JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Menn er ikke mer verdt enn kvinner, skriver Helle Cecilie Palmer. (Illustrasjonsfoto)

Menn er ikke mer verdt enn kvinner, skriver Helle Cecilie Palmer. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Debatt

Er det mulig å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn?

Årets nobelprisvinner i økonomi sitter på løsningen.
16.10.2023
15:55
24.10.2023 09:30
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Den amerikanske forskeren Claudia Goldin er årets vinner av nobelprisen i økonomi.

Goldin får prisen for sitt arbeid gjennom flere tiår med å undersøke kvinners deltakelse i arbeidslivet og, blant annet, hvorfor kvinner tjener dårligere enn menn.

Gjennom sin forskning fant Goldin ut at kvinners sysselsettingsgrad ikke nødvendigvis øker i takt med økonomisk vekst, slik en skulle tro. Kvinners muligheter for deltakelse i arbeidslivet varierer med andre endringer i samfunnet – og samfunnets og kvinnenes egne forventninger. For eksempel økte sysselsettingen da flere fikk muligheter til å ta utdanning, og da p-pillen ble introdusert.

Goldin oppdaget også at det å få barn har en negativ innvirkning på kvinners lønnsutvikling. I høyinntekstland forklarer dette fenomenet nesten hele lønnsgapet mellom menn og kvinner.

Fortsatt får menn og kvinner altså ikke lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi. Heller ikke i Norge, et av verdens mest likestilte land. Og selv om utviklingen går riktig vei, går det sakte. Ifølge FO vil det ta femti år før målet om likelønn er oppnådd, hvis vi ikke får opp farten.

Om en måned markeres likelønnsdagen. Det er den dagen da menn har tjent like mye som kvinner gjør på et helt år. Satt på spissen: Fra den dagen og ut året jobber kvinner gratis.

Jeg tror ikke det er sånn at arbeidsgivere ser på en mannlig og en kvinnelig ansatt og sier, «du skal få mindre lønn fordi du er kvinne».

Det er heller ikke slik at kvinner velger dårligere betalte yrker enn menn fordi yrkene er dårlig betalt. Som Madeleine Schultz påpeker i boka Verden brenner og vi skriver om våre barn: «Og selv om en del vil ha det til at det er kvinnene selv som velger seg lavere lønn, så er jo virkeligheten mer som med høna og egget. Hva kom først: kvinnene eller den dårlige lønna?»

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er det sånn at det å være kvinne medfører dårligere lønn.

Fortsatt er det kvinner som gjør mest ubetalt omsorgsarbeid. Den britiske forfatteren og feministen Caroline Criado-Perez har uttalt at vi ikke får gjort noe med lønnsgapet mellom menn og kvinner før vi gjør noe med gapet i ulønnet omsorg.

Det samme mener nobelprisvinner Goldin. Vi kommer aldri til å få likestilling mellom kjønnene, eller greie å minske lønnsgapet, uten at menn og kvinner gis de samme mulighetene, påpeker hun.

Tjue prosent av kvinner som jobber deltid, gjør det for å få hverdagen med barn og familielogistikk til å gå opp. Det samme gjelder for tre prosent av de deltidsarbeidende mennene.

Det er logisk at når én først skal jobbe deltid, så er det den med lavest lønn. Samtidig sementeres også lønnsforskjellene. Vi kan ikke avfeie dette som kvinners frie valg.

Som Schultz’ bok viser, forbinder vi omsorg med noe kvinnelig, og dermed blir også omsorgen – både den lønnede og den ulønnede – nedvurdert. Kvinners ulønnede omsorgsarbeid blir ikke anerkjent, og det lønnede omsorgsarbeidet er ikke godt nok betalt.

Det er altså ikke det at kvinner ikke jobber. Som Caroline Criado Perez skriver i boka Usynlige kvinner: «Det finnes ikke noe slikt som en ikke arbeidende kvinne. Det finnes bare kvinner som ikke lønnes for sitt arbeid.»

Mange deltidsarbeidende kvinner «velger» altså bort betalt jobb for å gjøre ubetalt hus- og omsorgsarbeid. De har ikke bare lavere lønn fordi de jobber mindre, de har også dårligere betalt per time enn heltidsarbeidende.

Det å være til stede på arbeidsplassen synes å ha noe å si. Nylig kunne vi lese i Aftenposten at menn på hjemmekontor taper lønnsmessig i forhold til menn som er fysisk til stede på jobben.

De som har forsket på dette, mener at arbeidsgivere belønner tilstedeværelse selv om dette ikke er en betingelse i arbeidskontrakten.

Kanskje kan dette forklare hvorfor kvinner sakter akterut på lønnsfronten etter at de har fått barn. Foreldrepermisjon, for noen toppet med ulønnet permisjon, sykt barn-dager, og planleggingsdager i barnehagen, «stjeler» tid fra jobben.

Da er det interessant at en annen undersøkelse viser at menn på hjemmekontor bidrar mer på hjemmebane. Da landet stengte ned under koronapandemien, viste det seg at fordelingen av husarbeid ble mer likestilt. Fordi mennene var hjemme.

Det er ikke nødvendigvis slik at menn på hjemmekontor får lønnsgapet til å krympe. Det er noen grunnleggende samfunnsstrukturer som må endres. Og holdninger, til både kvinner og omsorg. Men vi har tross alt kommet et godt stykke på vei.

Claudia Goldin er den tredje kvinnen som tildeles Nobelprisen i økonomi, og den første som ikke deler den med noen mann. At en kvinne som forsker på kvinners deltakelse får prisen, må vel sies å være et framskritt – og på høy tid.

Goldin har ikke bare gjort vesentlige funn om kvinner i arbeidslivet. Hun har måttet forholde seg til manglende data, fordi kvinner ikke ble telt med i de historiske arkivene hun undersøkte.

Slik sett har årets Nobelpris i økonomi bidratt til å gjøre kvinner litt mindre usynlige.

Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin

16.10.2023
15:55
24.10.2023 09:30



Mest lest

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)

Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.

Håvard Sæbø

Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast

Tore Kristiansen / VG

Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr

Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)

Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)

Tormod Ytrehus

De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.

I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.

Sebastian Christiansen / Forsvaret

Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer

Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.

Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.

Jan-Erik Østlie

Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening

Ole Palmstrøm

FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre

Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.

Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.

Colourbox

Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på

BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.

BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.

Espen Solli

Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden

TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit. 

TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit. 

Berit Baumberger

Skitbyen-Berit med ti råd til Nav

FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.

FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten

Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.

Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.

Martin Guttormsen Slørdal

Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre

Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.

Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.

Ylva Lie Bjerke

Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen

– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.

– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.

Sissel M. Rasmussen

Drikker du for mye med kollegaene dine?

Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.

Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.

Anne Marthe Vestre Berge

Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Erlend Angelo

Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her