Bjørn Kr. Rudaa

Dagens streik innen hotell- og restaurantbransjen handler blant om at arbeidsgivere ikke er villig til å forskuttere sykepenger til sine ansatte.

Forskuttering av sykepenger innebærer at arbeidsgiver utbetaler lønn til sykmeldte arbeidstakere utover arbeidsgiverperioden på 16 dager, for deretter å få beløpet refundert fra Nav.

Kostnaden for et slik «lån» til Nav fra arbeidsgiver, er da tap av renter på det forskutterte beløpet inntil Nav tilbakebetaler.

Det argumenteres fra arbeidsgiverhold også med at noen bedrifter ikke er likvide nok til å dekke en slik forskutteringen.  

Dette er nok et meget begrenset problem for norske bedrifter, sammenlignet med hva det innebærer for mange arbeidstakere å miste all sin inntekt etter arbeidsgiverperioden i påvente av Nav sin saksbehandling.

Arbeidstakerne er med andre ord den klart svake part i denne saken, som så ofte ellers i arbeidslivet.

De aller fleste arbeidstakere får sykepenger forskuttert av arbeidsgiver, men det er de svakest stilte i dagens arbeidsmarked (lavbetalte og ofte uorganiserte) som ikke får det. Det gjør kravet enda mer legitimt!

Når arbeidsgiver forskutterer sykepengene for Nav, så vil de være nok også mer motivert for tiltak som kan korte ned på sykefraværslengden.

Jeg vil her gjøre en sammenlikning med at arbeidstakerne gir arbeidsgiverne en betydelig kreditt hvert år knyttet til utbetaling av feriepenger. Dette har sin bakgrunn i at ved rettigheter til feriepenger, utbetales som kjent feriepengene først året etter.

Dette betyr at arbeidsgiver først må utbetale ca. 12 % av lønnsinntekten, dvs. feriepengene, først i juni i kalenderåret etter den faktiske opptjening av arbeidstakernes utførte arbeid.

Hvor mye tjener så arbeidsgiverne på den lovfestede ordningen (ferieloven) om etterskuddsbetaling av feriepenger?

For ansatte som har tariffavtale med 5 ukers ferie, er satsen for feriepenger 12 % av bruttolønn.

5 ukers ferie har også blitt vanlig i ikke-tariffbundne virksomheter. For ansatte over 60 år er satsen høyere (14,3 %).

Om hotellbedriften har 50 ansatte (alle under 60 år), vil rentefordelen av etterskuddsbetaling av feriepenger utgjøre 142.500 kroner hvert år med en rentesats på 5 %.

Denne «feriepenge-kreditten» fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne, vil kunne utgjøre mer enn arbeidsgivers rentekostnad ved å forskuttere sykelønnsutbetalingen for Nav etter arbeidsgiverperioden.  

Mye viktigere i dagens streik, er selvsagt at dagens streikende hotell- og restaurantarbeidere kan oppnå en mer anstendig lønn for deres arbeid som gir glede og velferd for mange av oss, ofte utført på ugunstige tider på døgnet og med høy fysisk arbeidsbelastning.

Gjennomsnittlig årslønn i privat sektor (inkl. offentlig eide foretak) var på 759.720 kroner i 2025 ifølge SSB. 

Denne gjennomsnittlige årslønna utgjorde i 2025 nesten 300.000 mer enn årslønna til kokker og øvrige fagarbeidere i hotell- og restaurantbransjen, basert på deres tariffavtale i Fellesforbundet (Riksavtalen, minstelønn etter 10 års praksis i bransjen).

Mange ansatte i denne bransjen har også opplevd vanskeligheter med å få lønnstillegg utover tariffbasert minstelønn i lokale lønnsforhandlinger.

Da det ikke er streikerett ved lokale lønnsforhandlinger, blir mange hotell- og restaurantarbeidere værende på lave minstelønninger.