Guro Elisabeth Lind, leder av Unio stat

Unio stat forhandler om å få på plass en ny, felles tariffavtale med Akademikerne i staten.

Grunnen til det er at utdanningsgruppene i staten, som forskere, undervisere og politiansatte, har hatt svak lønnsutvikling de siste fem årene.

At det er tilfelle, framgår av en uavhengig rapport utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå på felles oppdrag fra partene i staten, lagt fram i februar i år.

Rapporten konkluderer slik:

• I perioden 2016 til 2020 er det de som har videregående skole som høyeste utdanning som har hatt klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst. De med grunnskole som høyeste utdanning har hatt nest best lønnsvekst (11,4).

• Dårligst ut kommer statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå med 8,8 prosents vekst. De med forskerutdanning er nest lavest (10,2).

Unio har i denne perioden, altså 2016 til 2021, delt tariffavtale med LO og YS i staten. Vi har hele tiden argumentert med at utdanningsgruppene sakker akterut, men har opplevd liten drahjelp fra LO i arbeidet med å løfte disse viktige ansattgruppene. LO har rett og slett prioritert annerledes, og de har fått gjennomslag. Det viser SSB-rapporten.

I 2022 bestilte LO en ny rapport om lønnsutvikling i staten, fra forskningsstiftelsen Fafo, som nå er lagt fram og omtalt i FriFagbevegelse 5. mai. «Sett under ett, kan funnene tolkes som at LO har lyktes med å få gjennomslag for sin lavlønnsprofil», heter det i saken.

Kort oppsummert er det ingen nye funn i Fafo-rapporten som svekker analysen i SSBs rapport.

Fafo-rapporten er begrenset til 15 utvalgte yrkesgrupper, og dekker beskjedne 35 prosent av de ansatte i staten. SSB-rapporten viser for eksempel at militære yrker har hatt den klart høyeste lønnsutviklingen (med en lønnsvekst på over 17 prosent), men de er ikke en del av Fafos rapport. Uvisst av hvilken grunn. Fafo-rapporten inneholder heller ikke tall for gjennomsnittlig reallønnsvekst for hele staten sett under ett i samme periode – et svært relevant tall å måle reallønnsutviklingen i de aktuelle yrkesgruppene opp mot.

Fafo-forskerne bak studien hevder i FriFagbevegelse at de med høyest utdanning ikke kommer negativt ut. Det er vanskelig å forstå, da flere grupper med doktorgradsutdanning står med en solid, dokumentert reallønnsnedgang de siste årene, som for eksempel stipendiater og postdoktorer. Det samme ser man også for rådgiverne, der mange har bachelor eller mastergrad. Det at ansatte innen for eksempel drift i staten har hatt en reallønnsvekst som er nesten fem ganger høyere enn resten av de akademiske stillingene, nevnes heller ikke.

Samlet sett gir derfor oppslaget i FriFagbevegelse et skjevt og lite representativt bilde av lønnsutviklingen i staten.

Representanter fra LO Stat og NTL har de siste ukene angrepet Unio for å være usolidariske og for å ville innføre «markedsmekanismer» i lønnsdannelsen.

Vårt svar til dette er at vi fortsatt ser kollektiv lønnsdannelse som et bærende element i lønnsforhandlinger, og at vi arbeider for at ansattgrupper med høyere utdanning i staten ikke skal sakke ytterligere akterut lønnsmessig. Forskere og politiansatte skal ha konkurransedyktig lønn. Det er også viktig for samfunnsutviklingen.

Spørsmålet er heller hvorfor LO igjen og igjen kjemper mot at utdanningsgruppene i staten skal gis et skikkelig lønnsløft.

Da SSB-rapporten ble lagt frem, var ikke LO interesserte i å ta funnene i rapporten på alvor. I stedet ble de avfeid med «sammensetningseffekter», på tross av at SSB forskerne forsikret om at disse var marginale, noe Fafos nye rapport også bekrefter.

Det er ikke lenge siden LO gjennomførte en omfattende og kostbar rekrutteringskampanje rettet mot ansatte med høyere utdanning.

Likevel virker LO lite interesserte i å rette opp skjevhetene som har utviklet seg gjennom flere år. Utdanningsgruppene i staten taper nå på to fronter – både mot andre grupper i staten, og mot utdanningsgrupper i privat sektor. TBU-tallene viser at de to siste lønnsoppgjørene i staten har havnet betydelig under frontfaget. Det er dette etterslepet – til sammen om lag en milliard kroner – som Unio krever at årets lønnsoppgjør tar tak i.

Etter to år under frontfaget, må årets oppgjør i statlig sektor havne over. Slik sikrer vi jevn og rettferdig lønnsutvikling over tid.

På Youngstorget 1. mai i år, brukte LO-leder Peggy Hessen Følsvik sin taletid til å karakterisere Unio som usolidariske fordi vi ønsker en ny avtale i staten. Vi ønsker ikke annet enn en skikkelig lønnsutvikling for våre medlemmer.

Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad.

Debatt: «Det enkelte Unio-medlem vil stå mer alene enn før»

Reaksjon: «NTL politiet etterlyser lagspill. Det gjør Unio og Politiets Fellesforbund også»