Anders Grydeland, universitetslektor, Kompetansesenteret for yrkesfag, OsloMet

Ellen Møller, avdelingsleder, Etterstad videregående skole

Stortingsmeldingen Fullføringsreformen peker på at fagopplæringen ikke dekker elvenes, lærlingen eller arbeidslivets behov godt nok. Den viser til Liedutvalget: «Vg3 i skole blir ansett som mangelfullt av elever, fylker og partene i arbeidslivet». Derfor vil regjeringen innføre rett til læreplass eller et likeverdig tilbud. Et likeverdig tilbud er «Fagbrev som elev», en variant av VG3 i skole. Selv om tilbudet skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjoner og fylkeskommunene viser ikke dette at «fag- og yrkesopplæring er et satsingsområde for regjeringen», slik de selv skriver. Det kan være å sminke grisen.

Ifølge utdanningsforskeren Martin Mulder er yrkesfaglig kompetanse «praktisk og teoretisk kunnskap koblet til utøvelse av arbeid, i og for yrkesutøvelse, gjerne generalisert, kombinert og systematisert» (referert i Johannesen, H.S. 2019). En kan derfor ikke tro at yrkesutøvelsen ute videre kan overføres fra arbeidet innenfor skolekonteksten, hvor formålet er læring, til en kontekst som yrkesutøver, hvor produksjonen er formålet.

På 1970-tallet var det så få lærlingplasser at lærlingordningen ble foreslått nedlagt, men bedriftene beholdt lærlingene og opplæringen foregikk på utsiden av den offentlige skole, til Lov om fagopplæring kom i 1980. Den var basert på selvstyre mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Myndighetene utgjorde kun en støttende part.

Siden den gang har utdanningsmyndighetene stadig presset yrkesopplæringen. Reform 94 medførte mer forpliktende samarbeid mellom offentlig og privat sektor, skole og bedrift samt en styrking av den delen skolen antakelig kunne levere i bedre grad enn bedriftene; teorien. Selv gjennom fagfornyelsen har utdanningsmyndighetenes behov for å nå egne utdanningspolitiske mål vært så store at LO og NHO sine medlemmer i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring en periode la sitt arbeid i læreplangruppene på is.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Også Anders Grydeland er tillitsvalgt i Skolenes landsforbund. Han er likhet med Ellen Møller bekymret for fagopplæringen.

Privat

Nå mener Are Solli, forbundssekretær i El og IT, at yrkesopplæringen er «under det verste angrepet siden 90-tallet» (FriFagbevegelse, 26. mars).

Om fagbrev, svennebrev og yrkesopplæringen mister sin legitimitet vil det være skadelig for den offentlige skolen og den enkelte fagarbeider. Situasjonen kan bli at bedriftene tar tilbake fagopplæringa og etablerer lærlingskoler som vi kjenner fra tidligere, og fag- og svennebrev kan få et A- eller B-stempel.

Ingen av disse situasjonene vil vise at yrkesopplæringen er et satsingsområde for regjeringen.

Vi utdanner reflekterte praktikere, fagfolk som utfører sitt yrke med høy kvalitet. Vi kan stole på bilbremsene etter et verkstedbesøk og at elektrikeren ikke gjør så sikringsskapet tar fyr. For å oppnå dette må elevene og lærlingene våre også delta i et praksisfellesskap som legitim deltaker på en arbeidsplass. Da kan ikke gjennomføringskvalitet gå foran opplæringskvalitet.

Dette innlegget sto først på trykk i Klassekampen