Kjell Werner

Etter en periode hvor den skolepolitiske debatten har vært litt laber, drar det seg nå til.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil opprette flere spesialskoler, tvangsflytte flere problemelever og ha nivådelt undervisning i fag som norsk, engelsk og matematikk.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier nei til alt dette. Høyre plasserer seg midt imellom, kanskje hakket nærmere Frp – for også Høyre vil ha en mer nivådelt ungdomsskole.

Men også Venstre-leder Guri Melby advarer sterkt mot en slik inndeling. «Det vi ikke vil ha, er en slags 50-tallsskole der elevene får stempel i panna den dagen de starter», lyder det fra den kanten. Her blir det tydeligvis intern dragkamp dersom det blir borgerlig flertall ved høstens valg.

«Elever som over tid har ødelagt klassemiljøet for andre, må det være anledning til å tvangsflytte», sier Sylvi Listhaug. Dagens regelverk tillater allerede å tvinge elever til å bytte skole, men vilkårene for å kunne gå så drastisk til verks er strenge.

Kunnskapsministeren mener at Frp behandler symptomet og ikke årsaken til at slike problemer får utvikle seg. Ap-statsråden mener at bedre forebygging må prioriteres. Alle andre tiltak må vurderes før det blir snakk om å flytte bråkete elever med tvang.

Apropos bråkete elever. Støre-regjeringen har nylig fått Stortinget med på en lovendring som gir lærerne større muligheter til å være sjefen i klassen. Lærerne skal nå, ved «ekstreme situasjoner med ordensforstyrrelser eller verbale angrep» ha lov til å gripe fysisk inn og føre eleven ut av klasserommet. Dette er en fornuftig justering av loven.

Mange lærere har de siste årene følt seg maktesløse i slike situasjoner. Her er det interessant å minne om forhistorien, da lærerne brukte pekestokker av spanskrør på uskikkelige elever.

Spanskrøret forsvant ut av den norske skolen i 1936, da fysisk avstraffelse ble forbudt. Jeg regner med at ingen av dagens oppegående politikere vil gjeninnføre spanskrøret, slik avdøde Ingvald Godal (H) tok til orde for i 2011. Han mente at mobberne kunne lære en lekse ved å bli slått.

Tirsdag lanserte Høyre-leder Erna Solberg nye tiltak for bedre læringsutbytte i skolen og tiltak mot bråk og uro i klasserommet. Hun garanterer ekstra hjelp for elever som strever med lesing, skriving og regning. Dette er det vel ingen som er imot. I god Høyre-tradisjon lover partiet en plan for elever med høyt læringspotensial.  

Videre i denne kommentaren vil jeg fokusere på forslagene om en nivådelt ungdomsskole. Jeg er nemlig så gammel at jeg gikk i en nivådelt skole tidlig på 1970-tallet.  Altså for over 50 år siden. Da var det noe som het kursplaner, og vi ble delt inn i klasser med gradering fra 1 til 3.

De som ville ta videre utdanning på gymnaset, måtte ha kursplan 3. De som slet litt med å henge med i fagene ble plassert i kursplan 2. Og de som hang enda mer etter, havnet i klasser merket kursplan 1.

Elevene ble plassert i båser som det var nærmest umulig å komme ut av. Mange ble stigmatisert og ertet. Den gang var det for øvrig ikke noe som het mobbing, bare erting. De svake fikk passet påskrevet. Karrieren, eller mangel på sådan, ble raskt staket ut. Dette systemet forsvant heldigvis med Mønsterplanen av 1974.

Mens jeg sitter her og skriver, faller blikket på boka «La læreren være lærer» - skrevet av Trond Giske (Ap) og utgitt for ti år siden. Giske fant inspirasjon ved å besøke sin gamle skole i Trondheim. Jeg minnes at boka ga meg nyttig lærdom den gang, tar den nå ned fra hylla og åpner den for å finne ut hva Giske mente om nivådeling.

«Elevene lærer mest når de er i en gruppe med andre på ulike nivå», skriver Giske. Han viser til utdanningsforskeren John Hattie, som har konkludert med at nivådifferensiering ikke bidrar til økt læring. For egen regning legger jeg til at det er demotiverende å bli plassert i en «dumpeklasse».

«Å gå sammen med medelever som ligger litt foran, kan gi inspirasjon til å strekke seg litt lenger. Samtidig kan de flinkeste også ha nytte av mangfoldet: Få ting gjør at stoffet sitter så godt som når man forklarer det til medelever», skriver Giske videre.  Han var utdanningsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 til 2001.

En norsk studie utført av forskere ved Universitetet i Oslo konkluderer med at nivådeling øker de sosiale forskjellene.

I studien sammenlignes prøveresultater fra to millioner elever i 75 land over en periode på 20 år.

Men hvor lenge var Adam i paradis. I en rapport fra Civita-rådgiver Oda Oline Omdal kan vi lese om forsøk gjort i Oslo og Trøndelag, hvor konklusjonen er at nivådifferensiering gir økt læringseffekt. Stoltenberg-utvalget, som har sett nærmere på kjønnsforskjeller i skolen, kommer også med en hypotese om at nivåinndeling kan virke positivt for gutter.

Forskningen spriker altså. Her kan man finne svar som man spør. Men la meg sortere litt. Det er allerede et stort rom for tilpasning i dagens regelverk. Man kan ha ulike grupper innenfor samme klasse, grupper gradert etter nivå i en kort periode.

Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Den gylne middelvei er ofte å foretrekke. Den vil jeg gå.

Men økt grad av nivåinndeling, slik både Frp og Høyre tar til orde for er ingen middelvei. Den vil fort føre oss over 50 år tilbake i tid. Til inndeling i tre kursplaner fordelt på ulike klasser, slik jeg med gru opplevde tiden på ungdomsskolen i Spydeberg.

Snakk om reversering. Skolepolitikere bør se framover, ikke bakover. Alt var nemlig ikke bedre før.