Linnea Skare Oskarsen, Dagsavisen

Dersom det ble holdt ny norsk EU-avstemning i Norge i morgen, ville halvparten stemt nei.

Motstanden er størst blant de yngste, mens de eldste vil inn i den Europeiske union.

Det viser en fersk måling fra Opinion gjort på oppdrag for Dagsavisen og FriFagbevegelse.

– Det er viktig at vi diskuterer de ulike problemstillingene og har en ærlig debatt om hva EU-spørsmålet betyr både i forhold til arbeidsplasser langs kysten i nord, investeringsvillighet i virksomheter i Norge og hvordan vi er med på å sørge for et så sterkt Europa som overhodet mulig.

Det sier Trine Lise Sundnes (Ap) som leder ja, til EU-organisasjonen, Europabevegelsen.

– Usikker på straffetoll

Hver tredje spurte (35 prosent) ville stemt ja til norsk EU-medlemskap dersom avstemningen ble avholdt i morgen, ifølge målingen. 

Det er en liten økning fra VG og Aftenpostens målinger før jul som viste at 33 prosent av de spurte ønsket medlemskap og 27 prosent i Nationens måling fra november i fjor, men overordnet er splittelsen tilknyttet EU-spørsmålet stabilt.

 – Det er stabilt, så det er tydelig at denne splittelsen er en grunnleggende holdning i Norge. Så må det sies at de fleste intervjuene ble gjort før helgen, så vi vet ikke om Trumps eventuelle straffetoll vil ha en innvirkning. I fjor, da Trump annonserte de økte tollsatsene til Europa, så vi tendenser som vitnet om at befolkningen ville nærme seg EU. 

Det sier rådgiver i Opinion AS, Maria Rosness.

Sundnes mener hun ser bevegelse:

– Jeg ser en bevegelse her. Hvordan det kommer til å utvikle seg de kommende ukene, vil gi et tydeligere bilde, sier hun.

Flere vil ha EU-diskusjon

En svært spent verdenssituasjon, der den amerikanske presidenten Donald Trump ønsker å kjøpe Grønland og vil innføre straffetoll mot landene som sier nei, har fått flere norske politikere til å snakke høyere om EU. 

I Dagsavisen forrige uke gikk Venstre-leder Guri Melby ut og mente at tiden var overmoden for en ny, bred EU-debatt i Norge. 

I Politisk kvarter mandag åpnet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) også for en ny EU-diskusjon:

– I så dramatiske tider må vi ha en åpen og fordomsfri diskusjon om hele dette forholdet til EU, sa han. 

Begge to mener USAs press mot europeiske allierte tvinger fram en bredere samtale om Norges forhold til EU. 

Det mener altså ikke flertallet av de spurte i undersøkelsen i alle aldersgrupper unntatt én. 

De yngste er tydeligst i sin dom. Og motstanden mot EU har økt blant de under 30 siden i fjor, hvis man sammenligner med Dagsavisen og Fri Fagbevegelses måling i februar 2025.

Under 30 år: 59 prosent sier nei, 26 prosent sier ja (15 prosent er usikre)

30–39 år: 52 prosent sier nei, 33 prosent sier ja (15 prosent er usikre)

40–49 år: 53 prosent sier nei, 27 prosent sier ja (20 prosent er usikre)

50–59 år: 51 prosent sier nei, 34 prosent sier ja (16 prosent er usikre)

– I februar i fjor var det flere unge enn eldre som ikke visste om de ville stemt for eller mot EU-medlemskap. Nå ser vi på en annen side at det er like mange unge som eldre som sier at de ikke vet. Det kan tyde på at flere unge har tatt stilling til medlemskap i løpet av det siste året, sier Rosness og legger til:

– Selv om verdenssituasjonen er urolig og uforutsigbar, har vi ikke hatt en ordentlig EU-debatt i Norge siden folkeavstemningen i 1994. Unge danner meningene sine ut ifra situasjonen vi står i her og nå, og så lenge det ikke pågår en reell politisk debatt om medlemskap, er det naturlig at flere unge faller ned på nei-siden. Videre vet vi at flere unge går til Frp, som er et tydelig nei-parti. Da er det naturlig å forvente at deres velgere også vil følge denne holdningen.

Det er kun de spurte over 60 år som er for et norsk EU-medlemskap. 

Målingen viser at 45 prosent ville stemt ja til EU i morgen, 40 prosent ville stemt nei og 15 prosent er usikre. 

Flere kvinner enn menn vil inn i EU, men omtrent like mange sier nei. I underkant av hver femte spurte (16 prosent) opplyser om at de ikke vet hva de hadde stemt. 

Ap og Høyre splittet

Arbeiderpartiets (Ap) og Høyres (H) velgere er splittet i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. 

53 prosent av de spurte, som opplyser om at de stemmer Ap, vil inn i EU. 30 prosent vil ikke. 

Blant Høyre-velgerne er splittelsen større: 55 prosent sier de vil inn i EU, mot 37 prosent som ikke vil. 

Sammenlignet med Dagsavisen og FriFagbevegelses meningsmåling i februar i fjor, er det en liten økning blant ja-velgerne i begge partier. Henholdsvis 47 prosent (Ap) og 53 prosent (H).

Førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk i Bergen, Fay Farstad, sier at splittelsen ikke er overraskende:

– Jeg tenker at de dynamikkene er som forventet, og at en liten økning i støtte til EU, tatt sikkerhetssituasjonen, fokus på samarbeid og at Norge havnet på utsiden av EUs tollmur på jernlegeringer, var å forvente.

At det er litt større splittelse blant de spurte Høyre-velgerne, tror Farstad kan handle om større fokus på proteksjonisme: 

– Selv om Høyre er et uttalt EU-vennlig parti, vet vi at Høyre har flere velgere som fort kan vippe over til FrP, og at FrPs velgere gjerne er mer innovervendte. Likeledes kan man tenke seg at flere høyrevelgere enn arbeiderpartivelgere tenker litt «Norge først» i en kontekst hvor energispørsmål, energikrise og høy inflasjon har stått høyt på agendaen etter Russlands invasjon av Ukraina, og hvor EU har blitt mer proteksjonistisk.