Bjørn Johansen

Regionleder LO Troms og Finnmark

Thomas Grønnli Pettersen

Organisasjonsarbeider

Selv om politikken de siste årene har gitt barnefamilier litt bedre økonomi, er hovedbildet klart: Arbeidsfolk sliter mer enn før med å komme inn på boligmarkedet.

LO og NHO foreslår fire konkrete tiltak som vil gi resultater over hele landet – og som er spesielt viktige for distriktene:

• Kommunene må være tydelige på hvor mange boliger de kan tilrettelegge for.

• Bygg flere leieboliger – både studentboliger og rimelige ikke-kommersielle tilbud.

• Forenkle plan- og byggesaker så byggekostnadene går ned.

Dette er ikke luksustiltak. Dette er det som må til for at Finnmark skal kunne vokse og ta vare på arbeidsfolkene vi er helt avhengige av.

Arbeidskraften må bo et sted – så enkelt er det, selv når vanlige lønninger ikke strekker til.

Fagarbeiderindeksen følger et helt vanlig par med to barn – én helsefagarbeider og én tømrer. Deres kjøpekraft har falt dramatisk siden 2015. Og i Finnmark ser vi det samme som ellers i landet: Boligene blir færre, dyrere – og vanskeligere å komme inn på.

Men hva hjelper det å rekruttere, når folk ikke finner en bolig de har råd til?

Bolig er ikke luksus. Det er selve grunnmuren for å kunne jobbe, leve og bli boende. Uten tilgjengelige boliger, mister vi både fagfolk, barnefamilier – og framtidstroen i lokalsamfunnene våre.

Ikke siden 1946 har Norge bygget færre boliger enn nå. Høye renter og dyrtid gjør at prosjekter settes på hold – og i Finnmark, med små og sårbare markeder uten mye egenkapital, merkes dette ekstra godt.

Uten nye boliger mister vi muligheten til å utvikle fylket vårt. Boligpolitikk er distriktspolitikk. Og nå trenger vi mer av den – for hele Finnmark, for arbeidsfolk og for framtida vår.

Finnmark er bygd av arbeidsfolk. Og skal vi fortsette å utvikle næringene våre, lokalsamfunnene våre og hele fylket, må folk faktisk kunne bo der jobbene er.