Hvordan drosjesjåfører skal kunne ha en trygg inntekt under disse «fleksible» forholdene, er åpenbart av mindre betydning, skriver Jan R. Steinholt.
Roy Ervin Solstad
Debatt
«EU vil ha enda slakkere taxi-krav»
Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.
EØS-tilsynet ESA advarte allerede sist sommer om at en reversering av taxireformen vil være et brudd på EØS-regelverket, og da spesielt etableringsfriheten.
Likevel ga regjeringa i Hurdalsplattformen høytidelige løfter om å stoppe frislippet, gjeninnføre løyveregulering og kreve sentraltilknytning og driveplikt.
Får ingen hjelp av EU
Et halvt år etter valget har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ennå ikke satt giret i revers. Han har så langt nøyd seg med å kreve taklampe, taksameter og uniform. ESA holder fremdeles i rattet og girspaken.
Nygård får i hvert fall ingen hjelp fra EU. Den 11. februar la Kommisjonen fram nye retningslinjer for passasjertransport som del av sin nye strategi for såkalt bymobilitet. Den vil endre direktiver i mobilitetspakka og varsler et nytt direktiv for såkalte plattformarbeidere.
Retningslinjene innebærer en utvisking av skillet mellom drosjetjenester og private leiebiler med sjåfør (PHV), enten dette er app-baserte digitale tjenester eller ikke.
Etableringsfriheten i EU/EØS har lenge vært brukt som hovedargument for full liberalisering av drosjenæringa. Men siden den alminnelige friheten til å yte tjenester kan begrenses på transportområdet for å sikre en fungerende kollektivtrafikk, mener EU at nasjonale regler i medlemsstatene om drosjetransport kan utgjøre et hinder for den samme etableringsfriheten.
Trenger ikke stort mer enn førerkort
«Tvingende allmenne hensyn» er fortsatt en legitim grunn for å innføre nasjonale restriksjoner, men EU-kommisjonen vil legge lista høyere for at land kan påberope seg slike hensyn. Ikke minst skal det bli lettere for aktører i en medlemsstat å etablere seg i en annen EØS-stat uten «diskriminerende» begrensninger i form av krav til språk, lokalkjennskap eller kjøreplikt.
«Krav om lisens (løyve) og vilkår for å få lisens, kan utgjøre en markedsadgangsbarriere og en begrensning av etableringsfriheten. Slike regler må derfor oppfylle kriteriene knyttet til allmenne hensyn», heter det.
Forslaget fra Kommisjonen går derfor ut på at krav til sjåfører og løyvehavere «bør være enkle og ikke gå utover det som er nødvendig». I praksis er anbefalingen at man ikke trenger stort mer enn førerkort.
Kommisjonen setter også spørsmålstegn ved om inngående lokalkunnskap, opplæring i hjelp til funksjonshemmede eller omfattende opplæring i førstehjelp egentlig er så nødvendig som medlemsstatene vil ha det til.
Her har den forrige norske regjeringa ligget «i forkant» i EØS-sammenheng ved å fjerne kravet om blant annet kjentmannsprøve.
Heltidsyrke eller løsarbeid
AP/Sp-regjeringa og samferdselsministeren har ambisjoner om at det skal være mulig å ha drosje som heltidsyrke.
EU vil gå motsatt vei: «Fleksible arbeidsmønstre, som å avskaffe og/eller lette på obligatoriske langvakter, natte- og helgevakter, åpne for deltid osv., kan gjøre yrket som drosjesjåfører mer attraktivt, også for personer som trenger å forene familie og arbeid, hvis det kombineres med et passende nivå av jobbsikkerhet og forutsigbarhet.»
Hvordan utøverne skal kunne ha en trygg inntekt under disse «fleksible» forholdene, er åpenbart av mindre betydning. Drosjenæringa har i alle år vært basert på en bilpark med faste yrkesutøvere på heltid, supplert med reservesjåfører i helgene, ofte studenter. Kommisjonens anbefaling er at løsarbeid skal være hovedregelen, ikke unntaket.
Retningslinjene er foreløpig ikke bindende for Norge, i hvert fall så lenge de ikke får form av et revidert direktiv som tas inn i EØS-avtalen. Men de gir signaler til samferdselsminister Nygård og ESA om at reversering av taxireformen møter rødt lys i Brussel.
I LO-sekretariatets innstilling til handlingsprogram foran LO-kongressen i månedsskiftet mai-juni, er reversering av taxireformen ikke nevnt, enda alle veit at sosial dumping er utbredt i drosjenæringa. Det må vel være en glipp?
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie