Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Koronaen har endret arbeidsdagen for mange arbeidstakere, og det blir ventelig en annen arbeidssituasjon også når pandemien er over. Dette er spådommen i en NHO-rapport som ble presentert mandag. To av tre medlemsbedrifter i NHO har benyttet seg av hjemmekontor under koronakrisen, og halvparten tror de vil fortsette å gjøre det etter pandemien.

Men det vil ikke bli like utstrakt bruk av hjemmekontor etter krisen. «Erfaringene er åpenbart blandede», kan vi lese i rapporten. Bare svært få tror det har påvirket produktiviteten positivt. Flere tror at det motsatte har skjedd. Det er imidlertid en samstemt oppfatning av at det blir mer digitale møter enn før. Det synes altså klart at arbeidslivet kommer til å se annerledes ut også etter at vi har fått kontroll på pandemien.

Kommentar: «Regjeringen vender ryggen til alle bedriftene som har tatt en for laget, og beholdt sine ansatte på jobb»

LO-nestleder Roger Heimli mener det hersker full forvirring om hvilke regler som gjelder for dem som nå må jobbe hjemmefra. Reglene vi har for hjemmekontor stammer fra 2002 og er ikke tilpasset en pandemi-situasjon. Heimli er bekymret for det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Arbeids- og sosialdepartementet har bestemt at forskriften fra 2002 skal revideres og oppdateres. Det bør være en prioritert oppgave, for det haster å få klargjort regelverket.

Hjemmekontor har plusser og minuser ved seg, både for arbeidstakere og bedrifter. Fleksibilitet er et stikkord for det som i utgangspunktet er et pluss for begge parter. Men her må det være balanse. Arbeidstakere kan, indirekte og direkte, bli presset til å være tilgjengelig for bedriften store deler av døgnet. Mange arbeidstakere vil da bli den tapende part hvis de ikke har en sterk fagforening i ryggen.

Debatt: «Byggebransjen trenger flere kvinner, og arbeidsforholdene trenger oppussing!»

Behovet for kompetanseheving i arbeidslivet vil øke, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter. Utstrakt bruk av hjemmekontor vil også utfordre det kollegiale samholdet og den effektive samtalen på jobb. For nyansatte kan dette bli ekstra tungt. På den annen side vil mer hjemmekontor ha en positiv effekt på det lokale miljøet og klodens klima, for reisebehovet vil gå ned. Pendlerfradrag og billettene på kollektivreiser må tilpasses et slikt arbeidsmønster.

Forståelsen for fagbevegelsens rolle har styrket seg under koronakrisen. Høyere arbeidsledighet og mange permitterte har vært en tankevekker. Fagbevegelsen representerer en trygghet i denne situasjonen. På den annen side vil økt bruk av hjemmekontor kunne slå ut motsatt. Fagbevegelsens posisjon kan bli svekket når mange jobber hver på sin tue.

En høy grad av organisering, både blant arbeidstakere og hos arbeidsgivere, er en forutsetning for at den norske samfunnsmodellen skal virke. Hjemmekontoret må ikke bli tua som velter det store lasset.