Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) måtte stå skolerett og forsvare seg om inflasjonen under onsdagens spørretime i Stortinget.

Opposisjonen satte lite pris på finansministerens ulne budskap. Kiwi-butikkenes prislås må være en fattig trøst.

Statsbudsjettet for 2023 har i praksis gått ut på dato, bare kort tid etter at Stortinget la siste hånd på verket rett før jul.

Årsaken er det faktum at regjeringen bommer kraftig på anslagene for årets prisvekst.

Da finansministeren la fram statsbudsjettet 6. oktober, visste han at prisene kommer til å øke mye mer enn de 2,8 prosentene som regjeringen la til grunn.

Prissignalene fra Statistisk sentralbyrå og andre økonomiske miljøer ble overhørt.

De ferskeste anslagene fra SSB antyder en prisvekst på 4,9 prosent. Dermed blir statsbudsjettet enda strammere enn det som var meningen.

Vedum lover at feilen skal rettes opp i mai, men han varsler foreløpig ikke noen nye tall for forventet inflasjon. I mellomtiden må offentlige etater og virksomheter bruke sunt bondevett.

Fredag krøp finansministeren til korset og sendte ut en pressemelding for å berolige oss alle.

Der varslet han at statsbudsjettet blir kraftig endret når det skal revideres i mai-juni. Da kommer det ny pris- og lønnsjustering. Beskjeden er at utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet blir om lag som forutsatt.

I et svar til Høyres Helge Orten svarte finansministeren onsdag at aktivitetsnivået som de folkevalgte før jul la opp til, skal holdes. «Verken mer eller mindre», poengterte Vedum.

Han ville imidlertid ikke svare på om hvordan budsjettsmellen skal dekkes inn. Dette kan skje ved å øke bruken av oljepenger eller øke skatter og avgifter.

Regjeringen vil mest sannsynlig hente noen ekstra milliarder i Oljefondet.

En fersk anbefaling fra regjeringens eget ekspertutvalg for finanspolitiske analyser peker klart i den retningen. Her ligger det samtidig en mild kritikk av regjeringen.

Utvalget, som ledes av økonomiprofessor Steinar Holden, mener at «hensynet til at finanspolitikken skal bidra til å få ned inflasjonen, tillegges for stor vekt i argumentasjonen».

I klartekst betyr dette at 2023-budsjettet gjerne kunne ha vært noe mindre stramt.

Vedum & co har overdrevet faren for ekstra at renta skal sprette mer i været enn det som sunt er. Ekspertutvalget sier riktignok at økt oljepengebruk ville ha gitt høyere rente, men Holden poengterer at renteøkningene så langt «ikke synes å skape betydelige negative virkninger i økonomien».

Ekspertutvalget gir Vedum halmstrået han trenger.

Budsjettet kan justeres opp i tråd med inflasjonen uten at det gir økt press på renta. Men det er fortsatt vanskelig å forstå hvorfor regjeringen er så til de grader på etterskudd.

Finansministeren burde tatt prissignalene allerede i august og snudd skuta i tide til innspurten i budsjettforhandlingene med SV.

I stedet blir det et halvt år ekstra med selvplaging.

Velgerne setter forståelig nok lite pris på det de observerer.