JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Håvard Sæbø

Kronikk

«Hemmeligheten bak den norske modellen»

Uten fagbevegelsens trussel om streik hadde Norge vært et mindre rettferdig samfunn, skriver Isak Lekve.
22.04.2021
10:17
30.04.2021 13:33
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Åtte år etter at Siv Jensen ville skifte ut «den norske modellen», fremstår det nå som om det er tverrpolitisk enighet i norsk offentlighet om at modellen er en hovedårsak til at Norge er et godt land å bo i. Men hvis det stemmer at vår samfunnsmodell har mye av æren for det som går bra i Norge, åpner det spørsmålet om hvorfor ikke andre land bare adopterer modellen. Årsaken er at en samfunnsmodell bare i begrenset grad kan vedtas politisk.

I stedet er det andre årsaksforhold som ligger bak fremveksten. Forskere peker særlig på at modellen er resultatet av et helt spesielt maktforhold i arbeidslivet, med bedre balanse mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne og deres organisasjoner. Det betyr ikke at arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge har like mye makt, men at maktforholdet mellom dem er mer jevnt enn i de fleste andre land.

Aktuelt: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Ubalansen i arbeidslivet

Alle som har underskrevet en arbeidskontrakt vet at det innebærer å akseptere et slags hierarki, en bytter tid, styrke, kreativitet og kunnskap mot lønn og andre goder. Men heller ikke situasjonen på arbeidsmarkedet før inngåelse av en kontrakt er likeverdig.

Både arbeidstaker og arbeidsgiver er avhengige av hverandre, men konsekvensene ved å ikke komme til enighet er ikke likt fordelt. Det er betydelig mer alvorlig for den potensielle arbeidstakeren, som dermed er mer avhengig enn arbeidsgiveren. Denne ubalansen i avhengighet gjør at arbeidsgiverne i utgangspunktet har mer makt enn arbeidstakerne.

Streikens demokratiserende virkning

At makten likevel er jevnere fordelt i Norge, skyldes at arbeidstakerne har evnet å etablere egen styrke gjennom organisering, og utviklet et repertoar av virkemidler, som ved manglende enighet, øker konsekvensene også for arbeidsgiverne.

«Det er alltid skadelig med streik, det er ingen som tjener på det», sa Norsk Industrileder Stein Lier-Hansen høsten 2020. Men påstanden er feil. Selv om streik selvsagt kan ramme tredjepersoner, og også ha andre negative konsekvenser. Uten trusselen om streik ville ubalansen i arbeidslivet vedvart.

Streik er slik et demokratiserende virkemiddel, fordi det bidrar til at flere får anledning til å ta del i avgjørelsene om hva som er riktige forhold i arbeidslivet. Ved organisering og trusselen om å ta i bruk maktmidler, sikrer en at det blir forhandlinger og samarbeid i stedet for diktat.

Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent?

Fremveksten av den norske modellen

Det er dette mer balanserte maktforholdet som har gitt det særskilte samarbeidet som er så sentralt i alle forståelser av den norske modellen. Samarbeidet har igjen gitt både høy produktivitet – men også høy lønn og relativt lav ulikhet. Samtidig har det gitt et tillitsbasert, kunnskapsintensivt arbeidsliv med liten avstand mellom planlegger og utfører av arbeid, samt et sosialt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor arbeidslivet.

Historisk vokste dette maktforholdet frem gjennom en lang periode med harde konflikter, som den ulovlige Jernstreiken i 1923-24, og Storlockouten i 1931 hvor forsvarsminister Vidkun Quisling sendte fire marinefartøy og et gardekompani for å opprettholde ro og orden. Da det etter hvert ble klart at ingen av partene ville klare å nedkjempe den andre, slo en inn på en mer kompromissorientert linje, og en underskrev Hovedavtalen – «arbeidslivets grunnlov» – i 1935.

Det er med andre ord feil å tenke at balansen og samarbeidet er resultatet av en slags høyere fornuft. Den norske modellen ble i stedet skapt på den utmattende klassekampens grunn. Selv om heller ikke arbeiderbevegelsen ubetinget vant kampen, så vant de tilgangen til forhandlingsbordet, og sikret at forhandlinger fra 1935 og frem til vår tid i praksis har betydd stadig bedre levekår for norske arbeidsfolk.

Mye delt: Sjekk lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Fremtiden til den norske modellen

I dagens arbeidsliv er det imidlertid mulig at denne balansen igjen er forrykket. Arbeidstakernederlag som ved Sekkingstad-konflikten peker i den retningen. Men seieren i Rosastreiken hvor de ansatte vant tariffavtale i en plattformøkonomibedrift som Foodora, peker i en mer positiv retning.

Les mer: Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

Det faktum at disse arbeidskampene gikk i ulik retning, viser at den maktbalansen som har frembrakt den norske modellen, i dag er i spill. Særlig tre tendenser bidrar til maktforskyvning: En generell prekarisering av arbeidsmarkedet basert på økt midlertidighet og innleie, en reorganisering av organisasjonsformene basert på en mer aggressiv, amerikansk-orientert ledelsestradisjon, og en internasjonalisering basert på særlig stor arbeidsinnvandring fra Sentral- og Øst-Europa. Alle svekker de arbeidsgivers avhengighet av de enkelte arbeidstakere, og gir dermed arbeidsgiver utvidet handlingsrom – makt.

Det er ikke gitt at maktforholdet er såpass forskjøvet at det på sikt vil undergrave selve grunnlaget for den norske modellen. Men det er heller ikke gitt at den norske modellen vil overleve av seg selv.

Hvis hemmeligheten bak den norske modellen er en utjevning av maktforholdet mellom partene i arbeidslivet, bør det politiske svaret for dem som ønsker å styrke og videreutvikle modellen, være å sikre utgangspunktet for fagbevegelsens makt: Anledningen til å vinne frem med streik.

Den norske modellen ble skapt på den utmattende klassekampens grunn.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.04.2021
10:17
30.04.2021 13:33



Mest lest

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

Eirik Dahl Viggen

Erik sa opp jobben og ble fosterfar på heltid. Så sa barnevernet opp kontrakten

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

Asle Rowe

Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Yngvil Mortensen

Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

Arkivfoto: Jan Inge Haga

Dette er den nye lønna til oljearbeiderne

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

Katharina Dale Håkonsen

Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Høyre-politikeren kommer med en advarsel til venstresida på 1. mai

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

Brian Cliff Olguin

Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

Roy Ervin Solstad

Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Benjamin Ward/OsloMet / Privat

To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier nei til Høyres nye skattekutt

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Hanna Skotheim

Nav-skandalen: Nordmenn i utlandet kan ha blitt nektet trygd helt tilbake til 1994

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Leif Martin Kirknes

Siv Jensen i avskjedsintervju: Dette angrer hun på

Håvard Sæbø

Halvparten av innleien hos Statsbygg var ulovlig

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Privat

«Det er 1. mai, og jeg tenker på mamma, en vaskedame»

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

Martin Guttormsen Slørdal

Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Leder i Rødt tar utgangspunkt i gruvearbeiderslitet på Røros i sin tale 1. mai.

Leder i Rødt tar utgangspunkt i gruvearbeiderslitet på Røros i sin tale 1. mai.

Jan-Erik Østlie

«Vi er ikke alle i samme båt. Noen er i en yacht», sier Rødt-lederen i sin 1. mai-tale

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Stortinget

Rødt og MDG kan få LO-støtte