Jeanine Norstad

Hvis nærskoleprinsippet skrotes, så snakker vi ikke lenger om «drop out» i videregående skole.

Vi snakker «push out».

Kunnskapsminister Guri Melby vil at elevene skal få større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal gå på, og kaller det fritt skolevalg. Jeg velger å kalle en spade for en spade. Dette er karakterbasert inntak. En ordning som fungerer i praksis kun for de med best karaktersnitt. Hvordan er det frie valget tenkt ivaretatt for «røkla»? Og hva med de sårbare elevene?

I fjor høst sendte regjeringen såkalt fritt skolevalg på høring, og fikk betydelig motstand fra mange av de sentrale høringsinstansene. Både i utdanningssektoren selv, men også fra LO, KS og NHO. Vi ropte samlet at «dette er ikke klokt»!

• Les også: Regjeringen vil ha fritt skolevalg over hele landet. Lærerne i LO sier klart nei

Så nå må jeg bare spørre. Hvor er innspillene som støtter skroting av nærskoleprinsippet?

Skolenes landsforbund er ikke i tvil. Et karakterbasert inntak bidrar til segregering. Skoler med høye søkertall får høye karaktersnitt, som igjen tiltrekker seg flere søkere. Tilsvarende vil det også være for skoler med lavt karaktersnitt. I stedet for et fritt skolevalg etablerer vi et segregert skolesystem med A- og B-skoler, hvor kun de beste får adgang til såkalte prestisjeskoler.

Ordningen har en selvforsterkende effekt og blir en ond sirkel. Det er også denne segregeringen som utdanningsforskerne Håvard Helland og Olga Serediak ved Oslo Met trakk fram i sin studie av Osloskolen. Karakterbasert inntak gir størst segregering.

• Les også: Opposisjonen vil stanse fritt skolevalg

Skolenes landsforbund ønsker å styrke og videreutvikle fellesskolen for alle elever, uansett hvor de bor og hvilke karakterer de har med seg fra ungdomsskolen. Det skal ikke være «gode» eller «dårlige» videregående skoler i Norge. Elevene bør også i hovedsak gå på sin nærskole, og ikke tvinges til lang reisevei.

Kunnskapsminister Guri Melby skriver i helgens pressemelding at Utdanningsdirektoratet skal se på hvilke konsekvenser et friere skolevalg vil ha for blant annet kostnader til skyss og behov for elevbosteder. Med andre ord, her bekrefter hun at det vil være elever som vil få lang reisevei.

Dette er «risky business». Det Skolenes landsforbund frykter mest med karakterbaserte inntak, det er at flere dropper ut av skolen. Lang reiseavstand til en skole man ikke ønsker å gå på, det er neppe motiverende. Og som en konsekvens av karakterbasert inntak, så vil det også være de med lavest karaktersnitt og som er minst motivert for å gå på skolen, som blir kasteballene.

• Mye lest: Permitterte Nathalie får ikkje dagpenger. No blir ho heimlaus

Med andre ord, regjeringens forslag vil åpenbart ramme de mest sårbare elevene.

Og det er nettopp dette som er årsaken til at Viken fylkeskommune har vedtatt å basere sitt inntak på nærskoleprinsippet. Fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken fylkeskommune, Siv Henriette Jacobsen (Ap), var klar i sin tale i en kronikk i Dagsavisen 14. august:

«Det er gjerne de elevene som ha dårligst karakterer og kanskje også dermed redusert motivasjon som blir tvunget til å pendle ved et rent karakterbasert opptak. Målet er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående skole i Viken, og nærskoleprinsippet er et viktig verktøy for å sikre dette. Kortreiste elever er bra både for motivasjonen og skolehverdagen til den enkelte elev.»

Viken fylkeskommune er ikke de enste som bygger sin inntaksmodell på nærskoleprinsippet. Det samme gjør både Vestland, Vestfold og Telemark, Agder, Innlandet, Nordland, Trøndelag, Troms og Finnmark.

• Ny rapport anbefaler alternativer til fritt skolevalg

Og når 8 av 11 fylker ønsker å beholde nærskoleprinsippet, så må jeg bare spørre. Hvor er høringsinnspillene som støtter at fritt skolevalg bør bestemmes sentralt på vegne av alle fylkeskommunene?

For jeg stusser jo litt. I alle saker hvor Skolenes landsforbund har krevd øremerkede midler til skoler og barnehager, så har vi blitt møtt med motargumentet om hvor viktig lokaldemokratiet er, og at kommunene og fylkeskommunene må få beholde sitt lokale selvstyre.

Guri Melby, gjelder ikke det i denne saken?

Da regjeringen i fjor ristet med sablene og varslet påtvunget «fritt skolevalg» over hele landet uttalte fylkespolitiker i Vestfold og Telemark, Ådne Naper (SV), til Klassekampen at dette var «å trampe på lokaldemokratiet».

Det er fylkeskommunen som har ansvar for at alle sine skoler er gode. Da må de også få lov til å bestemme inntaksordning selv. Hvis ikke, hvem rammes da? Jo, elevene. Elever vil tape, og da spesielt de sårbare. Og skoler vil tape. Vi oppnår segregering, vi skaper prestisjeskoler og den desentraliserte skolestrukturen kan forsvinne.

Guri Melby, lytt til kritikken. Lytt til folka dine der ute. Lytt til oss.

Ikke skrot nærskoleprinsippet.

Hvis ikke tror vi ordningen etablerer et nytt begrep i norsk skole.

Push out.