JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Noen får flere arbeidsføre år, noen får ingen. Klasseforskjellene består, skriver Ebba Wergeland.

Noen får flere arbeidsføre år, noen får ingen. Klasseforskjellene består, skriver Ebba Wergeland.

Martin Guttormsen Slørdal

Kronikk

Høyere pensjonsalder – korttenkt og brutalt

Regjeringen vil heve pensjonsalderen. De som allerede har vansker med å jobbe lenge nok, blir hardest rammet. Men LO godtar det hvis de får en særordning for «sliterne». De burde heller kreve en rettferdig alderspensjon.
01.02.2024
06:00
12.02.2024 09:38
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

I dag kan du ta ut alderspensjon ved 62 års alder hvis du har tjent opp nok pensjon. Uansett hvor lite du har tjent har du rett til en minste pensjonsytelse fra 67 år.

Regjeringen vil heve disse aldersgrensene. Det kan bety at dagens 30-åringer må vente med å ta ut pensjon til de blir 65 år, eller helt til 70 år hvis de har tjent opp for lite. Hvis de går av før 65 år, kan noen få uføretrygd. Resten må klare seg med dagpenger, sosialhjelp eller familieforsorg.

Butikkmedarbeidere slutter i arbeidslivet lenge før akademikere. Høyere pensjonsalder vil gjøre det enda vanskeligere for butikkmedarbeiderne å jobbe lenge nok til å få en anstendig pensjon. At levealderen øker i befolkningen, betyr dessverre ikke at eldre butikkmedarbeidere automatisk får bedre helse og arbeidsvilkår.

Super-eksperter er ofte urealistiske. Modellene deres er forenklinger og dermed forvrengninger av virkeligheten. Derfor bør de ikke få bestemme sosialpolitikken uten demokratisk kontroll og offentlig debatt. Dette overså Stoltenberg og Finansdepartementet da de ville «modernisere» den gamle alderspensjonen.

Ekspertene kom med et innviklet forslag og presenterte det på et uforståelig fagspråk. Pensjonsreformen ble vedtatt nesten uten debatt fordi få syntes de forsto nok til å utfordre ekspertene. I Frankrike gikk folk ut i gatene og demonstrerte mot en liknende reform. De forsto nok til å skjønne hvem som ville tape på den.

Overgangsordninger har dempet de mest negative effektene av den nye alderspensjonen. Svakhetene blir mer merkbare for dem som er født i 1964 og seinere. For dem gjelder reformen fullt ut. Et utvalg har vurdert den nye ordningen og funnet at den dårlige pensjonen til alle som går av tidlig kan svekke oppslutningen i befolkningen - «den sosiale bærekraften» (NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem).

Derfor foreslår de å heve pensjonsalderen. Hvordan kan det øke oppslutningen? Arbeidsminister Brenna og regjeringen følger Pensjonsutvalgets råd og forklarer det slik:

«Hvis ikke vi gjør dette, vil dagens yrkesaktive kunne ta ut alderspensjon for tidlig og få en urimelig lav pensjon.» (AID Pressemelding 15.12.23). Formålet er altså å gi beskjed til butikkmedarbeideren og alle andre som «velger» tidlig avgang, om at de må «velge» å utsette avgangen for å få tilstrekkelig pensjon.

Økningen av pensjonsalderen skal styres av levealderen, akkurat som reduksjonen av årlig pensjon blir allerede (levealdersjusteringen). Nøkkeltallet skal være det samme: «forventet gjenstående levealder». Det er et tall som ekspertene kanskje syntes hørtes fornuftig ut, og som var lett å bruke i deres modeller og beregninger.

Problemet er bare at tallet for årskullets «forventet gjenstående levealder» ikke forteller noe om hvem og hvor mange som kan «jobbe lenger» - slik de må for å få tilstrekkelig pensjon. Forsto ikke ekspertene det?

At gjennomsnittlig levealder øker, betyr jo ikke at alle får flere arbeidsføre år, slik det iblant blir framstilt. Det kommer an på hvordan helse og arbeidsvilkår er fordelt innafor årskullet.

Noen får flere arbeidsføre år, noen får ingen. Klasseforskjellene består.

Levealdersjusteringen ble lagt inn som en spareordning. Den reduserer gradvis statens bidrag til alderspensjonen og åpner pensjonsmarkedet for privat finans i stedet. Levealdersjustering består i at den årlige pensjonen blir justert ned for hvert nytt årskull, i takt med økningen i «forventet gjenstående levealder». Du må jobbe litt lenger enn de fra årskullet foran for å få det samme.

Pensjonsutvalget mener at økte aldersgrenser er en forutsetning for at folk skal kunne oppveie virkningen av «levealdersjusteringen» (NOU 2022:7, s.188). Men høyere pensjonsalder styrt av samme nøkkeltall (forventet gjenstående levealder), vil bare forsterke denne usosiale ordningen: De som har best helse og arbeidsforhold kan uten problem jobbe litt lenger og oppveie nedjusteringen. De som ikke kan det, får dårlig pensjon hvis de går av tidlig, og mindre pensjon enn kullet foran ved samme avgangsalder

Ekspertene som la inn levealdersjusteringen, bygde på urealistiske forutsetninger om arbeidslivsreformer: «Tanken er at den enkelte skal kunne kompensere for delingstallet [levealdersjusteringen] ved å stå lenger i arbeid. Dette forutsetter at forholdene legges til rette, og at arbeidsgiverne etterspør og tar vare på de eldre arbeidstakerne.» (St.meld.nr.12 2004-2005, s.103). Arbeidslivsreformene kom aldri.

I 2022 kommenterte Bjørn Halvorsen hvordan det er gått. Han var ekspedisjonssjef i Sosialdepartementet og sekretariatsleder for Pensjonskommisjonen som fastla hovedtrekkene i reformen. Han skriver at dagens pensjonssystem «favoriserer folk med lang forventet levealder og gode og lange arbeidsliv.» og fortsetter: «Pensjonsutvalgets forslag om stigende aldergrenser i pensjonssystemet forsterker dette problemet». (Samfunn og økonomi 2/2022).

Løsningen hans er dessverre like langt unna som i 2004: «For at sysselsettingen blant eldre skal øke over lengre tid, må virksomhetene samtidig etterspørre og beholde eldre arbeidstakere.»

Hvis alle må jobbe lenger, er det viktig at ingen blir hengende etter. Pensjonsutvalget konkluderte fornøyd med at yrkesdeltakelsen etter pensjonsreformen var «uavhengig av tidligere inntekt, utdanning, yrke og helse» (NOU 2022:7, s.296).  Men det stemte ikke. Yrkesdeltakelsen var avhengig av disse faktorene, men på en annen måte enn de forventet. Derfor overså de det. Den økte mest blant dem som hadde dårlig helse eller lite utdanning (NOU 2022:7, s.295-6).

Et medlem av Pensjonsutvalget innså «[…]at det faktisk i noen grad er blant mindre privilegerte grupper – altså grupper med lav lønn, lav utdanning, lav forventet levealder, ja til og med blant grupper med dårlig helse – at økningen i pensjoneringsalderen og yrkesdeltakelsen har vært størst». (Axel West Pedersen i Klassekampen 12.09. 2022.) Men han så det som en god nyhet som bare bekreftet at økningen i yrkesaktiviteten favnet bredt.

Jeg tror heller det bekrefter at det er disse gruppene som blir hardest rammet av arbeidslinjas brutale metode: å straffe tidlig avgang med dårlig pensjon. Både forskning og erfaring viser at nettopp disse kan ha stor helsegevinst av å gå av i tide. Men med den nye alderspensjonen har de ikke råd til det.

I stedet øker de yrkesdeltakelsen på bekostning av helsa. Høyere pensjonsalder vil bare presse dem hardere. Ifølge arbeidsministeren er jo formålet å hindre folk i å «ta ut alderspensjon for tidlig og få en urimelig lav pensjon».

LO har godtatt økt pensjonsalder hvis de bare får en sliterordning. Men hvem vil bli godkjent som sliter og funnet verdig til å bli skjermet mot fattigdom?

I et intervju om pensjon sier to NTL-medlemmer i trettiårsalderen at de trolig må jobbe til de blir 72 år på grunn av levealdersjusteringen. Men de har mer lyst til å gå av med pensjon mens de fortsatt har overskudd til å ha et aktivt liv (NTL-Magasinet 29.11.2023).

Skal sliterordningen gjelde for slike som dem, eller må du ha brukt opp all «restarbeidsevnen» i arbeidslivet for å bli godkjent som sliter?

Diskusjonen er allerede i gang. Den splitter dem som egentlig burde stå sammen bak kravet om en rettferdig alderspensjon - uten levealdersjustering og høyere pensjonsalder som straffer dem med dårlig helse eller belastende arbeidsvilkår.

01.02.2024
06:00
12.02.2024 09:38



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Sjømenn utsatt for rekordstort lønnstyveri

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen