Marie Sneve Martinussen

Da Aps stortingsrepresentant Morten Sandanger nylig fortalte om egne erfaringer som tillitsvalgt på McDonald's, og beskrev dem som «et rent helvete», valgte Høyre å skyte budbringeren fremfor å lytte til budskapet.

Da Høyres nestleder Ola Svenneby kalte kritikken for «hårreisende», var det oppsiktsvekkende hva han ikke reagerte på: Påstandene om trakassering av tillitsvalgte, skjeve maktforhold og alvorlige problemer på arbeidsplassen.

I stedet rykket Høyre ut for å forsvare arbeidsgiveren og spore av ved å kun snakke om hvor viktig det er at unge får arbeidserfaring.

Fra 2023: Morten ble forsøkt sparket av McDonald's – så klarte han det «umulige»

Rødt vil også at unge skal få arbeidserfaring. Men debatten må handle om mer enn den første linja på CV-en. Den må handle om hvilken makt, innflytelse og trygghet folk skal ha i arbeidshverdagen sin.

For Høyre er det tilsynelatende nok å telle antall jobber. For Rødt handler det i tillegg om hvordan man har det i disse jobbene.

Om man har trygghet for at riktig lønn blir utbetalt til riktig tid, om man har reell innflytelse over egen arbeidshverdag, og om man kan organisere seg og være tillitsvalgt uten å bli motarbeida.

Dette handler nemlig ikke om enkelthendelser på én fastfood-restaurant, eller om unge skal få jobbe. Det handler om makt i arbeidslivet. Hvert år reiser LO rundt og sjekker at reglene i arbeidslivet følges for unge. I år fant de regelbrudd i annenhver sommerjobb.

Det er viktig at unge får arbeidserfaring. Men altfor mange får dårlige erfaringer.

Da Høyre endret arbeidsmiljøloven på en rekke punkter i 2015, var det et bevisst ideologisk valg om å flytte makt fra arbeidsfolk og over til arbeidsgivere.

For eksempel kunne ordninger som tidligere krevde avtale med tillitsvalgte, nå inngås direkte med den ansatte. Samtidig ble det åpna for at folk kunne jobbe mye lengre dager – uten å få overtidstillegg. Og hele pakka ble solgt inn som «fleksibilitet».

Men det var snakk om økt fleksibilitet for arbeidsgivere, ikke arbeidstakere. I praksis innebærer endringene større utrygghet for arbeidsfolk i alle aldre.

Flere av Høyres kutt i arbeidsfolks rettigheter har heldigvis blitt reversert etter deres to valgnederlag. Men svekkelsen av arbeidstidsvernet og rettigheter for tillitsvalgte står fortsatt igjen, fordi enkelte av partiene på venstresida fremdeles nøler med å fullføre ryddejobben etter Høyreregjeringa. 

Blant reglene som gjenstår fra Høyres regjeringstid er gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som Høyre utvidet kraftig, til arbeidsgivernes fordel.

Gjennomsnittsberegning høres teknisk og uskyldig ut, men i praksis handler det om hvem som må ta regninga når det jobbes mer enn normalt.

Med Høyres endringer kan arbeidsgivere legge opp til lange arbeidsdager over svært lang tid – uten overtidsbetaling – så lenge timene «jevnes ut» til slutt. Det som skulle være et unntak, har blitt den nye hverdagen for tusenvis av arbeidsfolk.

Det er nettopp derfor McDonald's-debatten er viktig. For spørsmålet er ikke bare hvordan unge kommer inn i arbeidslivet, men hvilket arbeidsliv vi sender dem inn i.

Det som tidligere het løsarbeid og utrygghet, kaller Høyre nå for «moderne». Et arbeidsliv med svakere rettigheter og mindre trygghet utformes av folk som selv sitter på trygge kontorer med god lønn, mulighet for langhelger og hjemmekontor og stor kontroll over egen arbeidshverdag.

For de høytlønte og privilegerte fremstår kanskje «fleksibilitet» som frihet. Men for de som står bak kassa på McDonald's, vasker hotellrom eller går kveldsvakt i eldreomsorgen, betyr det mindre forutsigbarhet og at sjefen får mer makt.

Høyre har i årevis kjempet systematisk for mer midlertidighet, svakere vern for ansatte og mer makt til arbeidsgiverne. De kaller det moderne, men i praksis er det en målrettet svekkelse av arbeidsfolks rettigheter.

Vi trenger at unge får sin første jobb. Det er Høyre og Rødt enige om. Men at ungdom må godta dårlige vilkår for å få «erfaring», må kalles ved sitt riktige navn: Utnyttelse.