Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Juryen håper at utdelingen av denne prisen vil føre til at det vil bli fokus på motstandskampen mot militærregimet i Myanmar.

For dette innebærer også kampen for reelt demokrati, inkludert grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

I begrunnelsen fremhever juryen at Khaing Zar Aung er et symbol på alle de som ofrer all sin tid for et bedre samfunn i Myanmar.

Hun begynte som 16-åring å jobbe i en tekstilfabrikk. Det var da hun senere jobbet som migrantarbeider i Thailand at hun meldte hun seg inn i fagbevegelsen.

Etter at hun vendte tilbake, ble hun en sentral fagforeningsleder i Myanmar. Da ble hun også leder av Industrial Workers' Federation of Myanmar (IWFM) og en del av ledelsen i den største fagforeningen Confederation of Trade Unions of Myanmar (CTUM).

Kaing Zar Aung har kjempet for å organisere arbeiderne i tekstilindustrien – som ekspanderte raskt, da flere internasjonale merker flyttet produksjonen dit på grunn av billig arbeidskraft.

Militærkuppet i 2021 gjorde alt fagforeningsarbeid farlig – og prisvinneren måtte forlate landet.

Kampen fortsetter

​En av dem som har fulgt utviklingen tett de siste 10 årene er professor Kristian Stokke som jobber ved Universitetet i Oslo.

Han er svært glad for at det er Khaing Zar Aung som mottar årets pris.

– Dette er en viktig pris og en anerkjennelse og et håndslag til alle som har jobbet i motstandsbevegelsen i landet. Hele veien siden kuppet har fagbevegelsen hatt en sentral rolle i kampen mot militærjuntaen, sier han.

Stokke håper at prisen kan mobilisere flere organisasjoner i Norge til å støtte opp i denne kampen.

– Den norske regjeringen bruker rundt 250 millioner kroner i bistand til Myanmar i dag. Jeg håper de fortsetter, men at de tenker igjennom hvordan de kanaliserer bistanden. Det er grunn til å tro at de ikke går til de mest utsatte områdene eller til motstandsbevegelsen der som kjemper tøffe kamper. Jeg tenker det er viktig at Norge er bevisst og gir både politisk og økonomisk støtte til kampen for demokratiet i landet, sier han.

Han håper at prisen vil bli et vendepunkt, da det internasjonale samfunnet inkludert Norge igjen har fokus på det som skjer i Myanmar.

Selv har han besøkt landet mange ganger og kjenner flere av de som hver dag kjemper mot regimet.

Tror militærjuntaen kan tape

Det er nå tre år siden militærjuntaen brutalt overtok styringen i landet.

Siden oktober i fjor mener Stokke han har sett en utvikling i Myanmar, der juntaen er på vikende front.

– Det er imponerende å se at opposisjonen har vokst og blitt sterkere de siste 3 årene etter kuppet. Ikke bare overlever de og kjemper – men de har blitt en samlet sterk opposisjon med mange aktører som er på offensiven.

Stokke tror militærjuntaen kan bli nedkjempet.

– De har fortsatt kontroll i de store byene men på landsbygda og ved grensene til nabolandene har de mistet all kontroll. Jeg er en forsiktig optimist, gjentar han.

Og forteller om en sterk allianse mellom ulike etniske grupper, ungdom, studenter, politiske grupperinger og fagforeninger som krever ekte demokrati og en føderal stat, ikke bare gjenoppretting av det som var før 2021.

– I denne alliansen har Khaing Zar Aung vært en sentral aktør. Jeg håper denne prisutdelingen i Norge kan bety ny internasjonal oppmerksomhet. Anerkjennelsen til fagbevegelsen i Myanmar er en boost også for moralen, sier han.

Men minner om at det fortsatt er en vei å gå for å få militærjuntaen fjernet.

I dag bor prisvinneren i eksil i Tyskland, men er fortsatt en viktig fagforeningsstemme for Myamars arbeidere internasjonalt. Hun vil være til stede under prisutdelingen i Oslo 12. juni 2024.