Kommentar
Historisk lov for skolen
Kunnskapsminister Tonje Brenna kan glede seg over at Stortinget har vedtatt den nye opplæringsloven.
Jan-Erik Østlie
Det ble skrevet viktig skolehistorie da Stortinget torsdag la siste hånd på verket for den nye opplæringsloven.
Et bredt politisk flertall stilte seg bak Ap/Sp-regjeringens forslag.
Etter 25 år med justeringer ble det vedtatt en samlet lov basert på en helhetlig gjennomgang. Arbeidet med denne fornyelsen startet under Erna Solbergs regjering og ble sluttført av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Elevenes rettigheter blir utvidet på flere områder.
Ungdom har i dag i utgangspunktet bare rett til tre års videregående opplæring. Nå får du rett til slik opplæring helt til du fullfører. Det blir også flere muligheter til å ombestemme seg. Du får også rett til å ta et nytt fagbrev selv om du har ett fra før.
Dermed blir det lettere å finne rette veien ut i arbeidslivet. Samtidig vil de grepene som nå tas ventelig føre til at flere fullfører videregående opplæring, altså ikke faller fra underveis.
Høyres Jan Tore Sanner skryter av at viktige reformer vedtatt under Solberg-regjeringen nå blir lovfestet. Skolene får en tydelig plikt til å følge opp fravær, og plikten til intensivopplæring på barnetrinnet videreføres. Videre sikres det bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående skole.
Selv om det er bred enighet på de fleste punktene, er det også politisk strid om noe.
Solberg-regjeringens kompetansekrav for lærere blir klokelig fjernet. Videre blir det gitt åpning for at kommunene kan vedta at skoler skal være leksefrie. Høyre mener derimot at det bør være opp til skolene selv å velge.
Regjeringens gode tillitsreform kommer i et underlig lys, når det er skoleeier – altså kommunene – som gis tillit. De faglige vurderingene på skolene kan da fort bli overkjørt.
For å gjøre opplæringsloven komplett, foreslår regjeringen at lærerne skal få lovfestet rett til å bruke fysisk makt for å avverge at noen blir skadd eller at det blir vesentlig skade på eiendom.
Eksempelvis skal en lærer kunne hold en elev fast for å bryte opp en slåsskamp. Men grepet skal være så kortvarig og skånsomt som mulig.
Lærerne får med dette en etterlengtet ryggdekning til å kunne gripe inn med makt, samtidig som loven sikrer elevene mot overgrep.
Det slås nemlig klart fast at all form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er straffbart. Spanskrørets tid i skolen er for lengst forbi.
Hvis det blir brukt fysisk makt mot en elev, må det dokumenteres med en kort beskrivelse av situasjonen og hva elevens syn på det inntrufne er.
Den nye opplæringsloven er godt tilpasset dagens samfunn. Barn og unge skal lære, trives og ha det trygt på skolen.
Samtidig må lærerne få nødvendig albuerom.