JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Frontfaget som helhet er såpass fragmentert at skjebnefellesskapet til tider kan være vrient å få øye på, skriver Atle Forfang Rostad. (Illustrasjonsfoto)

Frontfaget som helhet er såpass fragmentert at skjebnefellesskapet til tider kan være vrient å få øye på, skriver Atle Forfang Rostad. (Illustrasjonsfoto)

Erlend Angelo

Kronikk:

Frontfaget ved et veiskille? spør klubbsekretær Atle Forfang Rostad

Det har i forbindelse med hovedoppgjøret oppstått ei aldri så lita tillitskrise mellom store deler av oljemiljøet og Lilletorget. Tydeligst er dette i den mest oljetunge avdelinga.
13.10.2020
13:32
22.10.2020 14:34
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Meklinga på Industrioverenskomsten, for folk flest kjent som frontfaget, har annethvert år hele landets øyne retta mot seg. Før et resultat foreligger her, vet nemlig ingen hvor mange promille ramma beveger seg fra TBU-prognosen eller hvilke normgivende endringer tariffpartene har blitt enige om. Utsatt mekling eller streik på frontfaget setter dessuten alle andre områder på vent. Denne overhengende oppmerksomheten med tilhørende konsensuspress har bidratt til «totalfreden» på frontfaget i mer enn 60 år.

Vi som jobber under frontfaget bryr oss imidlertid langt mindre om ramma enn om at tariffavtalen faktisk fungerer i vårt eget arbeidsliv. Det gjør den i synkende grad.

Et historisk fravær av kamp for vilkårene i selve overenskomsten har over tid ført til … svært dårlige vilkår i selve overenskomsten.

Skrøpelige landsdekkende vilkår

Minstelønna i industrien ligger nesten 30 kroner bak den allmenngjorte minstelønna i bygningsbransjen, og brukes villig vekk brukes til å dumpe (særlig de innleides) lønninger. Arbeidstidsbestemmelsene offshore er milevis unna å fylle den rollen de gjør i øvrige sokkelavtaler: å tydelig regulere arbeidstida og verne om fritida på et område hvor loven nesten ikke gjør det. Og hele to år tok det forbundet, fra 2017 gjennom hele innleiekampanjen til 2019, å få arbeidsgiversida med på at vi i det hele tatt har innleiebestemmelser på overenskomsten, uten enda å ha avklart rekkevidden av disse.

Foran årets hovedoppgjør krevde derfor en bred front av industritillitsvalgte fra Vestlandskonferansen at disse problemene ble ordna opp i. Ikke bare er en fungerende overenskomst grunnleggende nødvendig, men med få utsikter til et reallønnsløft var troverdigheten i forhandlingene avhengig av at man benytta anledningen til å sikre bunnplanken i industrien. Det glapp monumentalt. Vi fortsetter dermed hvor vi slapp, med et knippe løselig assosierte særavtaler under samme paraply, hvis innhold først og fremst avspeiler den lokalt konsoliderte kampevnen og tradisjonen på bruket.

Frontfaget som helhet er såpass fragmentert at skjebnefellesskapet til tider kan være vrient å få øye på: en stadig større strategisk ulempe. Oppgaven med å ivareta mindretallsinteressene synes åpenbart overveldende for forbundsledelsen. Følgelig forvitrer de samme gruppenes innflytelse på egne lønns- og arbeidsvilkår.

Hvem kjemper for hva?

Tilsynelatende skorter det på taktiske forberedelser allerede før meklinga starter, ved det sedvanlige varselet om streikeuttak av samtlige medlemmer på overenskomsten – i stedet for å ta ut de som har noe konkret å kjempe for. Hvis brorparten av de potensielt streikende ikke ser motivet i en streik, vil mange tenke at nedsiden i en større konflikt fort blir for stor. Slik blir grupper satt opp mot hverandre – uten å ønske det selv. Motparten vår oppfatter selvsagt fort denne innebygde, uløste motsigelsen. Når troverdigheten i streiketrusselen svekkes, gir heller ikke Norsk Industri etter.

Noen ganger får de til overmål mer drahjelp enn de i sine villeste fantasier ville tørre å håpe på. På dette årets siste meklingsdag gikk frontfagsnestor, og mangeårig medlem av engere utvalg, Roar Abrahamsen ut og nærmest latterliggjorde de tydelige grasrotkravene om å tette overenskomstens største hull. Bedre timing kunne ikke Norsk Industri ha bedt om i å lette presset på å inngå reelle kompromisser. Slik taktisk analfabetisme blir likevel usynlig for en selv når lojaliteten kun går én vei: oppover.

Ikke nok med det. Bare et lite kvarter etter at meklinga – og taushetsplikta – var over samme kveld, hadde den samme Abrahamsen klart å gjennomgå og analysere riksmeklers møtebok, skrive en hyllingstale til frontfaget, filme det hele og legge ut videoen på avdelingens facebookside. Noen jobber åpenbart mer effektivt enn andre.

La gå at oppgjøret ikke løste de godt belyste hovedproblemene vi står overfor, men hvem bryr seg vel om innholdet i en skarve tariffavtale for industriarbeidere så lenge man setter ei ramme og unngår streik? Og hvem lar seg vel hefte ved at nye fraser om innleie faktisk er et stort retorisk tilbakesteg innen et hovedsatsingsområde?

Flere av de viktigste tariffbestemmelsene gjenspeiler tydelig årevis med manglende forhandlingsgjennomslag, uten at man evner å rette dette opp. Et kroneksempel er offshorebilaget, som har karakter av å nesten være en egen fullverdig tariffavtale. Som et bilag drukner det likevel i den store massen, til arbeidsgivernes store glede.

Er båten blitt for stor?

I indre fagforeningskretser hører man ofte vyer om å «styrke frontfaget». I praksis betyr dette å utvide Industrioverenskomsten til nye grupper. Som vist kan det imidlertid fort innebære å svekke de samme gruppenes innflytelse på egne tariffvilkår. Lave standarder for minstelønn, innleieregulering og arbeidstid er et dårlig utgangspunkt for konkurranse på like arbeidsvilkår, et av hovedpoengene med nasjonale overenskomster. Det er nemlig ikke få kyniske aktører på arbeidsgiversida som både etterspør og skor seg på en svak Industrioverenskomst, og som i tillegg (om) strukturerer selskaper over en lav sko for å styre unna både arbeidsgiveransvar og reell fagorganisering.

Framover vil vi se to, blant flere, muligheter til å «utvide frontfaget». Den ene består i å kunne organisere arbeidsledere. I realiteten vil det innebære å ta tilbake organisasjonsretten – i takt med utvikling i teknologi, opplæring og ansvar – fra de rimelig tafatte arbeidslederforbundene som har forspilt mye av enheten og kampkraften på frontfaget og ellers i fagbevegelsen. Med andre ord et riktig skritt.

Noe annet er sonderingen etter å utvide offshorebilaget til nye områder på sokkelen – utenfor olje- og gass. Gitt kompetansen, fotfestet og tradisjonene i Nordsjøen vil mange lure på hvorfor dagens frontfag, og ikke LOs etablerte sokkelforbund Industri Energi (IE) skal ha dette oppdraget. Man kan nemlig anta at de som ser for seg å jobbe innen disse områdene ber til høyere makter om nettopp det, når de ser hvor ulikt de to forbundene leverer. IE inngår i det minste avtaler som tar høyde og kompenserer for at lovens vanlige arbeidstidsbestemmelser ikke gjelder for offshorearbeid. Lista må starte der!

Framtid, styrke og troverdighet

Å «styrke frontfaget» må aldri få innebære en faktisk dårligere ivaretakelse av arbeidstakere. Før Fellesforbundet på autopilot legger nye grupper inn under frontfaget, må man først bevise at dette også betyr å sikre og styrke arbeidsvilkårene. I motsatt fall må overenskomsten heller deles opp i mindre og mer håndterbare interessefellesskap.

Som fagbevegelse må LO møte i framtida med den aller største troverdighet på lønns- og arbeidsvilkår. Å gå inn i en krevende omstilling i offshoreindustrien uten sterk oppslutning eller troverdig kampkraft, kan fort undergrave langt mer enn arbeidsvilkår. Det kan undergrave selve troen på arbeidstakernes medbestemmelse inn i framtida, og med det fagbevegelsens fotfeste. Ingen bør kunne sitte stille og se på at det skjer.

Alle som deler den erkjennelsen bør vurdere å ta et skritt fram de neste par årene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.10.2020
13:32
22.10.2020 14:34



Mest lest

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige kan forsvinne: – Hvis jeg sovner, vet jeg at noen passer på

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

RÅD: Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) har klare råd til kommuner med mange ansatte i små stillinger: – Begynn nå med å ansette i 100-prosentstillinger for å få ned merarbeidet og innleiebruken. Loven kommer til å bli endret, det er ingen grunn til å vente, fastslår den tidligere fagforeningslederen i Handel og Kontor.

Jan-Erik Østlie

Mot storseier for fagbevegelsen: Nå kan retten til heltid bli lovfestet

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

Ole Palmstrøm

Spekter-oppgjøret er ferdig – mye tidligere enn vanlig

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at Norges Banks rentehevinger fører til unødig høy ledighet.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at Norges Banks rentehevinger fører til unødig høy ledighet.

Jan-Erik Østlie

Norsk økonomi er ved et vippepunkt, mener LOs sjeføkonom

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap)

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap)

Håvard Sæbø

Lærerstreiken kan være over i kveld. Arbeidsministeren kaller inn lærerne og KS umiddelbart

Kommentar

Hvis det hadde vært maksimalgrense på 12 år, ville Jens Stoltenberg ikke ha blitt statsminister i 2005. Og Erna Solberg ville for lengst ha vært ute av politikken i 2013, skriver Kjell Werner.

Hvis det hadde vært maksimalgrense på 12 år, ville Jens Stoltenberg ikke ha blitt statsminister i 2005. Og Erna Solberg ville for lengst ha vært ute av politikken i 2013, skriver Kjell Werner.

Vidar Ruud, ANB

«Hva ville ha blitt alternativene til Jens og Erna?»

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen skal legge fram både en handlingsplan mot sosial dumping i hele arbeidslivet. I tillegg kommer en egen handlingsplan mot sosial ddumping innen transportbransjen

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen skal legge fram både en handlingsplan mot sosial dumping i hele arbeidslivet. I tillegg kommer en egen handlingsplan mot sosial ddumping innen transportbransjen

Håvard Sæbø

Regjeringen trapper opp kampen mot sosial dumping: Her er det som skal fremover