Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Ole Palmstrøm og Jan Inge Haga (foto)

ole@lomedia.no

AFP-ordningen i offentlig sektor skal legges om etter mønster av AFP i privat sektor.

Akkurat nå er det høyst usikkert hvilke endringer som kan komme i privat sektor, og det første kullet som skal gå av med AFP etter nye regler fyller 62 år i 2025.

Dermed haster det å innføre nye regler.

Siden det ikke har kommet på plass en reformert AFP i privat sektor, er det dagens ordning – med alle sine fallgruver, som gjelder. Derfor er det denne ordningene offentlig sektor kommer til å endres etter mønster av.

Denne ordningen har flere krav du må oppfylle for å få AFP. Dersom du havner i én av fellene, få du ikke AFP selv om du har jobbet i en bedrift der du tjener opp til AFP hele yrkeslivet.

Bakgrunn: Åshild holdt på å miste pensjonen da arbeidsgiver ville nedbemanne

De unge føler seg som tapere

Marie Sørhaug og Felicitas Scheffknecht er begge helt i starten av 30-årene, men er allerede bekymret for pensjonen sin.

– Vi hører stadig om at pensjonsalderen stiger, samtidig som at det blir mindre penger i pensjon. Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe fram til vi dør, sier Scheffknecht.

Hun er organisasjonssekretær i privat sektor og har aldri hatt AFP i sine overenskomster.

Marie Sørhaug er til vanlig studiekonsulent på Universitetet i Oslo (UiO) – når hun ikke er frikjøpt tillitsvalgt for NTL. Sørhaug jobber altså i staten og har offentlig AFP.

– Sånn som jeg har skjønt det, så er den AFP-ordningen som er i offentlig sektor litt bedre enn den i privat sektor. Når man da snakker om revidering, burde jo ordningen i privat sektor strekke seg etter å bli like bra som i den offentlige, ikke omvendt.

– Det er en merkelig logikk at man i stedet for å gjøre det bedre, så skal man gjøre det litt kjipere for flere. Målet bør være at alle har et sikkerhetsnett, sier Sørhaug.

Begge er også styremedlemmer i NTL Ung og vil gjerne bidra til at flere unge blir bevisste på pensjon.

– Jeg begynte selv nylig å tenke på det, da NTL UiO arrangerte et møte med pensjonsnettverket Pensjon for alle. Da skjønte jeg at med pensjonsreformen er unge en av de gruppene som taper på den, og at det er lagt opp til at folk må spare selv, sier Marie Sørhaug.

– Vet jo aldri om man bli syk

Sjargongen blant Scheffknechts og Sørhaugs venner har blitt at de er «fucked» når det kommer til pensjon. Samtidig er de glade for at det er noe som snakkes mer om.

De synes også at det brukes et for komplisert språk, og tror det kan bidra til at noen ikke orker å sette seg inn i det før de absolutt må.

– Når vi som tillitsvalgte synes at mengden av ulike regler og avtaler er uoversiktlig, hvordan oppleves det da for andre? Spør Scheffknecht.

Selv har de lyst til å kunne gå av med pensjon når de fortsatt har overskudd til å ha et aktivt liv.

Levealdersjusteringa i dag tilsier at de må jobbe til de er nesten 72 år gamle.

– Den er kjip både for oss som er unge og må jobbe lenger, men også for alle som ikke klarer å jobbe til de er godt over 70. Man vet jo aldri om man blir syk, påpeker Sørhaug.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Endringer i offentlig sektor

I 2018 inngikk partene i offentlig sektor den store pensjonsavtalen som skulle få på plass den siste biten i omleggingen av pensjonssystemet.

Offentlig sektor gikk over til et system som harmonerte bedre med pensjonsreformens intensjoner.

I avtalen står det at avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig sektor skulle legges om etter mønster fra AFP i privat sektor fra 1963-kullet.

Troen var at framtidens AFP skulle være bredere og med færre hull.

Etter at Fellesforbundets landsmøte sa nei til å gå videre med en reformert AFP, som skulle tette huller og inkludere flere i ordningen, er det ikke klart hvordan privat AFP blir seende ut framover.

Samtidig kommer det snart et lovforslag til Stortinget som legger om AFP-ordningen i offentlig sektor.

Det ligger dermed an til at den får tilført flere hull fra privat sektor.

LO: – Vil koste enormt mye

Finansieringen er også et problem på sikt. En omlegging som gjør at flere får AFP, gjør at det trengs mer penger inn. Dette ville ha krevd at staten betalte mer enn i dag. Det kunne det ha vært åpning for hos dagens regjering.

Debatten om AFP på Fellesforbundets landsmøte var omfattende. En gjennomgangstone var at «vi vet hva vi har, men ikke hva vi får».

Både LOs skisse til reformert AFP og forbundsledelsens justerte forslag ble nedstemt. Fellesforbundet vil nå at LO skal jobbe for at huller i ordningen tettes.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener det er vanskelig å tette hullene.

– Kravet om siste tre år lar seg nok tette uten at det koster for mye fordi svært få faller i dette hullet. Men «sju av ni år» lar seg ikke tette. Man kan kanskje gjøre det om til færre år, men det vil koste enormt mye, sier Bjørnstad.

Sikring for offentlig ansatte

Da regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk avtalen om en ny pensjonsordning i 2018, la de inn en sikring som skulle sikre utbetaling for de som ikke kvalifiserte til AFP framover.

Dette heter betinget tjenestepensjon og gjelder i offentlig sektor fra årskullene 1963 og senere.

Ordningen er livsvarig, men problemet er at summen er lavere enn for vanlig AFP, og opptjeningen startet først i januar 2020.

Pensjonssystemet: Forvirret av pensjon? Her er en oversikt

– Meningsløst

NTL-tillitsvalgt Gudrun Høverstad har vært engasjert i pensjonsspørsmål i mange år. Hun er aktiv i Pensjon for alle og synes det er helt meningsløst å endre reglene for offentlig AFP nå.

– Man importerer det som er dårlig i privat AFP over i offentlig sektor. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å innføre flere fallgruver. Jeg synes man skal videreføre ordningen man har i dag, og utrede og få på plass en skikkelig ordning for både privat og offentlig sektor, sier hun.

Høverstad støtter vedtaket Fellesforbundet gjorde om AFP, og mener det reflekterer synet til veldig mange på grunnplanet i fagbevegelsen.

Hun mener det beste alternativet er å ta i bruk betinget tjenestepensjon, som ble avtalt i offentlig sektor også i privat sektor.

– For de som ikke kvalifiserer til AFP, men må gå av ved 62 år, kan det være en bro. Det er ikke en fullgod løsning, men om man øker innskuddet, blir den like god som det som var tenkt med reformert AFP, sier Høverstad, og legger til at man også da må diskutere finansieringen.

Det er imidlertid ingen tvil hos Høverstad at man må komme fram til en felles ordning i begge sektorer, som sikrer at man kan bytte jobb mot slutten av yrkeslivet uten å risikere å miste AFP.

– Jeg er for fleksibilitet og at man skal kunne skifte jobb. Men å innføre noe som er dårligere i staten og kommunene, når det ikke er på plass hva som skal skje i privat sektor, sliter jeg med å forstå begrunnelsen for.

Fortsatt AFP-strid i LO: Mye er uavklart om neste års lønnsoppgjør