JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Håvard Sæbø

Kronikk

«Hemmeligheten bak den norske modellen»

Uten fagbevegelsens trussel om streik hadde Norge vært et mindre rettferdig samfunn, skriver Isak Lekve.
22.04.2021
10:17
30.04.2021 13:33
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Åtte år etter at Siv Jensen ville skifte ut «den norske modellen», fremstår det nå som om det er tverrpolitisk enighet i norsk offentlighet om at modellen er en hovedårsak til at Norge er et godt land å bo i. Men hvis det stemmer at vår samfunnsmodell har mye av æren for det som går bra i Norge, åpner det spørsmålet om hvorfor ikke andre land bare adopterer modellen. Årsaken er at en samfunnsmodell bare i begrenset grad kan vedtas politisk.

I stedet er det andre årsaksforhold som ligger bak fremveksten. Forskere peker særlig på at modellen er resultatet av et helt spesielt maktforhold i arbeidslivet, med bedre balanse mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne og deres organisasjoner. Det betyr ikke at arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge har like mye makt, men at maktforholdet mellom dem er mer jevnt enn i de fleste andre land.

Aktuelt: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Ubalansen i arbeidslivet

Alle som har underskrevet en arbeidskontrakt vet at det innebærer å akseptere et slags hierarki, en bytter tid, styrke, kreativitet og kunnskap mot lønn og andre goder. Men heller ikke situasjonen på arbeidsmarkedet før inngåelse av en kontrakt er likeverdig.

Både arbeidstaker og arbeidsgiver er avhengige av hverandre, men konsekvensene ved å ikke komme til enighet er ikke likt fordelt. Det er betydelig mer alvorlig for den potensielle arbeidstakeren, som dermed er mer avhengig enn arbeidsgiveren. Denne ubalansen i avhengighet gjør at arbeidsgiverne i utgangspunktet har mer makt enn arbeidstakerne.

Streikens demokratiserende virkning

At makten likevel er jevnere fordelt i Norge, skyldes at arbeidstakerne har evnet å etablere egen styrke gjennom organisering, og utviklet et repertoar av virkemidler, som ved manglende enighet, øker konsekvensene også for arbeidsgiverne.

«Det er alltid skadelig med streik, det er ingen som tjener på det», sa Norsk Industrileder Stein Lier-Hansen høsten 2020. Men påstanden er feil. Selv om streik selvsagt kan ramme tredjepersoner, og også ha andre negative konsekvenser. Uten trusselen om streik ville ubalansen i arbeidslivet vedvart.

Streik er slik et demokratiserende virkemiddel, fordi det bidrar til at flere får anledning til å ta del i avgjørelsene om hva som er riktige forhold i arbeidslivet. Ved organisering og trusselen om å ta i bruk maktmidler, sikrer en at det blir forhandlinger og samarbeid i stedet for diktat.

Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent?

Fremveksten av den norske modellen

Det er dette mer balanserte maktforholdet som har gitt det særskilte samarbeidet som er så sentralt i alle forståelser av den norske modellen. Samarbeidet har igjen gitt både høy produktivitet – men også høy lønn og relativt lav ulikhet. Samtidig har det gitt et tillitsbasert, kunnskapsintensivt arbeidsliv med liten avstand mellom planlegger og utfører av arbeid, samt et sosialt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor arbeidslivet.

Historisk vokste dette maktforholdet frem gjennom en lang periode med harde konflikter, som den ulovlige Jernstreiken i 1923-24, og Storlockouten i 1931 hvor forsvarsminister Vidkun Quisling sendte fire marinefartøy og et gardekompani for å opprettholde ro og orden. Da det etter hvert ble klart at ingen av partene ville klare å nedkjempe den andre, slo en inn på en mer kompromissorientert linje, og en underskrev Hovedavtalen – «arbeidslivets grunnlov» – i 1935.

Det er med andre ord feil å tenke at balansen og samarbeidet er resultatet av en slags høyere fornuft. Den norske modellen ble i stedet skapt på den utmattende klassekampens grunn. Selv om heller ikke arbeiderbevegelsen ubetinget vant kampen, så vant de tilgangen til forhandlingsbordet, og sikret at forhandlinger fra 1935 og frem til vår tid i praksis har betydd stadig bedre levekår for norske arbeidsfolk.

Mye delt: Sjekk lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Fremtiden til den norske modellen

I dagens arbeidsliv er det imidlertid mulig at denne balansen igjen er forrykket. Arbeidstakernederlag som ved Sekkingstad-konflikten peker i den retningen. Men seieren i Rosastreiken hvor de ansatte vant tariffavtale i en plattformøkonomibedrift som Foodora, peker i en mer positiv retning.

Les mer: Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

Det faktum at disse arbeidskampene gikk i ulik retning, viser at den maktbalansen som har frembrakt den norske modellen, i dag er i spill. Særlig tre tendenser bidrar til maktforskyvning: En generell prekarisering av arbeidsmarkedet basert på økt midlertidighet og innleie, en reorganisering av organisasjonsformene basert på en mer aggressiv, amerikansk-orientert ledelsestradisjon, og en internasjonalisering basert på særlig stor arbeidsinnvandring fra Sentral- og Øst-Europa. Alle svekker de arbeidsgivers avhengighet av de enkelte arbeidstakere, og gir dermed arbeidsgiver utvidet handlingsrom – makt.

Det er ikke gitt at maktforholdet er såpass forskjøvet at det på sikt vil undergrave selve grunnlaget for den norske modellen. Men det er heller ikke gitt at den norske modellen vil overleve av seg selv.

Hvis hemmeligheten bak den norske modellen er en utjevning av maktforholdet mellom partene i arbeidslivet, bør det politiske svaret for dem som ønsker å styrke og videreutvikle modellen, være å sikre utgangspunktet for fagbevegelsens makt: Anledningen til å vinne frem med streik.

Den norske modellen ble skapt på den utmattende klassekampens grunn.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.04.2021
10:17
30.04.2021 13:33



Mest lest

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Simen Aker Grimsrud

60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort

Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.

Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.

Sissel M. Rasmussen

Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen

Martin Guttormsen Slørdal

Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve

Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).

Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).

Anita Arntzen

Dette yrket har Norges høyeste sykefravær

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Victoria synes det var sårt da hun ble innkalt til en samtale om hvordan hun kler seg.

Victoria synes det var sårt da hun ble innkalt til en samtale om hvordan hun kler seg.

Werner Juvik

Victoria sluttet nesten i jobben etter reaksjoner på klesstilen

Aslak Bodahl

Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Colourbox

Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra

Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.

Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.

Anita Arntzen

I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge

Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.

Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.

Leif Martin Kirknes

Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

Leif Martin Kirknes

200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

Martin Guttormsen Slørdal

Ny strømpolitikk for Ap: Ba om innspill på Giskes rekordmøte

Trikkesjåfør Sebastian Haugland i Sporveien Trikken måtte gripe inn da en passasjer gikk berserk. Etter hendelsen i 2022 ble han selv hovedverneombud for å hjelpe andre.

Trikkesjåfør Sebastian Haugland i Sporveien Trikken måtte gripe inn da en passasjer gikk berserk. Etter hendelsen i 2022 ble han selv hovedverneombud for å hjelpe andre.

Mats Johannesen. Innfelt: Nina Hanssen

Voldsepisoden endret livet for trikkesjåfør: – I ettertid var jeg redd jeg hadde gjort noe feil

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie