Astri Syse og Bjørn Heine Strand

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil levealderen øke med minst fem år mot 2060, til 90 år. Innen 2060 vil antallet personer over 80 år tredobles. Da trengs det arbeidskraft!

Men antallet i hovedarbeidsalder (20 til 64 år) vil holde seg stabilt på 3,2 millioner. De som er 60 til 74 år, de «unge eldre», kan ha kapasitet til å bidra i framtidens arbeidsstyrke. De utgjør i dag 852.000 personer, men øker med hele 26 prosent fram mot 2060. Å få flere av dem til å stå lenger i jobb er viktig for myndighetene.

Mange eldre utenfor arbeidslivet bidrar imidlertid allerede tungt i ulike samfunnsoppgaver, som i uformell omsorg for familiemedlemmer og i frivillig arbeid.

Spørsmålet er derfor hva økt arbeidsdeltakelse i eldre år kan tenkes å gå på bekostning av? Og er det faktisk slik at helsa til framtidens eldre vil være så god at et forlenget arbeidsliv ikke vil gå utover helsa og andre oppgaver de allerede bidrar med?

Hva skjer med arbeidshelsa i eldre år?

God arbeidshelse i eldre år er et viktig premiss for å få flere til å stå i arbeid. Helsa varierer over livsløpet, og dårlig helse og nedsatt funksjonsevne blir vanligere med alderen.

Norske undersøkelser viser at de eldste stort sett har fått flere funksjonsfriske år de siste tiårene. Likevel øker helserelatert fravær fra jobb med alderen, og det skyldes i stor grad muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Dette er plager som bidrar mye til å redusere arbeidsevnen, men som betyr lite for levetiden.

Selv om andelen uføre har falt blant de eldste over tid, er nær 1 av 3 av de over 60 år uføre.

Yngre eldre har bedre hukommelse, gripestyrke og hørsel nå enn før, noe som kan indikere en bedre arbeidshelse. Øyeoperasjoner og høreapparater er stadig blitt bedre, men likevel har 1 av 10 problemer med synet, selv med briller. Like mange har problemer med hørselen, selv med høreapparat.

Det at vi lever lenger, betyr altså ikke bare at sykdommer inntreffer senere – det betyr også at flere eldre lever med helseproblemer. Vi trenger mer kunnskap om hvordan dette påvirker arbeidsevnen.

Les mer: LO støtter økt pensjonsalder – men krever en egen «sliter-ordning»

Framtidens arbeidsliv og pensjonssystem

Norsk seniorpolitisk barometer viser at både yrkesaktive og ledere i arbeidslivet har en positiv oppfatning av arbeidsevnen til eldre arbeidstakere (over 55 år). De konkluderer med at «eldre yrkesaktive representerer arbeidsglede, riktig og nødvendig kompetanse og erfaring til å mestre arbeidet».

Men det er viktig å huske at de som runder 65 til 70 år, og som fremdeles er yrkesaktive, er en «utvalgt gruppe». Kanskje arbeider de lenger nettopp fordi de opplever større arbeidsglede og mestring enn de som ikke lenger arbeider?

Pensjonssystemet skaper store forskjeller mellom de som har økonomi til å gå av med pensjon tidlig, og de som ikke har det. Og kanskje er det slik at de som har dårligst helse, i minst grad har denne muligheten?

Mange land, som våre nordiske naboer, har vedtatt å øke pensjonsalderen når levealderen øker. I Norge har Pensjonskommisjonen nylig foreslått å øke både den nedre og øvre aldersgrensen i pensjonssystemet. Om arbeidstakere og arbeidsgivere og storsamfunnet ellers vil være klar til slik innsats, er uvisst.

Etter vårt syn kan det kanskje virke rimelig å heve den nedre aldersgrensen, fordi et flertall kan ha helse til å stå i jobb tidlig i 60-årene. Å øke den øvre aldersgrensen kan være mer problematisk, siden forskningen er mer delt når det gjelder helseutviklingen i 70-årene.

Samtidig vet vi at variasjonen i helse øker med økende alder, og at det er stor sosial ulikhet i helsa også i eldre år. Forskning på arbeidshelse både i 60- og 70-årene, også i lys av sosiale helseforskjeller og øvrig samfunnsdeltakelse, bør derfor prioriteres langt sterkere framover.

Mye lest: Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år

Hva kan økt arbeidsdeltakelse gå på bekostning av?

Det er viktig å ta vare på egen helse, også i eldre år. Et godt kosthold, trening og å stumpe røyken nytter. Men noe forskning viser at slik atferdsendring er mer vanlig blant pensjonister enn yrkesaktive.

Framtidige helseplager ved forlenget arbeidsdeltakelse kan bli kostbare på sikt. Vi etterspør derfor kost-nytte-analyser av om tiden i eldre år er best brukt i arbeid eller til å ta vare på egen helse.

Framtidens yngre eldre vil bli mange, og de vil være svært ulike. Dette vil virke inn på helsa, arbeidsevnen og muligheten for deltakelse i øvrige samfunnsoppgaver. Framover vil områder som til nå har levd «hver sine liv», som integrerings-, velferds-, helse- og seniorpolitikken, måtte samarbeide tettere. Til dette trengs mer kunnskap og mindre synsing om både helsa og optimal tidsbruk for framtidens yngre eldre.

Selv om mye taler for at mange vil ha bedre helse, er ytterligere forskning som inkluderer også norske forhold, nødvendig før dette kan fastslås med sikkerhet.

Dersom ressursene til de yngre eldre i stor grad brukes til å mestre jobben, kan det få uheldige konsekvenser for mange områder i samfunnet. Spesielt dersom de ikke også bruker ressursene i viktige samfunnsoppgaver som omsorg for familiemedlemmer og frivillig arbeid.

Les mer: 88 år gamle Kari vil ikke slutte i jobben