Asgeir Kabuba Kjeldstad

Jeg forstår godt at folk utenfor skolen ikke kjenner til lærerens arbeidstidsavtale. Og hvorfor skulle de? Jeg vet selv ingenting om arbeidstidsavtalen til verken leger, heismontører eller en rekke andre yrker.

Men når så mange mener noe om lærernes arbeidstid, og skolen generelt, så tillater jeg meg å skrive dette innlegget om lærernes arbeidstidsavtale og forhandlingene som snart skal i gang.

Lærernes «ferie» er ikke ferie i vanlig forstand. Den er resultatet av et komprimert arbeidsår, en arbeidstidsavtale som betyr at vi jobber mer hver dag for å kunne ta fri når elevene har fri.

I snitt jobber lærere rundt 8,7 timer om dagen, omtrent 43 timer i uken, for å dekke et fullt årsverk. Det er altså ikke ekstra ferie. Det er tid vi allerede har jobbet inn.

Lærernes organisasjoner forhandler arbeidstidsavtalen med kommunene gjennom deres organisasjon KS.

I forkant av forhandlingene har KS signalisert at de ønsker å øke den planfestede (bundne) tiden, altså den tiden lærere må være fysisk til stede på skolen, og bruke mer av den til fellesmøter og samarbeid.

Det høres kanskje fint ut: «Mer tid sammen gir bedre kvalitet.» Men i praksis betyr det mer tid i møter og mindre tid til undervisning, planlegging og elevoppfølging.

Mer bundet tid betyr ikke mer tid til elever, men mer tid i møter. Og mens møtene blir flere, blir timene til planlegging, vurdering og oppfølging færre.

Det er alvorlig, for læreryrket er ikke et kontorarbeid. Når vi står foran en klasse, er vi fullt og helt til stede for elevene.

Etterpå trenger vi tid og ro for å planlegge, vurdere elevarbeid, tilpasse undervisningen og følge opp den enkelte.

Mange forestiller seg at det beste er om lærere gjør alt arbeidet sitt på skolen, men slik er det ikke nødvendigvis.

Mange skoler er rett og slett ikke bygget for konsentrert, faglig arbeid. Lærerne deler ofte små kontorplasser, bråkete arbeidsrom eller må jobbe i klasserom uten ro.

Forberedelse, vurdering og oppfølging krever konsentrasjon, og det får man ikke alltid midt i et travelt skolebygg.

Derfor er det viktig at arbeidstidsavtalen gir rom for fleksibilitet – slik at arbeidet kan gjøres der det faktisk lar seg gjøre på en god måte.

I de fleste yrker går utviklingen mot mer fleksibilitet og tillit til at ansatte selv organiserer arbeidet sitt. Men for lærerne ønsker KS det motsatte, mer styring og mindre frihet til å bruke faglig skjønn. Det sender et uheldig signal om at lærere ikke kan forvalte tiden sin ansvarlig, samtidig som det bryter med prinsippet om profesjonell tillit.

Særlig rammes kontaktlærerne. De er de som følger barna tettest, som ser, lytter og tar tak når noe ikke er som det skal.

Et kontaktlæreransvar uten tid er en belastning, ikke en ressurs. Når kontaktlæreren ikke har tid, er det elevene som taper.

Derfor trenger vi en arbeidstidsavtale som bygger på tillit og fleksibilitet, ikke mer bundet tid og styring ovenfra.

Vi ønsker ikke å jobbe mindre, vi ønsker å få gjort jobben skikkelig. Det betyr å ha tid til å forberede god undervisning, tid til å følge opp elever som strever, og tid til å være den trygge voksne elevene trenger hver dag.

Når lærere får tid, får barn oppfølging. Når kontaktlæreren har tid, får barnet ditt en voksen som ser det, som ringer deg når noe bekymrer, som tar seg tid til å forstå og hjelpe.

Dette handler med andre ord ikke bare om lærere, men om ditt barn.

Jeg håper derfor at du heier litt på oss når vi nå skal i gang med forhandlinger om lærernes arbeidstid.