JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

«Hvor lønnsom er golfstrømmen?»

Golfstrømmen er svekket på grunn av mer regn og smelting av isen på Grønland, klimaendringer skapt av menneskelige utslipp, skriver Jonas Algers i innlegget.

Golfstrømmen er svekket på grunn av mer regn og smelting av isen på Grønland, klimaendringer skapt av menneskelige utslipp, skriver Jonas Algers i innlegget.

Colourbox

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å stoppe en ny istid?

Golfstrømmen holder temperaturene i Norden 5–10 grader høyere enn de ellers ville vært. Ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature Geoscience har Golfstrømmen blitt svekket med 10–20 prosent og er svakere enn den har vært på 1600 år. Den er svekket på grunn av mer regn og smelting av isen på Grønland, klimaendringer skapt av menneskelige utslipp.

Klimakrisen er her og krasjer med forestillingene våre om samfunnsøkonomi. Dagens Næringsliv og havvindmotstanderne i Rødt har tatt til orde for at fornybar energi ikke er lønnsomt og at subsidier ikke er noe annet enn gaver til kapitalister som vil leve på fellesskapets bekostning. Det avgjørende spørsmålet er: Hvordan skal vi innrette den nødvendige satsingen på klimaet når det kan bli veldig dyrt?

Svaret er todelt: For å gå i pluss på sikt må vi gå i minus nå. Og langsiktige satsinger må gjøres på fellesskapets premisser.

Med fornybar energi blir teknologi viktigere enn geografi. Mens fossil energi hentes ut av fysiske reserver, er fornybar energi en flyt som kan fanges opp av ulike konstruksjoner som vindturbiner og solceller. Derfor handler ikke den raske utbyggingen av fornybar energi i verden om miljø, men økonomi; kostnaden for fornybar energi faller jo mer man bygger den ut. Man må ikke lete etter energikilder langt nede på havets bunn, den finnes i vinden og solen så lenge du utvikler teknologien. Produksjonskapasitet, innovasjon, kloke hoder og dyktige hender blir enda mer avgjørende når fossile forekomster ikke lenger har noen betydning.

Kommentar: «Grønt skifte må ha mer kraft»

Når erfaring, kompetanse og effektive arbeidsprosesser blir viktigere enn størrelsen på oljereservene eller tilgang til kysten, kan kostnadene endres raskt over tid. Det er blant annet dette som har gjort at kostnaden for fornybar energi har falt kraftig det siste tiåret. Ifølge databasen OurWorldInData kostet strøm fra kull 111 dollar per MWh i 2009, mens strøm fra solceller kostet 359 dollar. Strøm fra sol så ikke ut til å være konkurransedyktig, og Det internasjonale energibyrået regnet med svært små installasjoner langt framover. I 2019 lå prisen på 109 dollar for kull og 40 dollar for sol. Kostnaden for en MWh fra kull falt med 2 dollar på ti år, mens kostnaden for sol falt med 319 dollar.

En stor del av forklaringen ligger i Kinas, Danmarks og Tysklands storsatsinger på fornybar teknologi. Med aktiv næringspolitikk, store investeringer og effektiv planlegging har kostnadene falt raskt, og i Tyskland ble det første havvindprosjektet uten subsidier bygget av danske Ørsted i 2018.

Det finnes selvfølgelig grenser for hvor lavt kostnadene kan falle, men siden fornybar energi fortsatt ikke er like utbygd som fossile energikilder, kan man regne med at prisraset vil fortsette. Investeringer i teknologiutvikling og grønn industri vil skape lønnsomhet over tid.

Kommentar: «Nå er det arbeidsfolks tur. Vi må satse mer på fellesskapet»

I møtet med klimakrisen blir kapitalismens avhengighet av statens planleggingsevne, og av arbeiderklassen, helt eksplisitt. Derfor må også omstillingen skje på fellesskapets premisser. Under president Trump beregnet amerikanske Bureau of Labor Statistics at mellom 2019 og 2029 vil økningen i antall arbeidsplasser være størst for vindturbinteknikere, spesialsykepleiere og solcelleinstallatører. For at disse nye grønne jobbene skal bli gode jobber, driver demokratene, i samarbeid med klimaorganisasjoner og fagforeninger, nå en kampanje for The PRO Act, som skal verne faglige rettigheter. Hvis produksjonen av grønn teknologi skal øke, skal det skje på våre vilkår.

De fire årene mellom september 2021 og september 2025 vil være avgjørende for om Norge skal omstille økonomien fra fossil energi. Derfor må de fire årene preges av styrking av faglige rettigheter og arbeidsvilkår.

Norske lønninger for alle arbeidere i Norge. Grønne offentlige innkjøp som motarbeider sosial dumping. Økt fradrag for fagforeningskontingent. En statlig arbeidsformidling som kartlegger behovet for arbeidskraft ved omstillingen og gjennomfører relaterte programmer for videreutdanning og kompetanseutvikling.

I møte med klimakrisen blir samfunnsøkonomiske kalkyler misbrukt og misforstått på en måte som nesten alltid leder til forsinket klimahandling. Det er ikke på grunn av kortsiktig lønnsomhet vi skal møte klimatrusselen. Men jo raskere vi investerer i produktive grønne jobber desto raskere faller kostnadene. Det kan og bør også gjøres på en måte som styrker arbeiderklassen.

For å redde Golfstrømmen trengs planmessig omstilling på fellesskapets premisser.

Debatt: «Fagligpolitisk kamp for arbeidsplasser og klimakutt»

Annonse

Flere saker

Annonse