JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Er eldre år best brukt i arbeid eller til å ta vare på egen helse? spør artikkelforfatterne.

Er eldre år best brukt i arbeid eller til å ta vare på egen helse? spør artikkelforfatterne.

Colourbox.com

Kronikk

«Flere skal stå lenger i arbeid. Til hvilken pris?»

Framtidige helseplager ved forlenget arbeidsdeltakelse kan bli kostbare på sikt.
30.03.2023
08:07
11.04.2023 09:14
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil levealderen øke med minst fem år mot 2060, til 90 år. Innen 2060 vil antallet personer over 80 år tredobles. Da trengs det arbeidskraft!

Men antallet i hovedarbeidsalder (20 til 64 år) vil holde seg stabilt på 3,2 millioner. De som er 60 til 74 år, de «unge eldre», kan ha kapasitet til å bidra i framtidens arbeidsstyrke. De utgjør i dag 852.000 personer, men øker med hele 26 prosent fram mot 2060. Å få flere av dem til å stå lenger i jobb er viktig for myndighetene.

Mange eldre utenfor arbeidslivet bidrar imidlertid allerede tungt i ulike samfunnsoppgaver, som i uformell omsorg for familiemedlemmer og i frivillig arbeid.

Spørsmålet er derfor hva økt arbeidsdeltakelse i eldre år kan tenkes å gå på bekostning av? Og er det faktisk slik at helsa til framtidens eldre vil være så god at et forlenget arbeidsliv ikke vil gå utover helsa og andre oppgaver de allerede bidrar med?

Hva skjer med arbeidshelsa i eldre år?

God arbeidshelse i eldre år er et viktig premiss for å få flere til å stå i arbeid. Helsa varierer over livsløpet, og dårlig helse og nedsatt funksjonsevne blir vanligere med alderen.

Norske undersøkelser viser at de eldste stort sett har fått flere funksjonsfriske år de siste tiårene. Likevel øker helserelatert fravær fra jobb med alderen, og det skyldes i stor grad muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Dette er plager som bidrar mye til å redusere arbeidsevnen, men som betyr lite for levetiden.

Selv om andelen uføre har falt blant de eldste over tid, er nær 1 av 3 av de over 60 år uføre.

Yngre eldre har bedre hukommelse, gripestyrke og hørsel nå enn før, noe som kan indikere en bedre arbeidshelse. Øyeoperasjoner og høreapparater er stadig blitt bedre, men likevel har 1 av 10 problemer med synet, selv med briller. Like mange har problemer med hørselen, selv med høreapparat.

Det at vi lever lenger, betyr altså ikke bare at sykdommer inntreffer senere – det betyr også at flere eldre lever med helseproblemer. Vi trenger mer kunnskap om hvordan dette påvirker arbeidsevnen.

Les mer: LO støtter økt pensjonsalder – men krever en egen «sliter-ordning»

Framtidens arbeidsliv og pensjonssystem

Norsk seniorpolitisk barometer viser at både yrkesaktive og ledere i arbeidslivet har en positiv oppfatning av arbeidsevnen til eldre arbeidstakere (over 55 år). De konkluderer med at «eldre yrkesaktive representerer arbeidsglede, riktig og nødvendig kompetanse og erfaring til å mestre arbeidet».

Men det er viktig å huske at de som runder 65 til 70 år, og som fremdeles er yrkesaktive, er en «utvalgt gruppe». Kanskje arbeider de lenger nettopp fordi de opplever større arbeidsglede og mestring enn de som ikke lenger arbeider?

Pensjonssystemet skaper store forskjeller mellom de som har økonomi til å gå av med pensjon tidlig, og de som ikke har det. Og kanskje er det slik at de som har dårligst helse, i minst grad har denne muligheten?

Mange land, som våre nordiske naboer, har vedtatt å øke pensjonsalderen når levealderen øker. I Norge har Pensjonskommisjonen nylig foreslått å øke både den nedre og øvre aldersgrensen i pensjonssystemet. Om arbeidstakere og arbeidsgivere og storsamfunnet ellers vil være klar til slik innsats, er uvisst.

Etter vårt syn kan det kanskje virke rimelig å heve den nedre aldersgrensen, fordi et flertall kan ha helse til å stå i jobb tidlig i 60-årene. Å øke den øvre aldersgrensen kan være mer problematisk, siden forskningen er mer delt når det gjelder helseutviklingen i 70-årene.

Samtidig vet vi at variasjonen i helse øker med økende alder, og at det er stor sosial ulikhet i helsa også i eldre år. Forskning på arbeidshelse både i 60- og 70-årene, også i lys av sosiale helseforskjeller og øvrig samfunnsdeltakelse, bør derfor prioriteres langt sterkere framover.

Mye lest: Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år

Hva kan økt arbeidsdeltakelse gå på bekostning av?

Det er viktig å ta vare på egen helse, også i eldre år. Et godt kosthold, trening og å stumpe røyken nytter. Men noe forskning viser at slik atferdsendring er mer vanlig blant pensjonister enn yrkesaktive.

Framtidige helseplager ved forlenget arbeidsdeltakelse kan bli kostbare på sikt. Vi etterspør derfor kost-nytte-analyser av om tiden i eldre år er best brukt i arbeid eller til å ta vare på egen helse.

Framtidens yngre eldre vil bli mange, og de vil være svært ulike. Dette vil virke inn på helsa, arbeidsevnen og muligheten for deltakelse i øvrige samfunnsoppgaver. Framover vil områder som til nå har levd «hver sine liv», som integrerings-, velferds-, helse- og seniorpolitikken, måtte samarbeide tettere. Til dette trengs mer kunnskap og mindre synsing om både helsa og optimal tidsbruk for framtidens yngre eldre.

Selv om mye taler for at mange vil ha bedre helse, er ytterligere forskning som inkluderer også norske forhold, nødvendig før dette kan fastslås med sikkerhet.

Dersom ressursene til de yngre eldre i stor grad brukes til å mestre jobben, kan det få uheldige konsekvenser for mange områder i samfunnet. Spesielt dersom de ikke også bruker ressursene i viktige samfunnsoppgaver som omsorg for familiemedlemmer og frivillig arbeid.

Les mer: 88 år gamle Kari vil ikke slutte i jobben

30.03.2023
08:07
11.04.2023 09:14



Mest lest

Kronikk

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

Gorm Kallestad / NTB

Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

Jan Inge Haga

30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

Morten Hansen

Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere