I alle landene hvor høyreradikale partier har innflytelse er det en betydelig svekkelse av arbeidstakeres rettigheter og press mot lønninger, skriver Hans-Erik Skjæggerud.
Herman Bjørnson Hagen
Debatt
Et Europa i trøbbel
Dyrtid slår hardt ut for Europas arbeidere. I mai er det valg til Europaparlamentet. Fagforeningsledere over hele kontinentet frykter at den ekstreme høyresiden vil vinne terreng.
Nylig deltok jeg på styremøte i den Europeiske Faglige Samorganisasjonen (EFS) som organiserer over 43 millioner arbeidstakere på hele kontinentet.
Den økonomiske og politiske situasjon i Europa var hovedsak, og mer spesifikt forberedelsene til Europaparlamentsvalget i juni.
Tre hovedtrekk avtegnet seg på møtet.
For det første opplever flere land en dramatisk politisk høyredreining der arbeidstakeres lønninger og rettigheter er under press.
I Finnland har man en regjering som ønsker å stramme inn på streikeretten, øke bruke av midlertidige ansettelser, svekke integriteten til arbeidslivets parter og senke lønningene. Spania sliter med den høyeste arbeidsledigheten i EU. Med over 11 prosent arbeidsledighet er det hard politisk kamp om den kommende økonomiske politikken.
Mange mener at veien ut av arbeidsledigheten er sterk liberalisering, opphevelse av flere rettigheter for arbeidstakere og lavere lønn. I Italia styrer restene etter Mussolinis fascistiske idelogi. Konfliktene mellom regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene er store, og våre italienske kollegaer må slåss for helt grunnleggende arbeidstakerrettigheter.
Og i Frankrike sier fagforeningene at situasjonen ikke har vært verre siden 1950-tallet da arbeiderbevegelsen mobiliserte mot krigen i Indokina. Etter hard kamp om pensjonsrettigheter og i kjølvannet av de store demonstrasjonene har det vært slått hardt ned på arbeidstakerens ledere.
Den franske arbeidstakerorganisasjonen CGT rapportere at mer enn 1000 medlemmer er truet med oppsigelse, disiplinære sanksjoner eller juridiske stevninger i etterkant av streikene.
For det andre er det dyp bekymring omkring krigen i Ukraina.
Ingen tror denne krigen har en snarlig ende. Tver imot er analysen hos de fleste arbeidstakerorganisasjonene at dette blir en krig som vil trekke ut i tid, som vil fortsette å kreve betydelig støtte fra europeiske allierte og at de økonomiske kostnadene vil øke.
Krigen i Ukraina har redusert europeisk økonomisk vekst og presset opp inflasjonen over hele kontinentet. EU som helhet vil ha en vekst på svake 0,8 prosent i 2023 ifølge EU-kommisjonen, noe som er svært lavt.
Tyskland, som er unionens industrielle kraftverk, vil oppleve en nedgang på -0,4 prosent i år. Polen vil vokse med bare 0,5 i 2023. Inflasjonen blant landene som bruker Euroen vil nå et gjennomsnitt på 5,6 i 2023.
Dette er langt fra det årlige målet på 2 prosent prisvekst som Den europeiske sentralbanken (ECB) prøver å oppnå ved å heve renten.
For det tredje er den ukontrollerte innvandringen et betydelig problem.
EUs utenrikssjef Josep Borrell hevdet nylig at den illegale migrasjonen er mer splittende for EUs samarbeid enn det Brexit var. Så langt i år har 200.000 migranter ankommet EU, mens nesten 3000 mennesker, mange av dem barn, har omkommet i forsøket på å nå det europeiske kontinentet.
En slik ukontrollert masseinnvandring skaper betydelige utfordringer. Det svarte arbeidsmarkedet overflommes av arbeidskraft, presset mot lønninger og arbeidstakerrettigheter øker.
Sammen utgjør disse faktorene en grobunn for de mer ekstreme høyrekreftene i Europa. I nesten alle EU-land er det nå etablerte høyreradikale partier. I noen land sitter de inne i parlamentene med betydelige grupper.
Hvor sterke disse blir ved valget til Europaparlamentet er det for tidlig å vite, men det som er sikkert er at arbeidere i Europa må ta denne utfordringen på alvor.
I alle landene hvor høyreradikale partier har innflytelse er det en betydelig svekkelse av arbeidstakeres rettigheter og press mot lønninger.
Svaret fra den europeiske arbeiderbevegelsen er mer solidaritet, trygge arbeidsplasser, ei lønn å leve av og rettigheter som gjør at arbeidsfolk kan gjøre jobben sin effektivt.
Det blir kampsakene i en tid hvor Europa er i trøbbel.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland.
Privat