Lukas S. Homestad

Sekreter i PSS Maritim Kristiansand klubben

NHO Service går gjentatte ganger ut med at vekterstreiken er umusikalsk grunnet koronapandemien, at over 1000 vektere er permitterte og at vekterbransjen sin fremtid er usikker.

Jeg (som mange andre) endte opp som vekter ved en tilfeldighet, og jeg (som mange andre) forelsket meg i yrket.

Følelsen av å hjelpe andre, følelsen av å kunne gjøre andre sin hverdag tryggere, følelsen av at man gjør en viktig jobb i samfunnet.

Den følelsen var stor da jeg startet, men følelsen har til stadighet falt.

Debatt: Vekterstreiken er like mye en kamp om en kursendring som det er en lønnskamp, skriver tillitsvalgt

Hvor blir det av respekten?

Følelsen jeg sitter med nå er mer maktesløshet. Tar jeg en tyv, blir saken henlagt. Stopper jeg en slåsskamp på mitt objekt, så fortsetter den ett annet sted. Blir jeg truet verbalt eller med ett våpen – jaja, det er en del av jobben, og dersom jeg anmelder, så blir det henlagt.

Konsekvenser: Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Dersom en situasjon eskalerer i en slik grad at jeg må bruke fysisk makt for å få kontroll over en person som er farlig for meg (eller andre), så stopper folk opp og sier at jeg er den voldsomme, de tar bilder av meg og roper ”vekter-vold”, selv om jeg prøver å beskytte dem.

Allikevel så fortsetter jeg å gjøre jobben min etter beste evne fordi jeg elsker den følelsen man får av å kanskje hjelpe ett lite barn som ikke finner foreldrene sine, man de-eskalerer en situasjon og får ett anerkjent takk etterpå for hjelpen. Man får ett takk fra den butikkansatte man hjalp under ett tyveri.

Vi gjør en utrolig viktig jobb i samfunnet. Jeg syns det er en skam at våre arbeidsgivere ikke ser det. Jeg syns det er en skam at våre arbeidsgivere og NHO ikke har respekt for oss.

Jeg er stolt over mitt yrke, jeg utfører min jobb med en respekt for mine kollegaer og alle jeg møter. Respekt gir jeg til den ikke er fortjent lenger.

Da lurer jeg på hva vi vektere har gjort for å ikke få respekt fra våre arbeidsgivere, og hvordan kan de forvente at vi skal gi respekt til dem – når de ikke respekterer oss?

Dersom vi ikke kan spille på samme lag og jobbe for å løfte yrket til hva det kan være, hvorfor skal jeg gå tilbake til ett yrke hvor arbeidsgiver og NHO ser ned på meg istedenfor å se meg i øynene med gjensidig respekt?

Innsikt: Fire punkter som oppsummerer hvorfor vekterne streiker

Usikker fremtid for vekteryrket

I Klassekampen sin lederartikkel så stod det blant annet: "...når nærpolitiet skrumper inn, er det vekterne som fyller tomrommet."

Det er dessverre realiteten. Mange opplever at politiet ikke er like synlige, eller har like hurtig utrykningstid. Vekteren er derimot nesten alltid i nærheten. De siste årene har vekterne fått stadig flere arbeidsoppgaver som har likhet i polisiære arbeidsoppgaver, men dette uten at vekterens myndigheten øker, uten at kompetanse/opplæring heves, og uten at vektere belønnes for ett stadig tøffere arbeidsmiljø.

I løpet av mine snart 5 år innenfor vekteryrket har jeg fått minimalt med kompetansehevende opplæring. Jeg gjennomførte ett vekterkurs og følte meg ikke spesielt utdannet til verken det ene eller det andre. All min kunnskap igjennom yrket har jeg fått fra dyktige kollegaer og egen erfaring. Det forbauser meg at det skal være slik. Selv når jeg melder ifra om ønske om kompetansehevende kursing fordi jeg ønsker å utføre mitt arbeid på best mulig måte, så er alltid svaret ”nei” fordi det ikke er noe lovkrav, eller fordi det ikke er økonomi til slikt.

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden. Vi kan ikke fortsette i samme spor, med flertallet av deltidsansatte i en lavlønnsfelle, med stadig flere og vanskeligere arbeidsoppgaver uten at vi er trent til å håndtere dette. NHO Service har uttalt at situasjonen for vektere til neste år er usikker. Jeg vil si at hele vekteryrket for all fremtid er usikkert dersom de ikke møter oss i forhandlingene med likeverd og anerkjennelse.

Undersøkelse: Nesten ingen vet at vekterne streiker. Fafo-forsker forklarer hvorfor