Lene Bakkedal

Lærer og forbundssekretær i Skolenes landsforbund 

I en tid hvor flere rapporter og strategier peker på behovet for å forbedre skolen, står de ansatte overfor en hverdag preget av nedskjæringer og mangel på ressurser. Å gå baklengs inn i fremtiden, vil svekke fellesskolen.

Regjeringens stortingsmelding om en mer praktisk skole beskriver en negativ utvikling med svakere læringsresultater, synkende motivasjon, og økt mobbing og fravær.

Samtidig ser vi at økonomiske innstramminger fører til færre ansatte og mindre midler til utstyr, noe som går utover elevenes læring og trivsel. I tillegg gir mangelen på penger til skoledrift hodebry for både kommune- og fylkespolitikere, som må ty til nedleggelse av skoler.

Dette skaper usikkerhet både for elever, ansatte og foreldre.

Ekstremismekommisjonen har fremhevet viktigheten av tidlig innsats og forebygging på flere arenaer, fra skole og barnehage til arbeidsliv og sivilsamfunn.

Skolenes landsforbund støtter kommisjonens modell med fem forebyggingsnivåer og mener at fellesskolen, med riktig innsats og et godt lag av ansatte, kan motvirke sosiale skiller og bidra til et mer motstandsdyktig samfunn.

Det er bevilget penger til forsvar – og det er viktig, men ikke glem at skolen er den viktigste forutsetningen for demokratiopplæringen. Skolen er en del av totalberedskapen.

Mannsutvalget peker på at den største likestillingsutfordringen for gutter er skole og utdanning. Skolen har blitt mer teoritung, og det er behov for konkrete planer og bevilgninger for å tilrettelegge for tidlig innsats og alternative undervisningsformer. Da trenger vi et lag av ansatte inne på skolen, og derfor ønsker vi å lovfeste andre ansatte inn i skolen.

Norge har en knapphet på arbeidskraft, og det er viktig å få flest mulig gjennom skoleløpet til ferdig lærling eller høyere utdanning. Denne rapporten må ses i sammenheng med stortingsmelding 34.

Stortingsmelding 34, «En mer praktisk skole», fremhever behovet for å gjeninnføre praktiske fag og styrke demokratiforståelsen i skolen. Det er viktig å bevilge midler til å gjennomføre disse tiltakene riktig, og sikre at lærerne har tid og ressurser nok til å velge de beste undervisningsmetodene.

Digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge» har som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Dette krever en fremtidsrettet digital kompetanse i utdanningssektoren.

En medlemsundersøkelse i regi av Skolenes landsforbund, utført våren 2024, viser at mange ansatte møter hindringer når de bruker digitale verktøy i undervisningen, og det er behov for bedre infrastruktur og utstyr.

Det er viktig å investere i kompetanseutvikling for lærere og annet pedagogisk personale. Dette bør inkludere videreutdanning innen digital kompetanse og andre relevante områder. For å sikre at kommunene prioriterer utdanning, kan det være nødvendig å lovfeste visse tiltak. Dette kan inkludere krav om kvalifisert personale i alle undervisningstimer og veiledning for nyutdannede lærere.

For at alle disse strategiene og målene skal virke i skole og barnehage, må det komme midler. En helhetlig strategi krever en helhetlig satsing, og det er avgjørende at kommunene får de nødvendige ressursene til å prioritere utdanning i sine budsjetter, for alt henger sammen med alt.

Vi ser frem til at alle disse strategiene, og målene, skal virke i skole og barnehage – for det er viktig med en god og solid fellesskole. Likevel ser vi at det mangler noe i viljen til å prioritere.

Innføring av nasjonale normer for bemanning, utstyr og areal kan bidra til å sikre at alle skoler og barnehager har de nødvendige ressursene for å tilby en god utdanning. Men da må vi se at det bevilges midler til, at de økonomiske konsekvensene skal dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammene kan vise seg å være vanskelig– for de er vel sprengt allerede?

Skal vi ha en skole for fremtiden, må vi investere i den i dag – for å utdanne fremtidens arbeidstakere.