Håvard Sæbø
Kronikk
«Hemmeligheten bak den norske modellen»
Uten fagbevegelsens trussel om streik hadde Norge vært et mindre rettferdig samfunn, skriver Isak Lekve.
Åtte år etter at Siv Jensen ville skifte ut «den norske modellen», fremstår det nå som om det er tverrpolitisk enighet i norsk offentlighet om at modellen er en hovedårsak til at Norge er et godt land å bo i. Men hvis det stemmer at vår samfunnsmodell har mye av æren for det som går bra i Norge, åpner det spørsmålet om hvorfor ikke andre land bare adopterer modellen. Årsaken er at en samfunnsmodell bare i begrenset grad kan vedtas politisk.
I stedet er det andre årsaksforhold som ligger bak fremveksten. Forskere peker særlig på at modellen er resultatet av et helt spesielt maktforhold i arbeidslivet, med bedre balanse mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne og deres organisasjoner. Det betyr ikke at arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge har like mye makt, men at maktforholdet mellom dem er mer jevnt enn i de fleste andre land.
Aktuelt: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her
Ubalansen i arbeidslivet
Alle som har underskrevet en arbeidskontrakt vet at det innebærer å akseptere et slags hierarki, en bytter tid, styrke, kreativitet og kunnskap mot lønn og andre goder. Men heller ikke situasjonen på arbeidsmarkedet før inngåelse av en kontrakt er likeverdig.
Både arbeidstaker og arbeidsgiver er avhengige av hverandre, men konsekvensene ved å ikke komme til enighet er ikke likt fordelt. Det er betydelig mer alvorlig for den potensielle arbeidstakeren, som dermed er mer avhengig enn arbeidsgiveren. Denne ubalansen i avhengighet gjør at arbeidsgiverne i utgangspunktet har mer makt enn arbeidstakerne.
Streikens demokratiserende virkning
At makten likevel er jevnere fordelt i Norge, skyldes at arbeidstakerne har evnet å etablere egen styrke gjennom organisering, og utviklet et repertoar av virkemidler, som ved manglende enighet, øker konsekvensene også for arbeidsgiverne.
«Det er alltid skadelig med streik, det er ingen som tjener på det», sa Norsk Industrileder Stein Lier-Hansen høsten 2020. Men påstanden er feil. Selv om streik selvsagt kan ramme tredjepersoner, og også ha andre negative konsekvenser. Uten trusselen om streik ville ubalansen i arbeidslivet vedvart.
Streik er slik et demokratiserende virkemiddel, fordi det bidrar til at flere får anledning til å ta del i avgjørelsene om hva som er riktige forhold i arbeidslivet. Ved organisering og trusselen om å ta i bruk maktmidler, sikrer en at det blir forhandlinger og samarbeid i stedet for diktat.
Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent?
Fremveksten av den norske modellen
Det er dette mer balanserte maktforholdet som har gitt det særskilte samarbeidet som er så sentralt i alle forståelser av den norske modellen. Samarbeidet har igjen gitt både høy produktivitet – men også høy lønn og relativt lav ulikhet. Samtidig har det gitt et tillitsbasert, kunnskapsintensivt arbeidsliv med liten avstand mellom planlegger og utfører av arbeid, samt et sosialt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor arbeidslivet.
Historisk vokste dette maktforholdet frem gjennom en lang periode med harde konflikter, som den ulovlige Jernstreiken i 1923-24, og Storlockouten i 1931 hvor forsvarsminister Vidkun Quisling sendte fire marinefartøy og et gardekompani for å opprettholde ro og orden. Da det etter hvert ble klart at ingen av partene ville klare å nedkjempe den andre, slo en inn på en mer kompromissorientert linje, og en underskrev Hovedavtalen – «arbeidslivets grunnlov» – i 1935.
Det er med andre ord feil å tenke at balansen og samarbeidet er resultatet av en slags høyere fornuft. Den norske modellen ble i stedet skapt på den utmattende klassekampens grunn. Selv om heller ikke arbeiderbevegelsen ubetinget vant kampen, så vant de tilgangen til forhandlingsbordet, og sikret at forhandlinger fra 1935 og frem til vår tid i praksis har betydd stadig bedre levekår for norske arbeidsfolk.
Mye delt: Sjekk lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Fremtiden til den norske modellen
I dagens arbeidsliv er det imidlertid mulig at denne balansen igjen er forrykket. Arbeidstakernederlag som ved Sekkingstad-konflikten peker i den retningen. Men seieren i Rosastreiken hvor de ansatte vant tariffavtale i en plattformøkonomibedrift som Foodora, peker i en mer positiv retning.
Les mer: Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna
Det faktum at disse arbeidskampene gikk i ulik retning, viser at den maktbalansen som har frembrakt den norske modellen, i dag er i spill. Særlig tre tendenser bidrar til maktforskyvning: En generell prekarisering av arbeidsmarkedet basert på økt midlertidighet og innleie, en reorganisering av organisasjonsformene basert på en mer aggressiv, amerikansk-orientert ledelsestradisjon, og en internasjonalisering basert på særlig stor arbeidsinnvandring fra Sentral- og Øst-Europa. Alle svekker de arbeidsgivers avhengighet av de enkelte arbeidstakere, og gir dermed arbeidsgiver utvidet handlingsrom – makt.
Det er ikke gitt at maktforholdet er såpass forskjøvet at det på sikt vil undergrave selve grunnlaget for den norske modellen. Men det er heller ikke gitt at den norske modellen vil overleve av seg selv.
Hvis hemmeligheten bak den norske modellen er en utjevning av maktforholdet mellom partene i arbeidslivet, bør det politiske svaret for dem som ønsker å styrke og videreutvikle modellen, være å sikre utgangspunktet for fagbevegelsens makt: Anledningen til å vinne frem med streik.
Den norske modellen ble skapt på den utmattende klassekampens grunn.
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Victoria synes det var sårt da hun ble innkalt til en samtale om hvordan hun kler seg.
Werner Juvik
Victoria sluttet nesten i jobben etter reaksjoner på klesstilen
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Martin Guttormsen Slørdal
Ny strømpolitikk for Ap: Ba om innspill på Giskes rekordmøte
Trikkesjåfør Sebastian Haugland i Sporveien Trikken måtte gripe inn da en passasjer gikk berserk. Etter hendelsen i 2022 ble han selv hovedverneombud for å hjelpe andre.
Mats Johannesen. Innfelt: Nina Hanssen
Voldsepisoden endret livet for trikkesjåfør: – I ettertid var jeg redd jeg hadde gjort noe feil
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie