Kristian Skard

Selv om Dagsavisen og FriFagbevegelses partibarometer for januar gir et borgerlig flertall, kan det likevel se dårlig ut for en borgerlig regjering.

Borgerlig samarbeid har stort sett gått dårlig de gangene Frp har vært størst på blå side.

Høyres Ine Eriksen Søreide tenker neppe så mye på borgerlig samarbeid akkurat nå. Høyre har i grunnen nok med seg selv.

Men om tre uker, etter at det ekstraordinære Høyre-landsmøtet har valgt Søreide til ny partileder, blir nok forholdet til Frp og Sylvi Listhaug en av de vanskeligste og viktigste oppgavene for Ine Eriksen Søreide.

Meningsmålingen fra Opinion kan leses som en stor oppside for høyresiden i norsk politikk og tilsvarende nedtur for venstresiden. Det er knapt, men det er borgerlig flertall – og det er fjerde måned på rad med borgerlig flertall.

Det er fremgangen til Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet som sørger for flertallet med en økning to prosentpoeng og en oppslutning på 27,2 prosent. Det er det beste partiet har oppnådd på Opinions målinger siden 2009.

Høyre får omtrent samme oppslutning som i desember med 18 prosent. Selv om dette er betydelig over valgresultatet til Høyre på 14,6, er det ikke i nærheten av den oppslutningen Høyre har ambisjoner om.

Dersom et stortingsvalg hadde gitt dette resultatet, er det likevel ikke sikkert at det hadde gitt en blå regjering, med Sylvi Listhaug eller Ine Eriksen Søreide som statsminister.

Flertallet er avhengig av KrF og Venstre som begge får to mandater. Særlig holdningen i Venstre til Frp, ville gjort et slikt alternativ vanskelig.

Og det ikke første gangen et stort Frp skaper problemer på borgerlig side. De gangene Frp har vært større enn Høyre, har det heller aldri ført til noe regjeringsprosjekt.

Erna Solberg satt som partileder gjennom seks stortingsvalg. Ved tre av dem, ble hun slått av Frp. Siv Jensen som leder i Frp, sørget for større oppslutning enn Høyre både i 2005 og i 2009. På samme måte klarte Sylvi Listhaug det ved sist stortingsvalg i 2025.

Da Erna Solberg lyktes i å bringe Høyre tilbake i regjeringskontorene som det ledende partiet i 2013, var det etter et systematisk arbeid over lang tid for å bedre forholdet mellom de ulike borgerlige partiene. Samarbeidet holdt lenge, helt til Frp gikk ut av regjering i protest i 2020.

Noe av begrunnelsen til Frp for å gå ut, var at Venstre og KrF hadde fått for stort gjennomslag på bekostning av Frp – og at Høyre hadde tillatt dette. Siden da har det borgerlige samarbeidet vært satt tilbake.

Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide er helt nødt til å forsøke å gjenskape grunnlaget for et godt borgerlig samarbeid. Men det blir ikke lett når Fremskrittspartiet er så mye større.

Høyres 18 prosent mot Frps 27,2 prosent på denne målingen, tyder på at det kan ta lang tid før Høyre eventuelt kan overta som det største partiet. Skjer det, vil Ine Eriksen Søreide ha et helt annet utgangspunkt for å forsøke å bygge et godt borgerlig lag.

Ser vi på Ernas Solbergs historikk som partileder, er det på ingen måte sikkert at Høyre igjen kommer til å bli det største borgerlige partiet.

At Frp er størst, kan fort bli normalen i norsk politikk. Og på denne målingen er ikke Frp bare størst på borgerlig side, men også totalt sett det største partiet.

Arbeiderpartiets oppslutning har falt med to prosentpoeng til 23,2 prosent. Dette ville vært et svakt resultat dersom det var valg. Og det er bekymringsverdig at ikke Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre ser ut til å hente ut mer oppslutning.

Den uroligheten vi opplever internasjonalt og som også rammer oss, skulle normalt sett fått velgerne i større grad til å flokke seg rundt sittende regjering. Det skjer ikke nå.