlig at det vil variere mye, blant annet med helsetilstand, yrke og klassetilhørighet. Utvalget lener seg tungt på en befolkningsstudie fra Nord-Trøndelag som ser på endringer i 70-åringers funksjonsnivå over en periode på 25 år: «Den økte levealderen blant 70-åringer i Norge i perioden 1995-2017 ga om lag like stor økning i antall funksjonsfriske år jf. Storeng m.fl. (2021).

Men utvalget misforstår studien fra Nord-Trøndelag. Den sier ikke noe om eldres arbeidsførhet. Begrepet «funksjonsfrisk» er oversatt fra «disability free» i den engelske artikkelen. 70-åringene blir regnet som «disability free» hvis de svarer at de kan spise, kle og vaske seg selv, og dessuten betale regninger og gå på handletur. Forskerne har konkludert forsiktig: «Funnene kan kanskje generaliseres til den friskere delen av den eldre norske befolkningen.» (Min oversettelse)..

Arbeidsførhet avhenger både av helse og arbeidsvilkår. Da pensjonsutvalgets leder, Kristin Skogen Lund, var NHO-direktør, presenterte hun «arbeidslivet jernlov»: Ingen bedrift kan i lengden ha noen ansatte som ikke forsvarer lønnen sin. Utvalget drøfter på fem av utredningens 300 sider hva som kan få arbeidsgivere til beholde og ansette eldre. Forslagene deres gir ikke noe realistisk håp om et mer eldrevennlig arbeidsliv. Uten motmakt, vil arbeidslivets jernlov fortsette å støte ut alle som ikke er produktive nok.

Hele pensjonsreformen hviler på forutsetningen om at de fleste eldre kan jobbe mye lenger. Men pensjonsutvalgets utredning bærer ufrivillig bud om at forutsetningen ikke holder. Hvis dagens pensjonssystem blir ført videre, eventuelt også med høyere prensjonsalder, vil presset for å «jobbe lenger» bare bli verre for de mange som ligger an til en pensjon nær fattigdomsgrensen.

Løsningen for «sliterne» som for andre, er en annen alderspensjon, bygd på folketrygdens prinsipper om økonomisk rettferdighet, utjevning og hjelp til selvhjelp. Heldigvis er ikke pensjonsreformen hugget i stein.

Alderspensjonen kan repareres og gjenreises som en solidarisk pensjon. I rapporten som fagforeningsnettverket «Pensjon for alle» nettopp har lagt ut, står det mye om hva som kan gjøres

Aktuelt: Gudrun vil endre hele pensjonsreformen

Debatt: «Det er arbeidslivet som må endres – ikke pensjonsalderen»

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.09.2022
11:21
07.09.2022 12:47



Mest lest

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

Charles Blålid har i fire år vært uenig med Statens pensjonskasse om pensjonsnivået sitt. Nå har han vunnet fram i Trygderetten.

Charles Blålid har i fire år vært uenig med Statens pensjonskasse om pensjonsnivået sitt. Nå har han vunnet fram i Trygderetten.

Torgrim Halvari/NOF

Charles vant i retten. Nå øker pensjonen med flere tusen

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

UTMELDT: Tidligere forbundssekretær Arne Drabløs i NJF registrerer at mange av kollegaene i jernbanesektoren har meldt seg ut av Arbeiderpartiet, i likhet med ham selv.

UTMELDT: Tidligere forbundssekretær Arne Drabløs i NJF registrerer at mange av kollegaene i jernbanesektoren har meldt seg ut av Arbeiderpartiet, i likhet med ham selv.

Nina Hanssen

Hundrevis av jernbanefolk forlater Ap: – Dette bør bekymre Støre

Ida Bing

Ann-Karina synes uføre burde betale halv skatt

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

GIR SEG: Etter å ha vært med siden starten i 2014, gir milliardæren Trond Mohn seg som bidragsyter for Tankesmien Agenda.

GIR SEG: Etter å ha vært med siden starten i 2014, gir milliardæren Trond Mohn seg som bidragsyter for Tankesmien Agenda.

Marit Hommedal / NTB

Mohn takker for seg i Tankesmien Agenda

TILLITSVALGT REAGERER: Lene Elin Hjelmeseth er stolt over hvordan sjefen hennes i Brilleland svarte på brevet fra lederen av Norsk Folkeparti.

TILLITSVALGT REAGERER: Lene Elin Hjelmeseth er stolt over hvordan sjefen hennes i Brilleland svarte på brevet fra lederen av Norsk Folkeparti.

privat

Lene Elin ble stolt da sjefen slo tilbake mot hijab-hatet

Debatt

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Jan-Erik Østlie

«Forstår Vedum den norske modellen?»

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Hanna Skotheim

Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Ole Martin Wold

– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»

OPPGITT: Hovedtillitsvalgt Daniel Sjåfjell i Forsvarsbygg mener de ansatte i Bodø har måttet gjennomgå en unødvendig påkjenning med de avlyste oppsigelsene.

OPPGITT: Hovedtillitsvalgt Daniel Sjåfjell i Forsvarsbygg mener de ansatte i Bodø har måttet gjennomgå en unødvendig påkjenning med de avlyste oppsigelsene.

Guro Gulstuen Nordhagen

Avverget oppsigelser på flyplass, inntil videre: – En usikkerhet ansatte må leve med

Nestleder i LO, Steinar Krogstad (t.v.) og hovedtillitsvalgt hos Hent, Johan Henry Eide i regjeringskvartalet hvor entrepenørselskapet Hent har arbeid.

Nestleder i LO, Steinar Krogstad (t.v.) og hovedtillitsvalgt hos Hent, Johan Henry Eide i regjeringskvartalet hvor entrepenørselskapet Hent har arbeid.

Jan-Erik Østlie

Tillitsvalgt Johan Henry jubler: Arbeidsgiveren har begynt å ansette i stedet for å leie inn

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»