Helle Cecilie Palmer, kommentator i Agenda Magasin

Den amerikanske forskeren Claudia Goldin er årets vinner av nobelprisen i økonomi.

Goldin får prisen for sitt arbeid gjennom flere tiår med å undersøke kvinners deltakelse i arbeidslivet og, blant annet, hvorfor kvinner tjener dårligere enn menn.

Gjennom sin forskning fant Goldin ut at kvinners sysselsettingsgrad ikke nødvendigvis øker i takt med økonomisk vekst, slik en skulle tro. Kvinners muligheter for deltakelse i arbeidslivet varierer med andre endringer i samfunnet – og samfunnets og kvinnenes egne forventninger. For eksempel økte sysselsettingen da flere fikk muligheter til å ta utdanning, og da p-pillen ble introdusert.

Goldin oppdaget også at det å få barn har en negativ innvirkning på kvinners lønnsutvikling. I høyinntekstland forklarer dette fenomenet nesten hele lønnsgapet mellom menn og kvinner.

Fortsatt får menn og kvinner altså ikke lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi. Heller ikke i Norge, et av verdens mest likestilte land. Og selv om utviklingen går riktig vei, går det sakte. Ifølge FO vil det ta femti år før målet om likelønn er oppnådd, hvis vi ikke får opp farten.

Om en måned markeres likelønnsdagen. Det er den dagen da menn har tjent like mye som kvinner gjør på et helt år. Satt på spissen: Fra den dagen og ut året jobber kvinner gratis.

Jeg tror ikke det er sånn at arbeidsgivere ser på en mannlig og en kvinnelig ansatt og sier, «du skal få mindre lønn fordi du er kvinne».

Det er heller ikke slik at kvinner velger dårligere betalte yrker enn menn fordi yrkene er dårlig betalt. Som Madeleine Schultz påpeker i boka Verden brenner og vi skriver om våre barn: «Og selv om en del vil ha det til at det er kvinnene selv som velger seg lavere lønn, så er jo virkeligheten mer som med høna og egget. Hva kom først: kvinnene eller den dårlige lønna?»

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er det sånn at det å være kvinne medfører dårligere lønn.

Fortsatt er det kvinner som gjør mest ubetalt omsorgsarbeid. Den britiske forfatteren og feministen Caroline Criado-Perez har uttalt at vi ikke får gjort noe med lønnsgapet mellom menn og kvinner før vi gjør noe med gapet i ulønnet omsorg.

Det samme mener nobelprisvinner Goldin. Vi kommer aldri til å få likestilling mellom kjønnene, eller greie å minske lønnsgapet, uten at menn og kvinner gis de samme mulighetene, påpeker hun.

Tjue prosent av kvinner som jobber deltid, gjør det for å få hverdagen med barn og familielogistikk til å gå opp. Det samme gjelder for tre prosent av de deltidsarbeidende mennene.

Det er logisk at når én først skal jobbe deltid, så er det den med lavest lønn. Samtidig sementeres også lønnsforskjellene. Vi kan ikke avfeie dette som kvinners frie valg.

Som Schultz’ bok viser, forbinder vi omsorg med noe kvinnelig, og dermed blir også omsorgen – både den lønnede og den ulønnede – nedvurdert. Kvinners ulønnede omsorgsarbeid blir ikke anerkjent, og det lønnede omsorgsarbeidet er ikke godt nok betalt.

Det er altså ikke det at kvinner ikke jobber. Som Caroline Criado Perez skriver i boka Usynlige kvinner: «Det finnes ikke noe slikt som en ikke arbeidende kvinne. Det finnes bare kvinner som ikke lønnes for sitt arbeid.»

Mange deltidsarbeidende kvinner «velger» altså bort betalt jobb for å gjøre ubetalt hus- og omsorgsarbeid. De har ikke bare lavere lønn fordi de jobber mindre, de har også dårligere betalt per time enn heltidsarbeidende.

Det å være til stede på arbeidsplassen synes å ha noe å si. Nylig kunne vi lese i Aftenposten at menn på hjemmekontor taper lønnsmessig i forhold til menn som er fysisk til stede på jobben.

De som har forsket på dette, mener at arbeidsgivere belønner tilstedeværelse selv om dette ikke er en betingelse i arbeidskontrakten.

Kanskje kan dette forklare hvorfor kvinner sakter akterut på lønnsfronten etter at de har fått barn. Foreldrepermisjon, for noen toppet med ulønnet permisjon, sykt barn-dager, og planleggingsdager i barnehagen, «stjeler» tid fra jobben.

Da er det interessant at en annen undersøkelse viser at menn på hjemmekontor bidrar mer på hjemmebane. Da landet stengte ned under koronapandemien, viste det seg at fordelingen av husarbeid ble mer likestilt. Fordi mennene var hjemme.

Det er ikke nødvendigvis slik at menn på hjemmekontor får lønnsgapet til å krympe. Det er noen grunnleggende samfunnsstrukturer som må endres. Og holdninger, til både kvinner og omsorg. Men vi har tross alt kommet et godt stykke på vei.

Claudia Goldin er den tredje kvinnen som tildeles Nobelprisen i økonomi, og den første som ikke deler den med noen mann. At en kvinne som forsker på kvinners deltakelse får prisen, må vel sies å være et framskritt – og på høy tid.

Goldin har ikke bare gjort vesentlige funn om kvinner i arbeidslivet. Hun har måttet forholde seg til manglende data, fordi kvinner ikke ble telt med i de historiske arkivene hun undersøkte.

Slik sett har årets Nobelpris i økonomi bidratt til å gjøre kvinner litt mindre usynlige.

Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin