Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Få uker ut i Donald Trumps presidentperiode er det lett å føle seg nummen.

Allerede før han ble innsatt som president hadde Trump klart å sende sjokkbølger gjennom verdenssamfunnet med sine trusler om å gjøre krav på Grønland og Panama-kanalen.

Så svingte Trumps nære allierte, Elon Musk, høyrearmen i en nazihilsen, før han noen dager senere hilste det høyreekstreme Alternativ für Deutschland på videolink og sa at partiet er Tysklands beste håp.

Innsettelsen av Donald Trump som USAs neste president er dårlig nytt for demokratiet – og ikke bare i USA.

Inn i presidentembetet kommer en mann som aldri har villet anerkjenne valgnederlaget i 2020, og som fortsetter å hevde at valget ble stjålet. En president som fra første stund har gått til angrep på den frie pressen og de demokratiske institusjonene.

I løpet av sine første uker i Det hvite hus har han ryddet gamle og potensielle fiender av veien og satt inn folk han anser som lojale. Signalet er ikke til å misforstå: Den som ikke danser etter Trumps pipe, kan regne med en kort karriere.

Litt etter litt har Donald Trump flyttet grensene for hva det er greit å si og gjøre. Litt etter litt har han visket ut skillet mellom løgn og sannhet.

Demokratiet i tilbakegang

Presidentens handlinger blir raskt en dreiebok for andre statsledere som ser seg tjent med ikke å følge de demokratiske spillereglene. Hans bøllete oppførsel påvirker den offentlige samtalen også her hjemme.

Over hele verden er demokratiet i tilbakegang. 70 prosent av verdens befolkning lever nå i et udemokratisk land.

Også i Europa er demokratiet og ytringsfriheten under press. Vi har sett det i Ungarn, Polen og Slovakia. I flere land er ytre høyre på fremmarsj.

I skrivende stund ligger det høyreekstreme Alternativ für Deutschland an til å bli Tysklands nest største parti i valget 23. februar.

Et parti som åpent snakker om «remigrasjon» og deportasjon av innvandrere «i stor skala».

De unge har mindre tro på demokratiet

Det norske demokratiet er heldigvis robust. V-Dem Institutes demokratirapport plasserer Norge helt i toppsjiktet over verdens mest demokratiske land. Men også her er det grunn til å være føre var.

Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS måler demokratiforståelsen blant 14-åringer i 15 land.

Sist undersøkelsen ble gjennomført – i 2022 – viste den et kraftig fall i demokratiforståelsen hos norske ungdommer.

En fersk undersøkelse fra Storbritannia viste at mer enn halvparten i aldersgruppen 13 til 27 sier de tror landet ville vært et bedre sted dersom en «sterk leder styrte, uten å måtte bry seg om parlamentet og valg».

Det ser ut til å være en internasjonal trend. Dagens unge har mindre tiltro til demokratiet enn generasjonene over dem.

En stor internasjonal undersøkelse gjennomført i 30 land, fant at bare 57 prosent av de spurte i alderen 18 til 35 mente at demokrati var å foretrekke framfor andre styringsformer.

Fattigdom og ulikhet skaper mistillit

Hvordan havnet vi her?

Det finnes ikke noe enkelt svar.

Det vi vet, er at arbeidstakere med lav inntekt og usikre jobber har lavere tillit til demokratiet og i mindre grad enn andre stemmer ved valg.

Arbeidsledighet, økende ulikhet og lønninger som holder arbeidsfolk fast i en sårbar økonomisk situasjon, gir grobunn for mistillit og populistiske ledere.

Gjennom å kjempe for utjevning, rettferdig fordeling og solidaritet er fagbevegelsen en viktig motkraft.

Les også: I denne bydelen går valgdeltakelsen stadig nedover: – En klasseforskjell som ikke blir tatt på alvor

Diktaturet frykter fagbevegelsen

Ytringsfriheten er den første rettigheten diktaturene innskrenker, påpekte Liv Tørres, lederen for LOs internasjonale avdeling, i et intervju med LO-Aktuelt på nyåret.

– Deretter struper de sivilsamfunnets organisasjoner. Da tar de gjerne fagbevegelsen først, fortsatte hun.

Torsdag denne uka har modige fagforeningsledere kommet til Oslo for å fortelle om sin kamp for demokratiske og faglige rettigheter.

Khaing Zar Aung fra Confederation of Trade Unions of Myanmar (CTUM) har siden militærkuppet i 2021 bodd i eksil i Tyskland.

«Hele veien siden kuppet har fagbevegelsen hatt en sentral rolle i kampen mot militærjuntaen, fortalte professor Kristian Stokke da hun i fjor mottok Arthur Svensson-prisen for sitt engasjement.

Fra Filippinene kommer Ruby Bernardo, regionleder i The Alliance of Concerned Teachers.

Filippinene er i dag rangert som et av verdens ti verste land for arbeidere hvor fagforeningsledere utsettes for drap, arrestasjoner og fengslinger. 

Deres erfaringer viser tydelig hvordan regimer som ikke ønsker reelt demokrati, frykter og undertrykker den uavhengige fagbevegelsen.

En demokratiskole

«Nesten alle tilbringer mesteparten av livet sitt i et totalitært system. Det kalles å ha en jobb», har den amerikanske professoren Noam Chomsky sagt.

For de fleste av oss er arbeidsplassen heldigvis ikke et totalitært regime.

En viktig grunn til det, er at vi har hatt fagforeninger som har utfordret den iboende maktubalansen i arbeidsforholdet. Fagforeninger som har krevd at arbeiderne skal ha sin andel av verdiskapingen. Fagforeninger som har krevd innflytelse over egen arbeidshverdag.

Fagbevegelsen er en demokratibygger både på mikro- og makronivå.

Grunnleggende sett handler fagforeningsarbeid om å skape demokrati på arbeidsplassen der ansatte skal ha en stemme i saker som angår dem. Der all makt ikke skal være samlet på arbeidsgivers hender.

Organisasjonsdemokratiet er i seg selv en demokratiskole.

Fagbevegelsen har et ansvar

Derfor hviler det også et ansvar på fagbevegelsens tillitsvalgte.

Et ansvar for å bidra i den offentlige samtalen til forsvar for fagbevegelsens verdier. For å lære opp nye generasjoner i solidaritet, likeverd og antirasisme. For å bidra til forståelsen av demokratiets spilleregler.

Ytre høye representerer det motsatte av alt fagbevegelsen står for.

I land der fagbevegelsen er svekket, har autoritære krefter større spillerom.

Demokratiet er skjørt. Vi trenger fagbevegelsen mer enn noen gang.