Kommentar
«Et selskap kan brukes til mye kriminalitet når man ikke vet hvem eieren er»
Skattedirektør Nina Schancke Funnemark etterlyser en fullstendig nasjonal oversikt over reelle eierskap.
Torgny Hasås
Det er på høy tid å tette smutthullene som gjør det mulig å holde eierskap hemmelig.
kjell.werner@anb.no
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark ønsker bedre oversikt over hvem som eier hva her til lands. Hun mener at Norge ikke har tilstrekkelig oppdaterte offentlige registre med oversikt over reelt eierskap.
«Dette gjelder både eierskap til selskaper, eiendommer og andre betydelige økonomiske verdier i samfunnet», sier skattedirektøren til Dagens Næringsliv.
DN har i et årelangt prosjekt avdekket hvordan eiendom eies skult og dermed går under radaren.
Dette skjer blant annet gjennom såkalte blankoskjøter som ikke må tinglyses. Dermed blir ikke slikt eierskap synlig for offentligheten.
Avisen har forbilledlig fortalt oss at nesten 10.000 eiendommer, pantsatt for minst 440 milliarder kroner, har eierskap i skatteparadis. Det er dessverre ikke noe krav om å tinglyse eierskap til eiendom i Norge.
«Når eierskap kan tilsløres, kan Norge også bli et lukrativt smutthull for alle som har til hensikt å skjule pengene sine fra beskatning, økonomisk kriminalitet, hvitvaske penger eller slippe unna internasjonale sanksjoner», sier Nina Schanke Funnemark.
Også økokrimsjef Pål Lønseth ser skjult eierskap som en stor utfordring. Økokrims enhet for finansiell etterretning la nylig fram en rapport om blankoskjøter.
Siden 2017 har antallet mistenkelige meldinger om slike skjøter økt fra 34 til 163.
Lønseth poengterer at et selskap kan brukes til mye kriminalitet når man ikke vet hvem eieren er. «Det er egentlig bare fantasien som setter grenser», sier Lønseth.
Sommeren 2021 startet Solberg-regjeringen et utredningsarbeid om tiltak i kampen mot skjult eierskap.
Dette arbeidet har fortsatt under Støre-regjeringen. Som et ledd i denne prosessen leverte Skatteetaten før jul en rapport om skjult eierskap til fast eiendom til Finansdepartementet. Paradoksalt nok er rapporten hemmelig.
Men dette handler ikke bare om eierskap til eiendom.
Den siste tids debatt om vindkraft er illustrerende. Det kan sies mye om TV-serien «Exit», men en sideeffekt er i hvert fall at den han satt søkelys på hvordan det er mulig å skjule hvem som eier vindmøllene.
Ifølge Tax Justice Network eies eller finansieres 42 prosent av vindkraftproduksjonen gjennom selskap som er registrert i skatteparadis.
Det er positivt at skattedirektøren velger en bred tilnærming i dette sakskomplekset.
Vi må få en nasjonal oversikt over reelle eiere. Offentligheten og myndighetene må vite hvem som eier aksjer, eiendom og andre verdier.
Skjult eierskap og skjulte maktstrukturer er et demokratisk problem. Det handler om tilliten i samfunnet.
Hvitsnippforbrytere kan ikke få slippe unna. Regjeringen må prioritere dette arbeidet.
Det er på høy tid å tette smutthullene som gjør det mulig å holde eierskap hemmelig.