JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2021:

Derfor er dette et riktig statsbudsjett i krisetid, mener Høyres Heidi Nordby Lunde

Finansminister Jan Tore Sanner la forrige uke frem forslag til neste års statsbudsjett.

Finansminister Jan Tore Sanner la forrige uke frem forslag til neste års statsbudsjett.

Stian Lysberg Solum / NTB

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Alt blir bra, sa finansminister Jan Tore Sanner i finanstalen. Han burde lagt til at mye vil likevel bli annerledes for mange. Og det hadde kanskje skjedd uansett, for vi har lenge visst at Norge må omstilles til en mer bærekraftig økonomisk og grønnere fremtid.

Siden mars i år har Norge og verden vært i unntakstilstand. I slutten av februar hadde vi historisk lav ledighet i Norge, og tilbakemeldingene fra bedrifter over hele landet var at det største hinderet for vekst var mangelen på kompetent arbeidskraft. Dette endra seg fullstendig etter 12. mars. På det meste var mer enn hver tiende person i arbeidsstyrken registrert som helt ledig hos Nav. Selv om nitti prosent av oss har vært i full jobb hele tiden, så har følgene av smittevernstiltakene vært dramatiske for mange. Og selv om de fleste er tilbake i jobb, er fortsatt mer enn 100.000 mennesker helt arbeidsledige i Norge og noen næringer er fortsatt satt mer eller mindre ut av spill.

Likevel oppfattes ikke statsbudsjettet som et krisebudsjett. Derfor ble mange overrasket over at regjeringen bruker mindre oljepenger enn antatt, og kommer tidligere tilbake til handlingsregelen. Men som flere sjeføkonomer påpeker, det gir rom til å øke pengebruken dersom utviklingen blir dårligere enn anslått. Pengebruken avpasses situasjonen, og regjeringens mål er å komme tilbake til normalen så raskt det lar seg gjøre for så mange som mulig. Det er jo det vi vil?

Kommentar: Finansministeren prater som en sosialdemokrat, men fører borgerlig politikk, skriver Svein-Yngve Madssen

Dårlig ressursbruk er dårlig klimapolitikk

Men tilbake til normalen kan ikke være at alt skal bli som det var. Riktignok har koronakrisen forsterket behovet for endring, men mange av utfordringene er de samme som før. For selv om vi ønsker oss tilbake til normalen, så må vi omstille oss til en ny normal. For uavhengig av Covid-19, og uavhengig av klimakrisa, så har vi lenge visst at inntektene fra oljesektoren vil falle gjennom det neste tiåret, og at næringen ikke vil være like dominerende i norsk økonomi som i dag. Dette skjer samtidig med at vi får en aldrende befolkningen og utgiftene til pensjoner øker.

Det blir altså færre i arbeidsfør alder som skal bære kostnadene for flere utenfor arbeidslivet. Flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid, og flere må inkluderes i arbeidslivet, dersom vi skal ha samme velferdsnivå som i dag. I tillegg må det grønne skiftet skape arbeidsplasser - over hele landet.

Kommentar: Det store pensjonsranet

Statsbudsjettet anslår at de samlede offentlige utgiftene i løpet av året vil tilsvare 66 prosent av hele økonomien på Norges fastland. Jeg mener at det grønne skiftet må bli en katalysator for bedre ressursbruk i offentlig sektor. Skal vi gjøre norsk økonomi og offentlig sektor mindre avhengig av oljepenger, og det må vi, så må vi trekke staten tilbake når vi kommer ut av krisa og organisere offentlige tjenester bedre enn vi gjør i dag. På samme måte som at vi har klart å frikoble klimautslipp fra økonomisk vekst, må økt kvalitet og innhold i offentlige tjenester frikobles fra økte kostnader. Dette må skje gjennom bedre organisering, innovasjon og nytenking i og utenfor offentlig sektor. Dårlig ressursbruk er dårlig klimapolitikk. Hver krone som ikke brukes effektivt, er som å brenne oljepenger.

Statsbudsjettet 2021: Det blir 34.000 kroner dyrere for Color Line å ha Thomas som ansatt

Forutsigbar kritikk fra Ap

På samme måte som at en god offentlig sektor er en forutsetning for både velferdsstaten og privat næringsliv, så er en velfungerende velferdsstat og velregulert markedsøkonomi gjensidig avhengig av hverandre. Det har vi ikke minst sett de siste månedene. Det er vekst i privat sektor som gir skattegrunnlaget for velferdsstaten. Da må balansen mellom offentlig pengebruk og privat næringsliv bli bedre enn den er i dag. Ikke bare for bærekraften i velferdsstaten, som tross alt finansieres av verdiskapingen i privat sektor. Men også fordi veksten i privat sektor skal komme arbeidstakerne til gode gjennom lønnsoppgjør.

Den første reaksjonen på statsbudsjettet fra opposisjonen var forutsigbart nok at Hadia Tajik kalte kuttet i formuesskatten på 1,75 milliarder en skandale. Til sammenlikning skal det brukes 2,7 milliarder kroner til fangst, transport og lagring av CO2, som kan legge grunnlaget for et nytt, norsk industrieventyr og skape nye arbeidsplasser. Jonas Gahr Støre kalte Høyre "besatt av formuesskatten". Høyre er i så fall mer besatt av norsk industri og grønne arbeidsplasser.

At norskeide bedriftseiere skal betale en særnorsk skatt som utenlandske eiere slipper er ikke bare konkurransevridende og urettferdig. Det svekker norsk eierskap på et tidspunkt der vi trenger å styrke det. Samtidig brukes over ti milliarder på arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe folk tilbake til eller inn i arbeidslivet. I tillegg kan ikke budsjettet kalles annet enn ekspansivt, med satsinger på bygging av vei og jernbane, nye byggeprosjekter og ulike støtteordninger for å skape mer aktivitet i økonomien. Det satses på hydrogen og havbunnsmineraler skal kartlegges for å se på nye muligheter for utvinning.

Regjeringen kutter dagpengene for Nicholas (26): – Skal vi spise mindre for å kutte enda mer på utgiftene?

Trygghet fremfor endring

Alle sier at forandring fryder, men vi vet at selv utenom krisetider - så er søken etter trygghet ofte sterkere enn ønsket om endring. Derfor må vi være tydelig på at vi endrer for nettopp å bevare kvalitetene i velferdssamfunnet vårt, trygghet for jobb og hjem. Jeg mener dette er mulig uten dype kutt i velferdsgoder eller store skatteøkninger.

Skal vi få til nødvendige omstillinger så er vi også helt avhengig av et velfungerende trepartssamarbeid for å både sørge for oppslutning om endringene, men også dempe virkningene av dem. For alt blir ikke bra av seg selv og mye vil bli annerledes for mange. Men gjøres dette riktig så vil den nye normalen forhåpentligvis bli mer bærekraftig økonomisk og sosialt for oss alle. Det forutsetter at vi skaper mer og inkluderer flere, noe dette budsjettet legger et godt grunnlag for.

Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere

Annonse

Flere saker

Annonse