Snorre Skjevrak

Skal man ha noe gjort må man gjøre det selv. Det er kanskje det de har tenkt, den uendelige rekken av politiske veteraner som går hardt ut i strømdebatten.

Roar Flåthen skriver i FriFagbevegelse at «Støre og Vedum har gjort en stor feil ved å støtte fullt ut integrering av vannkrafta i sør».

I fjor høst uttalte Gerd Liv-Valla at «Strøm er ikke en vare. Det har den dessverre blitt».

Dagens strømpriser er altfor høye. Men er kraftmarkedet en rykende fersk oppfinnelse?

Var det Støre-regjeringen som for et drøyt år siden tok Norge inn i det europeiske kraftmarkedet?

Var det Terje Aasland som bestemte at strøm skulle være en vare?

Det var jo ikke det.

De siste 30 årene har Norge og EU-landene hatt sammenfallende mål – å bygge ut et integrert europeisk kraftmarked med mest mulig fornybar energi.

Energipolitikken ble ikke innført over natten, den ble innført lag på lag over lang tid.

Det vet Valla og Flåthen godt. De var der da denne politikken ble til.

Valla var leder i LO fra 2001 til 2007 og sentralstyremedlem i Ap 2005 til 2007.

Valla var også politisk rådgiver på Statsministerens kontor i 1990–1992 og statssekretær samme sted fra 1992 til 1994.

Roar Flåthen var leder i LO og sentralstyremedlem i Ap fra 2007 til 2013.

Flåthen var også 1. nestleder i LO fra 2001 til 2007.

Det vil si at det er en periode fra 90-tallet fram til 2013 der Valla og/eller Flåthen befant seg i politikkens innerste sirkler.

For å forstå hvorfor strømprisene er høye må vi først forstå de politiske veivalgene som ledet oss dit vi er nå:

1991: Ny energilov vedtas.

Norge er det første landet i Europa som åpner for fri omsetning av kraft.

1993: Norge er det første landet i Europa som oppretter en kraftbørs, Statnett Marked AS.

Sverige blir med i 1996, og kraftbørsen bytter navn til Nord Pool.

Finland blir med i 1998 og Danmark blir med i 2000.

2001: EUs første fornybardirektiv vedtas.

Målet er å legge til rette for mer fornybar energi. Tas inn i EØS-avtalen i 2005.

2002: Statnett selger seg ned i Nord Pool ASA.

2003: EUs andre energimarkedspakke vedtas.

Formålet var å legge til rette for et europeisk kraftmarked.

Norge tok inn 2. energimarkedspakke i 2005.

Med første og andre energimarkedspakke er Norge fullt med i EUs kraftmarked.

2004: NorNed-kabelen til Nederland får konsesjon.

NorNed har kapasitet på 700 MW og kan eksportere 6 TWh i året.

Kabelen settes i prøvedrift i 2008 og ordinær drift fra 2009.

2009: EUs tredje energimarkedspakke vedtas i EU.

Tredje energimarkedspakke er fortsatt gjeldende i Norge siden vi ikke har tatt inn 4. energipakke.

2010: Skagerak 4, den fjerde kabelen til Danmark, får konsesjon.

Kabelen har kapasitet på 700 MW og kan eksportere 6 TWh i året.

Kabelen ble satt i drift i 2014.

2011: LO, NHO og Norsk Industri la fram Felles plattform for økt verdiskaping.

Et av punktene lyder: «Samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser må bygges i rett tid før Europa finner andre løsninger».

Næringsminister Trond Giske (Ap) kalte utspillet «en historisk enighet».

2012: Energiutredningen (NOU 2012: 9) sier at «Ny infrastruktur, i form av nasjonalt nett og utenlandskabler, er en nødvendig forutsetning for optimal utnyttelse av energiressursene og de nasjonale og internasjonale markedsmulighetene».

Marit Arnstad, nå parlamentarisk leder i Sp, var medlem av utvalget.

2012: Stortingsmeldingen Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet (Meld. St. 14 (2011-2012)) legges fram av olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).

Her står det at «Nye nettforbindelser til andre land skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme».

2012: I oppfølgingen av nevnte Stortingsmelding sier alle partiene fra SV til Høyre at flere utenlandskabler vil gi både økt forsyningssikkerhet og mer lønnsom krafteksport.

2012: På en pressekonferanse i Berlin kunngjør olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) og den tyske næringsministeren Philipp Rösler at det skal bygges kraftkabel til Tyskland.

«Dette er planlagt over lang tid, og det var på tide», sa Moe den gangen.

2012: Statnett og britiske National Grid signerer samarbeidsavtale og bekrefter at de ønsker å bygge en kraftkabel mellom Norge og Storbritannia.

2013: En enstemmig energi- og miljøkomité skriver at: «Komiteen viser til at Norge er en del av et nordisk marked for elektrisitet, og at vi gjennom linjer og kabelforbindelser også er en del av kraftmarkedet i Europa.

Dette styrker både egen forsyningssikkerhet og verdiskaping gjennom muligheten for at Norge kan eksportere og importere kraft».

2013: Statnett søker konsesjon for kabler til Tyskland (NordLink) og Storbritannia (NSL).

Hver av kablene har en kapasitet på 1400 MW og kan eksportere inntil 12,2 TWh i året.

Solberg-regjeringen vedtar byggingen av kablene i 2015. Kraftoverføring begynte i henholdsvis 2020 og 2021.

Det er helt legitimt å være kritisk til energipolitikken.

Men Valla og Flåthen er ikke hvem som helst.

De er begge ruvende skikkelser i norsk politisk historie, de hadde begge unik tilgang på maktens innerste korridorer, og de var begge til stede da dagens energipolitikk ble til.

De var der da strøm ble til en vare.

Roar Flåthen svarer på dette innlegget: «LO sa klart fra at det var uaktuelt at det norske folk skulle betale dyrere strøm på grunn av utenlandskabler»

Mye lest: Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny vår som strømpolitiker

FriFagbevegelse har forelagt kritikken for Gerd-Liv Valla før publisering. Hun ønsker ikke å svare på innlegget.