Lars Morten Johnsen

Tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund

I forrige nummer av Magasinet for fagorganiserte kom gladnyheten om at «Anders (64) fikk AFP-pensjon etter to års kamp».

Kampen til Anders bød på både oppturer og nedturer i løpet av disse to årene, og ikke minst var saken et kaos av påstander og kompliserte regler.

Hans søknad om AFP ble avslått av to ganger med ulik begrunnelse i løpet av disse to årene, først i juni 2022 og så i desember 2023, før han endelig fikk søknaden godkjent i år.

En viktig forutsetning for å vinne fram i en sak om avtalefestet pensjon er at søkeren får bistand og får tilgang til viktige dokumenter.

«Jeg kan alt med henda mine, men å finne fram i en jungel av paragrafer er det ikke mange arbeidsfolk som fikser», sier Anders til Magasinet.

Det var virkelig en jungel av paragrafer og påstander i denne saken. NHO kom med flere påstander uten dokumentasjon, og de var pådriver for å undergrave Anders rettigheter de to gangene saken var i klagenemnda.

Jeg spør derfor:

Hvor var LO, og hva gjorde og mente LOs representanter i klagenemnda?

Vurderte de noen gang å undersøke holdbarheten i NHOs påstander? Eller stemte de bare sammen med NHO?

Manglende tariffavtale

Første avslag i saken ble basert på at noen av arbeidsgiverne som Anders jobbet for i Oslo Havn ikke hadde tariffavtale og heller ikke innbetalt AFP-avgiften.

Den bedriften som overtok virksomheten i 2019 skrev før, og som en forutsetning for, overtakelsen:

[Bedriften] «er tariffbundet og følgelig også en AFP bedrift, minstekrav i forhold til opprettholdelse og videreføring av AFP på 20 prosent stillingsprosent vil opprettholdes – målet er mye mer.»

I ettertid ble arbeidet og arbeidstakerne ved flere anledninger overført mellom «datterselskap» i et samme konsern uten at dette ble meddelt verken ansatte, tillitsvalgte eller forbund, dvs. tariffavtalen ble derfor videreført etter reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 16.

Arbeidstakere kan ikke og skal ikke straffes for at arbeidsgivere ikke overholder sin plikt til å betale AFP-avgiften eller følger norsk lov, slik tilfellet var i denne saken.

Da tariffavtalen ble dokumentert med en protokoll mellom Fellesforbundet og NHO Logistikk og Transport og AFP-avgiften ble etterbetalt, trodde vi at saken var ute av verden.

Men det tok syv måneder før det kom svar fra NHO, og da i form av nye påstander og ny avvisning fra nemnda av AFP-kravet til Anders.

Manglende arbeidsmengde

Det ble nå hevdet at Anders ikke hadde overholdt kravet om 20-prosent stilling for å opptjene rett til AFP. Dette var også en påstand uten dokumentasjon.

Vi måtte dokumentere at arbeidstiden utgjorde mer enn 20 prosent av en full stilling, selv om lønnen ikke utgjorde 20 prosent av tidligere lønn.

Tidligere hadde Anders, og andre bryggearbeidere i Oslo, et betydelig antall arbeidstimer som ble utført på natt og i helg, og i tillegg var det til tider også mye overtid.

Etter at det tyrkiske selskapet Yilport hadde overtatt containerhåndteringen i Oslo havn, ble mye av det resterende arbeidet i havna utført på dagtid uten ubekvem-/skifttillegg.

Retten til sykmelding

Anders hadde i løpet av de siste ni årene, før han fylte 62 år sommeren 2022, vært sykmeldt i en periode på cirka ti måneder.

I AFP-avslaget var ikke lengden av sykmeldingsperioden nevnt, og det var heller ikke vist til vedtektenes bestemmelse om sykmeldinger under AFP-opptjeningen. Etter disse reglene kan du være sykmeldt i inntil tre år i løpet av de siste ni årene.

Nok en påstand om avvisning av kravet som ikke hadde relevans for saken.

En regel som bør fjernes

Etter flere år med over 20 prosent stilling, men likevel lav sysselsettingsgrad og lav inntekt, hadde Anders en periode, fra april 2018 til februar 2019, dvs. 11 måneder, behov for en biarbeidsgiver.

Hos denne biarbeidsgiveren fikk i perioder mer utbetalt enn hos sin hovedarbeidsgiver i Oslo havn. Denne arbeidsgiveren var ikke tariffbundet og hadde derfor ikke en AFP-ordning.

Anders kjente ikke til regelen om at han mistet opptjening av AFP-rettigheter i de månedene han fikk mer utbetalt fra denne arbeidsgiveren.

Og han er ikke eneste som ikke kjenner denne regelen.

Dette er nok en situasjon mange havner i, dersom de som følge av rasjonalisering eller andre grunner har fått en redusert stilling, og tar en biarbeidsgiver.

Det er urimelig at medlemmer som har vært lojale medlemmer i hele sitt yrkesaktive liv skal miste AFP fordi de tvinges, av økonomiske årsaker, til å ta en biarbeidsgiver på slutten av sin yrkeskarriere.

Dette er en regel som bør fjernes.

Kaotisk og uoversiktlig

Dette er det villnis av regler og påstander Anders ble utsatt for. De fleste som utsettes for dette, og tilsvarende, vil neppe sjekke påstandenes relevans for avslaget og derved gi opp.

Hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Men jeg tror at et betydelig antall av våre medlemmer hadde vunnet fram hvis de hadde fått hjelp.

Denne hjelpen kan ikke basere seg på tilfeldigheter som at søkeren kjenner noen i systemet. LOs representanter i AFP-systemet må undersøke påstandene som framsettes for et avslag, og kontakte søker og forbund om saken.

Den enkelte søker har ikke tilgang til tariffhistorikken til bedriftene de har jobbet for, de har heller ikke kunnskap om ordningens vedtekter eller forbudet mot å ta andre arbeidsgivere i løpet av de siste ni år før fylte 62 år.

Anders har i løpet av de to årene saken varte, ikke blitt kontaktet av LO eller LOs representanter i AFP-styret eller klagenemnda. Det har tydeligvis ikke vært interessant å høre Anders forklaring i saken.

Som tillitsvalgte eller representant for fagbevegelsen er det vår plikt, i alle ledd, å bistå og forsvare våre medlemmer, om det er i AFP-saker eller i andre arbeidsrettslige spørsmål. Det mener jeg ikke LOs representanter i AFP-styret og -nemnda har gjort i denne saken.

Mye tyder derimot på at NHO gjør en betydelig innsats for enten å undergrave og svekke AFP-ordningen, eller eventuelt få LO med på en ny revidert og redusert AFP-ordning. Hvor er LO i denne kampen?

Forslaget om en ny AFP-ordning, vil utvilsomt både svekke den enkeltes rettigheter og gjøre det enda vanskeligere å dokumentere og vinne fram i tvistesaker.