Bjørn Sølversen

Jeg leser at LO nå setter krav til regjeringen om tiltak for å bedre strømprisene, ved å sette en makspris på strøm med en tidsfrist innen statsbudsjettet legges frem i oktober.

Det jeg savner her er hva som skjer hvis dette ikke skjer? Hvilke konsekvenser får det for regjeringen?

Det hjelpere ikke å stille krav uten at det også gjøres klart hvilke konsekvenser som kommer til å skje dersom ikke!

Jeg håper at jeg innen kort tid kan lese hva som skjer om det ikke innføres noen makspris.

Dette er jo egentlig ganske elementært. Dersom du skal oppdra et barn og forteller at dersom du går dit, tar jeg ukepengene dine neste uke. Dersom barnet likevel gjør det og du ikke tar ukepengene, lærer jo ikke barnet noe om konsekvenser. 

I denne sammenhengen betyr det altså for meg at dersom jeg fortsetter gjøre mine daglige gjøremål som å ta en dusj hver dag, vaske mine klær, sette på litt varme når jeg fryser og så videre får jeg en formidabel strømregning som jeg med min lønn ikke vil ha mulighet til å betale.

Dette betyr at jeg må gjøre tiltak som gjør at jeg kan ha mulighet til fortsatt å betale mine regninger selv. Dette har til nå gått greit og det gir en god selvfølelse å kunne gjøre rede for eget forbruk.

Dette virker som om ikke er mulig dersom jeg ikke endrer livsstil. For meg betyr det at jeg må finne meg en bolig som det er mulig å benytte nesten uten å forbruke energi. Kun ved til oppvarming, gasskomfyr, gasskjøleskap, og så videre og mindre areal.

Jeg må slutte besøke mine barn og barnebarn, for de bor på ulike steder i Norge og drivstoff må jeg slutte å kjøpe så i god miljøånd må jeg også selge bilen.

Dette betyr for meg en så stor omlegging at dette vil ta lang tid – og tid har vi ikke når regninga ligger der.

Spørsmålet blir da, hvem skal kjøpe det jeg må selge når halve landet sitter i samme situasjon?

Det verste med dette er at det ikke er mine valg. Det er politikerne som tar disse valgene for meg, og det liker jeg forferdelig dårlig, og det er jeg etter det jeg kan se ikke helt alene om å mene. 

Når jeg da ser på at politikerne sitter med millionlønn og kaller seg «vanlig folk» må jeg si at dette er forferdelig frustrerende. «Vanlig folk» som for øvrig ikke er sikre på hvor de bor, ikke betaler for maten de spiser på kantina, gratis kaffe, parkering på arbeidsplassen og så videre.

Det er klart at vi kan gå tilbake til naturalhusholdning slik som enkelte mener. Ha kjøkkenhage, ikke for at det er gøy, interessant og at du har lyst, men for at du er nødt til det dersom du vil ha mat på bordet. 

Det ser ut for meg som om denne spiralen er satt i gang av politikere som ikke klarer se samfunnet som helhet. Alt dette henger sammen.

Likevel må jeg jo si at det gir en god følelse å se at våre strømreserver, som vi skulle hatt til vinteren nå i praksis er tomme og at vi har bistått et lutfattig Europa med litt sårt tiltrengt energi.

Hvor ekstreme tiltak må til for at bestemmende myndigheter skal gjøre mer enn å «følge tett med». Det er altså ikke tilstrekkelig for meg.

Kommentar: «Når det gjelder strømprisen, synes det å bli feil uansett hva regjeringen gjør»