JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Høyresiden er ikke løsningen for unge menn

Det er et stort problem hvis unge menn opplever at det er feminismen og kvinners frigjøringskamp som har skylden for de utfordringene de møter, skriver Helle Cecilie Palmer.

Det er et stort problem hvis unge menn opplever at det er feminismen og kvinners frigjøringskamp som har skylden for de utfordringene de møter, skriver Helle Cecilie Palmer.

Siw Pessar

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
De er bare flinkere til å selge dem inn.

Høstens valgresultat fikk Unge Høyre-leder Ola Svenneby til å konkludere med at Greta Thunberg-generasjonen er død.

Nå er det anti-woke og anti-broke som gjelder, ifølge Unge Høyres valgkamp-låt. AUF-lederen er skremt «langt inn i sjela» over at unge menn har forlatt Arbeiderpartiet.

Bare 6 prosent av menn under 25 år stemte Arbeiderpartiet. Det er 20 prosentpoeng færre enn i 2015. Samtidig har Høyre og Frp langt mer enn doblet sin oppslutning. MDG har mistet tre fjerdedeler av sine yngste mannlige velgere de siste åtte årene.

Dette er ikke noe som bare skjer i Norge. Forskere som har sett på flere land i ulike deler av verden, ser den samme trenden: Det er et stort gap mellom menns og kvinners politiske ståsted, og gapet har økt de siste årene.

I land med mindre grad av likestilling enn her, er det kanskje ikke så rart at menn stemmer på konservative partier som vil beholde status quo, mens kvinner velger seg mer progressive partier. Men hvorfor er det sånn i Norge?

Gapet i politisk ståsted og stemmegiving gjenspeiler også et gap i fortellingen om samfunnet vi lever i.

For eksempel: Når vi feminister skriver og snakker om at vi – fortsatt! – lever i en verden som er skapt av og for menn, så mener vi jo ikke at (alle) menn vil (alle) kvinner vondt. Vi peker på strukturer, ikke ondskapsfulle menn. Kommentarfeltene er riktig nok nøye med å minne oss om at #notallmenn er slik eller sånn, men vi har kanskje ikke vært flinke nok til å understreke det.

Muligens fører det til at mange menn føler seg utpekt som syndebukker for alle utfordringene kvinner møter. Samtidig som de opplever at deres egne problemer blir oversett.

Det minner meg om et sitat fra Ally McBeal (en TV-serie som ble sendt mens dagens unge menn fortsatt tasset rundt i bleier, hvis de en gang var født.) Ally blir spurt om hvorfor hun mener hennes problemer er så mye større enn alle andres.

«Fordi de er mine», svarer hun.

Sånn sett nytter det ikke å si til en ung mann som ikke greier å fullføre videregående at han skal huske på privilegiene sine, at det tross alt er flest menn blant topplederne, eller at det er 70 prosent mannlige professorer i akademia.

Nettopp her har partiene på høyresiden vært gode: Å si til unge gutter og menn, «vi ser deg».

Det var det som var strategien til Fpu før valget: Å snakke med gutta, lytte til deres problembeskrivelse, anerkjenne problemene. Og så selge inn Frp-politikk som svar på utfordringene, godt hjulpet av blant annet TikTok, der venstresiden er nesten helt fraværende.

Strategien var vellykket: Fem ganger så mange menn i alderen 20-24 år stemte Frp ved fjorårets valg sammenlignet med valget i 2015.

Problematisk – eller farlig – blir det når Andrew Tate og hans like blir forbilder for unge menn. I TikTok-universet er det kort vei dit. I Tates verdensbilde har feminismen skylda for at menn lider. Kvinnen er og skal være underordnet mannen, mener den selverklærte misogynisten Tate, som har uttalt at kvinner skal «holde kjeft, føde barn, sitte hjemme, være stille og lage kaffe».

I Storbritannia har en av fem menn mellom 16 og 29 år et positivt inntrykk av Tate. Og en av fire mener at det er vanskeligere å være mann enn kvinne i dagens samfunn. For mange unge menn stemmer ikke fortellingen om at vi lever i en verden skapt av og for menn.

Det gjenspeiles i tittelen til kronikken «Menn i dameland», skrevet av psykologistudent Adam Njå. Det er ikke så rart at menn trekkes mot høyresiden, mener Njå. Velferdsstaten har erstattet menn, og dermed trenger ikke kvinnene menn lenger. Til alt overmål er det menn som betaler for denne velferdsstaten som flest kvinner benytter seg av.

Og velferdsstaten er som kjent en venstreside-greie.

Vi kan være så uenige i generaliseringene til Njå vi bare vil. Kronikken ble en av de mest delte meningstekstene i fjor, så et eller annet traff den.

Til syvende og sist handler Njås tekst om dette: Unge menn sliter med å finne seg til rette i et (mer) likestilt samfunn.

Kvinners rolle i samfunnet har endret seg enormt de siste 150 årene. Vi har fått muligheter våre formødre knapt hadde lov til å drømme om. Samtidig har det nødvendigvis skjedd noe med mannens rolle også. Forskjellen er at kvinner har kjempet fram endringene, menn har fått dem på kjøpet.

Men: Likestilling er ikke et nullsumspill.

Det er et stort problem hvis unge menn opplever at det er feminismen og kvinners frigjøringskamp som har skylden for de utfordringene de møter. Vi må ikke glemme at det er noen som har noe å tjene på å selge inn venstresiden og feministene som fienden.

Og at patriarkatet som så mange av oss snakker om, oppsto fordi elitene trengte unge menn som kunne krige og kvinner som fødte barn, særlig gutter som kunne vokse opp til å bli soldater. Patriarkatet undertrykker de fleste menn også.

Feminismen anerkjenner at også menn må ha det bra. Det er i kvinners (og menns) interesse at menn ikke tyr til vold for å løse problemer, for eksempel. Eller for å redde ansikt. Det er åpenbart i kvinners interesse at menn slutter å drepe dem.

Feminisme handler til syvende og sist ikke bare om likestilling, men om frigjøring. Frigjøring fra trange kjønnsroller og undertrykkende strukturer i samfunnet. Denne frigjøringen må skje for både kvinner og menn.

Utfordringen er at kvinner og menn i dag lever i ulike virkeligheter, eller i hvert fall får servert ulike versjoner av virkeligheten.

Vårt verdensbilde formes av sosiale medier. Algoritmene styrer hva du får se, men også hva du ikke får se. Slik blir din opplevelse av verden forsterket, fordi du får se mer, og ofte mer ekstremt, innhold som du er interessert i. Samtidig går du glipp av andres livserfaringer og opplevelser som avviker fra dine.

Innholdet og reklamene vi får servert i sosiale medier er ekstremt kjønnet. Det er med på å polarisere og lage barrierer mellom kjønnene. Og her har partiene på høyresiden altså vært langt bedre enn venstresiden til å lage innhold som svarer på unge menns utfordringer.

Det betyr ikke at de har bedre politiske løsninger enn venstresiden. Men de har kulere TikTok-videoer. Når det fører til en «reaksjonær guttekultur», som Magnus Marsdal har kalt det, er venstresiden fort som fy nødt til å ta gutta på alvor. Og bli mye, mye bedre til å selge inn løsningene.

Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin

Warning
Annonse
Annonse