Asle Aase

Solbergs serie med justisministre har systematisk svekket norsk kriminalomsorg. Og de slipper alt for lett unna med det! Fengsler er en lukket verden, og friomsorgen er lite synlig. Derfor er det de færreste som ser, og skjønner, hvor kritisk situasjonen faktisk er. Forholdene er blitt verre år for år under Erna Solberg, både for ansatte og innsatte.

Budsjettet kan ved første øyekast se noenlunde OK ut. Men det er lett å la seg lure av måten det legges fram på. En og annen liten sum framheves som påplussinger. Disse tiltakene er bra, men helt utilstrekkelige. Og regjeringa sier selvsagt ikke noe om at vi også neste år må regne med et kutt på minst 25 millioner gjennom den såkalte ABE-reformen.

Legg merke til at regjeringa sterkt framhever viktigheten av økt trygghet, av større sikkerhet, i kriminalomsorgen. Forebygging av vold og trusler skal til og med prioriteres høyt, står det i budsjettproposisjonen. Men hvor er pengene? Ikke i dette budsjettet i hvert fall! Regjeringa viser selv til at antall trusler og voldshendelser økte igjen i fjor. Den framholder at flere fengsler fikk sikkerhetsscannere i 2019 og 2020. Det er et tiltak som høyner sikkerheten når det ikke lenger er samme anledning som før til å gjennomføre visitasjoner.

Kronikk: Derfor er dette et riktig statsbudsjett i krisetid, mener Heidi Nordby Lunde

Gir ingen mening

Hvorfor følges ikke denne sikkerhetssatsinga opp i 2021? Regjeringa vedgår alvorlige problemer, men vil ikke ta tak i dem! Etaten skal presses til å effektivisere, selv om innsparingen for lengst har redusert bemanningen, svekket sikkerheten og forverret soningsforholdene.

Regjeringa er i det minste konsekvent med budsjettkuttene sine. Den erkjenner utfordringene knyttet til sikkerhet og vedlikeholdsetterslep på bygningsmasse. Men gjør ikke nok med det. Den innrømmer utfordringer knyttet til kvinners uverdige soningsforhold og den umenneskelige isolasjonspraksisen. Men de framhevede, foreslåtte bevilgningene på disse områdene er dråper i havet. De monner ikke, verken for ansatte eller innsatte.

Leddene før kriminalomsorgen i strafferettskjeden skal styrkes. Regjeringa legger inn rundt 500 millioner ekstra for politiet, og rundt 80 til domstolene. Det er bra, men hva blir følgen? Jeg får tro det vil bety mer etterforskning, mer varetekt, og flere domfellelser. Og hva kommer så? Jo, flere som skal sone, men på færre soningsplasser, særlig plasser med lav sikkerhet. Da bygges det opp nye soningskøer. Og da kan man fristes til å ty til soning med høyere sikkerhetsnivå enn forutsatt, og hva som er forsvarlig.

Å styrke de to første leddene i kjeden, samtidig som den siste svekkes, gir ingen mening. Med mindre selvsagt, at fortsatt struping av kriminalomsorgen er et ledd i en større politisk plan.

Kommentar: Finansministeren prater som en sosialdemokrat, men fører borgerlig politikk, skriver Svein-Yngve Madssen

Nye lovforslag

Bare to uker før budsjettet ble lagt fram, fremmet regjeringen sitt nye lovforslag om omorganisering av kriminalomsorgen. Uten at det er lagt inn ei krone til omstilling på neste års budsjett. Ser vi en kynisk plan for å strupe sektoren og tvinge gjennom en omstrukturering som Stortinget allerede har avvist én gang, men som nå kan framstilles som tvingende nødvendig, fordi etaten er tvunget helt på felgen?

Regjeringa erkjenner store utfordringer, men stanser ikke nedbygginga av kriminalomsorgen. Dermed viser den heller ikke etatens ansatte den anerkjennelse og verdsetting de fortjener. Ikke minst i den ekstra krevende tida vi nå går gjennom. Arbeidsdagen blir ikke lettere med dette budsjettet. Men forbundet gir seg ikke uten kamp!