Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Omar Jørgensen

omar.jorgensen@sjooff.no

Helge Birkelund

helge.birkelund@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak.bodahl@lomedia.no

Tilskuddsordningen, en ordning som er til for at norske rederier skal kunne tilby norsk lønn og samtidig være konkurransedyktig mot utenlandske rederier, ønsker regjeringen å redusere.

– Dette betyr at det blir langt mindre attraktivt å ansette meg, som er en norsk matros og trenger norsk lønn, kontra en utenlandsk som får mye lavere lønninger, sier Thomas Arnesen.

Han er firebarnsfar og matros i Superspeed 1, danskefergen som går mellom Kristiansand og Hirtshals.

Hvis det nye statsbudsjettet går igjennom vil det koste Color Line rundt 34.000 kroner mer for hver ansatt med norsk lønn enn det gjør i dag. Rederiet mottar tilskuddsordning for rundt 1500 ansatte.

– Jeg er ikke bare bekymret for min egen arbeidsplass, men for arbeidsplassene til alle norske sjøfolk hvis dette betyr at vi blir for dyrere å ansette. Vi vil tape i konkurransen om arbeidsplassene. Rederiene vil selvfølgelig prioritere lønninger og ansatte som gjør at de kan overleve, sier Arnesen.

6500 norske sjøfolk

Kort fortalt er tilskuddsordningen opprettet for at norske rederier kan ansette norske arbeidere, tilby dem norske vilkår og få tilbakebetalt noe av denne utgiften fra staten. Det er denne tilskuddsordningen som regjeringen nå vil kutte. Regjeringen legger selv til grunn at om lag 6500 sjøfolk rammes av forslaget. I kroner betyr det at regjeringen foreslår å kutte ordningen med nesten 300 millioner kroner.

– Med dette budsjettet vil Color Line tape mellom 50 og 60 millioner i året. Dette er en negativ bevegelse i en ordning som er lagt for å legge til rette for at norske sjøfolk skal kunne være konkurransedyktige, sier Helge Otto Mathisen.

Mathisen, som er konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line sier budsjettforslaget som setter denne ordningen på spill kom som en overraskelse.

– At vi mister titalls millioner i konkurranseevne i en allerede tøff tid med betydelig lavere trafikk betyr dessverre at kostnadskutt må gjøres. Vi blir svekket i konkurransen mot de danske rederiene DFDS og Fjordline for eksempel. At dette kuttet betyr svekket konkurransekraft for norske sjøfolk er det ikke tvil om, sier Mathisen til Maritim Logg.

Fergeselskap inngikk forlik: Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

Frykter utskifting

Lederen for Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, er enda mer pessimistisk.

– Hvis dette budsjettet går igjennom vil norske sjøfolk blir byttet ut med utenlandske, sier Hansen.

– Dette er fordi norske sjøfolk ikke er konkurransedyktige på grunn av prisnivået. Rederiene vil prioritere å bruke utenlandske vilkår. Det blir umulig å være sjømann og bo i Norge, fortsetter Hansen.

Johnny Hansen, leder Norsk Sjømannsforbund

Tri Nguyen Dinh

Han mener budsjettforslaget er et dolkestøt mot en yrkesgruppe som har blitt definert som samfunnskritisk under viruspandemien.

– Dette er intet mindre enn en skandale, og nok en torpedo rettet mot norske sjøfolk fra denne regjeringen. Er dette takken fra Erna Solberg til sjøfolk som har gjort at samfunnet kan fungere så godt som mulig i en verdensomspennende pandemi, spør Hansen.

– Det er skremmende å høre at både arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner mener at dette vil svekke konkurranseevnen til norske sjøfolk, sier matros Thomas Arnesen.

Lønninger ned mot 29 kroner timen: Hurtigruten brøt loven, får ingen sanksjoner

Trenger norske

I budsjettforslaget for 2021 ønsker regjeringen et tak på tilskuddsordningen på 200.000 per sysselsatt. Dette er ned fra 216.000 som er i dag. I tillegg skal taket gjelde i alle fartsområdene.

– At man setter et tak i nettolønnsordningen, samtidig som man fjerner tilskuddet for fraktefart utenriks, er et grovt spark på en næring som allerede ligger nede, sier administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande.

Sande understreker at maritim næring har hatt et vanskelig år som følge av koronapandemien.

– Langs kysten ligger det skip i opplag, og mange sjøfolk og redere går en iskald vinter i møte. Samtidig er det en erkjennelse at det er essensielt å opprettholde den maritime kompetansen og klyngen her i landet, slik at vi er rustet for å bygge opp en grønn industri i fremtiden.

Sjømannsorganisasjonene og rederiene har vært enige om viktigheten av tilskuddsordningen. Nå setter de sin lit til opposisjonen som kan stoppe forslaget på Stortinget. Beskjeden fra Sande er klar:

– Ikke støtt angrepet på norske rederier og norske sjøfolk. Sørg for at vi har grunnlaget for en grønn industri i fremtiden og at vi fremdeles kan være en stolt sjøfartsnasjon, sier Sande.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener det er hårreisende å kutte i tilskuddsordningen til en næring som allerede sliter.

– Blir dette budsjettforslaget stående, vil det resultere i mer sosial dumping på norsk sokkel, sier Gabrielsen.

Permitteringer: Lise trodde det verste var over da hun fikk komme tilbake i Color Line-jobben. Så kom den nedslående beskjeden

Regjeringen vil ha maks-tak på tilskudd

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V), Nærings- og fiskeridepartementet forklarer at det må være begrensninger på tilskuddsordningen.

– Regjeringen har foreslått å innføre et makstak som begrenser refusjonen til rederiene til 200.000 kroner per ansatt. Vi skal ha en god ordning som bidrar til å sikre den maritime kompetansen vår, men den kan ikke være uten begrensninger. Det har tidligere vært et maks-tak for tilskudd, og det foreslår vi å gjeninnføre, sier Sunde-Eidem.

Hun legger til at regjeringen foreslår en bevilgning på 1,9 milliarder kroner til sysselsettingsordningen for sjøfolk. Gjennom tilskuddsordningen kan rederier få refundert innbetalt forskuddstrekk av skatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for sine ansatte.

Regjeringen kutter dagpengene for Nicholas (26): – Skal vi spise mindre for å kutte enda mer på utgiftene?

Opposisjonen mobiliserer

Opposisjonen på Stortinget har allerede reagert på denne posten i budsjettforslaget. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener forslaget er et målrettet og smålig angrep på en viktig ordning for å sikre at vi har norske sjøfolk på norske båter.

– Det er nok en situasjon, mens kysten sliter, så kutter man i nettolønnsordningen. Det er veldig dramatisk. Det gjør det litt mer lønnsomt for en bedrift å ansette en utenlandsk sjømann enn å ansette en norsk. Det gjør regjeringen i en situasjon der marginene er helt, helt marginale, sier Vedum til FriFagbevegelse.

– Normalt skulle den økt fordi det er en pris- og kostnadsøkning. Nå kuttes den ned. Det er et signal fra regjeringen til rederiene og norske sjøfolk at det er mindre viktig for regjeringen at det ansettes norske på norske båter, sier Sp-lederen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre peker på tre grunner som gjør at Arbeiderpartiet vil gå mot regjeringens kutt i nettolønnsordningen.

– Norske sjøfolk er ryggraden i vår maritime næring. Nettolønnsordningen bidrar til å holde nordmenn på jobb om bord i norske skip, sier han til FriFagbevegelse.

– Arbeidsfolk som gjør et viktig arbeid mister jobben. Dette er folk med kompetanse og erfaring som vi trenger i en næring som skal gjennom et stort skifte, sier Støre som allerede nå garanterer støtte til sjøfolkene i denne saken.

Stort intervju: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Listhaug: – Norske sjøfolk straffes

Sylvi Listhaug, finanspolitisk talsperson i Frp, setter kuttet i nettolønnsavdelingen i lys av bevilgningen til et fullskalaprosjekt for karbonfangst- og lagring.

– Vi synes det er rart at regjeringen finner rom for et fullskalaprosjekt for karbonfangst- og lagring, samtidig som maritim næring sliter enormt tungt og i statsbudsjettet er det ingen for å avhjelpe denne situasjonen. Tvert imot legger man inn et kutt i nettolønnsordningen som straffer norske sjøfolk og gjør det vanskeligere for dem. Her må vi gjøre mer for å hjelpe den maritime næringen og sjøfolkene våre. Vi skal ha sjøfolk. Vi ønsker å ha norske sjøfolk på norske skip i størst mulig grad, sier Sylvi Listhaug til FriFagbevegelse.

Ny Vy-sjef kan tjene 5,5 millioner kroner i året: – Galskap! Dette er det umulig å forsvare, mener Vedum