JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Frontfaget som helhet er såpass fragmentert at skjebnefellesskapet til tider kan være vrient å få øye på, skriver Atle Forfang Rostad. (Illustrasjonsfoto)

Frontfaget som helhet er såpass fragmentert at skjebnefellesskapet til tider kan være vrient å få øye på, skriver Atle Forfang Rostad. (Illustrasjonsfoto)

Erlend Angelo

Kronikk:

Frontfaget ved et veiskille? spør klubbsekretær Atle Forfang Rostad

Det har i forbindelse med hovedoppgjøret oppstått ei aldri så lita tillitskrise mellom store deler av oljemiljøet og Lilletorget. Tydeligst er dette i den mest oljetunge avdelinga.
13.10.2020
13:32
14.10.2020 10:15

Meklinga på Industrioverenskomsten, for folk flest kjent som frontfaget, har annethvert år hele landets øyne retta mot seg. Før et resultat foreligger her, vet nemlig ingen hvor mange promille ramma beveger seg fra TBU-prognosen eller hvilke normgivende endringer tariffpartene har blitt enige om. Utsatt mekling eller streik på frontfaget setter dessuten alle andre områder på vent. Denne overhengende oppmerksomheten med tilhørende konsensuspress har bidratt til «totalfreden» på frontfaget i mer enn 60 år.

Vi som jobber under frontfaget bryr oss imidlertid langt mindre om ramma enn om at tariffavtalen faktisk fungerer i vårt eget arbeidsliv. Det gjør den i synkende grad.

Et historisk fravær av kamp for vilkårene i selve overenskomsten har over tid ført til … svært dårlige vilkår i selve overenskomsten.

Skrøpelige landsdekkende vilkår

Minstelønna i industrien ligger nesten 30 kroner bak den allmenngjorte minstelønna i bygningsbransjen, og brukes villig vekk brukes til å dumpe (særlig de innleides) lønninger. Arbeidstidsbestemmelsene offshore er milevis unna å fylle den rollen de gjør i øvrige sokkelavtaler: å tydelig regulere arbeidstida og verne om fritida på et område hvor loven nesten ikke gjør det. Og hele to år tok det forbundet, fra 2017 gjennom hele innleiekampanjen til 2019, å få arbeidsgiversida med på at vi i det hele tatt har innleiebestemmelser på overenskomsten, uten enda å ha avklart rekkevidden av disse.

Foran årets hovedoppgjør krevde derfor en bred front av industritillitsvalgte fra Vestlandskonferansen at disse problemene ble ordna opp i. Ikke bare er en fungerende overenskomst grunnleggende nødvendig, men med få utsikter til et reallønnsløft var troverdigheten i forhandlingene avhengig av at man benytta anledningen til å sikre bunnplanken i industrien. Det glapp monumentalt. Vi fortsetter dermed hvor vi slapp, med et knippe løselig assosierte særavtaler under samme paraply, hvis innhold først og fremst avspeiler den lokalt konsoliderte kampevnen og tradisjonen på bruket.

Frontfaget som helhet er såpass fragmentert at skjebnefellesskapet til tider kan være vrient å få øye på: en stadig større strategisk ulempe. Oppgaven med å ivareta mindretallsinteressene synes åpenbart overveldende for forbundsledelsen. Følgelig forvitrer de samme gruppenes innflytelse på egne lønns- og arbeidsvilkår.

Hvem kjemper for hva?

Tilsynelatende skorter det på taktiske forberedelser allerede før meklinga starter, ved det sedvanlige varselet om streikeuttak av samtlige medlemmer på overenskomsten – i stedet for å ta ut de som har noe konkret å kjempe for. Hvis brorparten av de potensielt streikende ikke ser motivet i en streik, vil mange tenke at nedsiden i en større konflikt fort blir for stor. Slik blir grupper satt opp mot hverandre – uten å ønske det selv. Motparten vår oppfatter selvsagt fort denne innebygde, uløste motsigelsen. Når troverdigheten i streiketrusselen svekkes, gir heller ikke Norsk Industri etter.

Noen ganger får de til overmål mer drahjelp enn de i sine villeste fantasier ville tørre å håpe på. På dette årets siste meklingsdag gikk frontfagsnestor, og mangeårig medlem av engere utvalg, Roar Abrahamsen ut og nærmest latterliggjorde de tydelige grasrotkravene om å tette overenskomstens største hull. Bedre timing kunne ikke Norsk Industri ha bedt om i å lette presset på å inngå reelle kompromisser. Slik taktisk analfabetisme blir likevel usynlig for en selv når lojaliteten kun går én vei: oppover.

Ikke nok med det. Bare et lite kvarter etter at meklinga – og taushetsplikta – var over samme kveld, hadde den samme Abrahamsen klart å gjennomgå og analysere riksmeklers møtebok, skrive en hyllingstale til frontfaget, filme det hele og legge ut videoen på avdelingens facebookside. Noen jobber åpenbart mer effektivt enn andre.

La gå at oppgjøret ikke løste de godt belyste hovedproblemene vi står overfor, men hvem bryr seg vel om innholdet i en skarve tariffavtale for industriarbeidere så lenge man setter ei ramme og unngår streik? Og hvem lar seg vel hefte ved at nye fraser om innleie faktisk er et stort retorisk tilbakesteg innen et hovedsatsingsområde?

Flere av de viktigste tariffbestemmelsene gjenspeiler tydelig årevis med manglende forhandlingsgjennomslag, uten at man evner å rette dette opp. Et kroneksempel er offshorebilaget, som har karakter av å nesten være en egen fullverdig tariffavtale. Som et bilag drukner det likevel i den store massen, til arbeidsgivernes store glede.

Er båten blitt for stor?

I indre fagforeningskretser hører man ofte vyer om å «styrke frontfaget». I praksis betyr dette å utvide Industrioverenskomsten til nye grupper. Som vist kan det imidlertid fort innebære å svekke de samme gruppenes innflytelse på egne tariffvilkår. Lave standarder for minstelønn, innleieregulering og arbeidstid er et dårlig utgangspunkt for konkurranse på like arbeidsvilkår, et av hovedpoengene med nasjonale overenskomster. Det er nemlig ikke få kyniske aktører på arbeidsgiversida som både etterspør og skor seg på en svak Industrioverenskomst, og som i tillegg (om) strukturerer selskaper over en lav sko for å styre unna både arbeidsgiveransvar og reell fagorganisering.

Framover vil vi se to, blant flere, muligheter til å «utvide frontfaget». Den ene består i å kunne organisere arbeidsledere. I realiteten vil det innebære å ta tilbake organisasjonsretten – i takt med utvikling i teknologi, opplæring og ansvar – fra de rimelig tafatte arbeidslederforbundene som har forspilt mye av enheten og kampkraften på frontfaget og ellers i fagbevegelsen. Med andre ord et riktig skritt.

Noe annet er sonderingen etter å utvide offshorebilaget til nye områder på sokkelen – utenfor olje- og gass. Gitt kompetansen, fotfestet og tradisjonene i Nordsjøen vil mange lure på hvorfor dagens frontfag, og ikke LOs etablerte sokkelforbund Industri Energi (IE) skal ha dette oppdraget. Man kan nemlig anta at de som ser for seg å jobbe innen disse områdene ber til høyere makter om nettopp det, når de ser hvor ulikt de to forbundene leverer. IE inngår i det minste avtaler som tar høyde og kompenserer for at lovens vanlige arbeidstidsbestemmelser ikke gjelder for offshorearbeid. Lista må starte der!

Framtid, styrke og troverdighet

Å «styrke frontfaget» må aldri få innebære en faktisk dårligere ivaretakelse av arbeidstakere. Før Fellesforbundet på autopilot legger nye grupper inn under frontfaget, må man først bevise at dette også betyr å sikre og styrke arbeidsvilkårene. I motsatt fall må overenskomsten heller deles opp i mindre og mer håndterbare interessefellesskap.

Som fagbevegelse må LO møte i framtida med den aller største troverdighet på lønns- og arbeidsvilkår. Å gå inn i en krevende omstilling i offshoreindustrien uten sterk oppslutning eller troverdig kampkraft, kan fort undergrave langt mer enn arbeidsvilkår. Det kan undergrave selve troen på arbeidstakernes medbestemmelse inn i framtida, og med det fagbevegelsens fotfeste. Ingen bør kunne sitte stille og se på at det skjer.

Alle som deler den erkjennelsen bør vurdere å ta et skritt fram de neste par årene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.10.2020
13:32
14.10.2020 10:15



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger