Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det er 15 år siden Gerd-Liv Valla gikk av som LO-leder. Nå runder hun 75 år, og har fått sitt politiske comeback i strømdebatten.

Valla har lenge preget samfunnsdebatten. I sine seks år som LO-leder kunne hun kritisere både venner og politiske fiender. Av VG ble hun utropt til Norges mektigste person, mektigere enn statsministeren.

Mange av sakene hun jobbet med da hun var LO-leder, er fortsatt aktuelle. Men det er en ting hun ikke skjønner; at arbeidslinja har blitt et skjellsord. Hun har lest i avisa at «arbeidslinja er en dødslinje».

Men for Valla gjelder: Arbeid til alle er jobb nr. 1.

Slutte å piske folk

– Jeg er helt enig med dem som mener vi må heve trygder og sosialsatser. Vi må slutte å piske folk. Det er ingen som blir mer motivert for å arbeide av å ha dårlig råd, sier hun.

Dagen før vi møtes har NRK vist et TV-program fra Mortensrud. Temaet i programmet var ungdom og kriminalitet.

– For ungdommene på Mortensrud var det en jobb, arbeid, som holdt dem unna dårlige miljøer og kriminalitet.

Viktig å kunne bidra

Valla spør hva det gjør med ungdommer og andres holdninger hvis vi bruker et språk om arbeid på denne måten?

– Hvis «arbeidslinja» har blitt et press for å tyne folk, bør vi finne andre ord? Fattigdomslinja? 

Hun mener at folk som ikke kan jobbe, skal ha ordninger som gir dem gode liv. Men vi må ikke diskreditere verdien av arbeid.

Deltakelse i arbeidslivet er bra for den enkelte og samfunnet i økonomisk forstand, men det handler om mer; om fellesskap, tilhørighet, det å kunne bidra.

Valla mener at noe av det viktigste som står igjen etter hennes tid som LO-leder er at arbeidstakere i Norge fortsatt har full lønn under sykdom.

Knut Viggen

Kritikk av arbeidslinja

 – Å kaste «arbeidslinja på skraphaugen», blir i overkant forvirrende for meg som har hatt arbeid for alle som jobb nummer én.

En av de fremste kritikerne av arbeidslinja er Ebba Wergeland. Før jul ble Wergeland intervjuet av Dagsavisen. Intervjuet er også gjengitt i FriFagbevegelse.

«Wergeland blir også stram i maska når hun snakker om avtalen om et inkluderende arbeidsliv», skriver avisa.

Stram i maska

Wergeland viser til den første IA-avtalen som ble inngått i 2001.

IA-avtalen er en avtale om inkludering i arbeidslivet som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringa i oktober 2001. Partene skulle arbeide for lavere sykefravær, økt inkludering i arbeidslivet og øke den reelle pensjonsalderen.

En særdeles viktig del av avtalen er også at arbeidstakerne skal få full lønn under sykdom.

«Man kan ikke både inkludere syke og gamle og samtidig få ned sykefraværet. Det visste også partene da de undertegnet avtalen første gang. Men det var prisen regjeringen forlangte for å la sykelønnsordningen bestå, slik både NHO og LO ønsket», sier Wergeland.

Nå er det Valla som blir stram i maska når hun viser til det Wergeland sier.

Prosentmål uviktig

– Dette er helt feil, sier Valla.

– For det første ønsket ikke NHO at sykelønnsordningen skulle bestå. For det andre er det selvfølgelig at LO jobber for å få ned sykefraværet. Vi ønsker ikke at folk skal være syke, sier den tidligere LO-lederen.

Valla understreker at prosentmålene som ble satt, var nokså uviktig.

– Det var retningen, mindre sykefravær, som var målet.

Full lønn under sykdom

Valla mener at noe av det viktigste som står igjen etter hennes tid som LO-leder er at arbeidstakere i Norge fortsatt har full lønn under sykdom.

– For de som lever på knappe marginer, er det utrolig viktig at de ikke taper penger om de blir syke.

Det var tre ulike tilfeller der Valla måtte stå opp for sykelønna. Første gang mektige krefter ville fjerne sykelønna, var i 2001.

Ny og gammel LO-leder sammen: På LOs 30 ordinære kongress, i mai 2001, blir Yngve Hågensen takket av og Gerd-Liv Valla tar over.

LO Media

Valla ikke spurt

Et offentlig utvalg ledet av Arbeiderparti-politikeren Matz Sandman, hadde foreslått kutt. Lederne både på arbeidsgiver- og arbeidstakersida deltok i et oppfølgingsarbeid ledet av Jørgen Kosmo, som var arbeidsminister i Stoltenbergs første regjering.

Alle disse inklusive Yngve Hågensen fra LO, Randi Bjørgen fra YS, Finn Bergesen jr. i NHO var enige om å kutte i sykelønna og ilegge arbeidsgiverne større utgifter for sykefraværet.

Men Valla var ikke blitt spurt.

Nei til valgkampstøtte

10. februar ble hun, mens hun fortsatt var nestleder, intervjuet av VG. Da sa hun at LO vanskelig kunne gi valgkampstøtte til Arbeiderpartiet hvis de foreslo kutt i sykelønnsordningen.

I mars, to måneder før hun skulle velges til LO-leder, kom sykelønnsordningen opp i samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet.

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Yngve Hågensen fremmet forslaget om sykelønnskutt.

Da satte Valla foten ned, Hågensen lot Valla bestemme, og slik ble det. Regjeringa foreslo ikke å redusere sykelønna. Resultatet ble i stedet avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen.

Falt som en stein

Sykelønnssaken ble også avgjørende i valgkampinnspurten høsten 2001. Full lønn under sykdom var hovedsak for Arbeiderpartiet.

To uker før valget kunne både Dagens Næringsliv og VG offentliggjøre planene om sykelønnskutt. Det forslaget som Valla – og Jan Davidsen – hadde sagt nei til i samarbeidskomiteen.

Avsløringen gjorde at oppslutningen om Arbeiderpartiet falt som en stein. Ved valget fikk partiet 24 prosent oppslutning. Jens Stoltenberg måtte gå av som statsminister.

Dramatisk maktkamp

Den andre runden kom under Bondevik-regjeringen hvor et forslag om å ilegge arbeidsgivere økte utgifter ved sykefravær raskt ble trukket tilbake.

Den siste runden om sykelønna kom i 2006. Da var Arbeiderpartiet tilbake i regjeringskontorene ikke minst takket være solid LO-støtte.

Men da skjedde en av de mest dramatiske maktkampene i full offentlighet i nyere politisk historie.

I IA-avtalen sto det at «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen med mindre alle parter i avtalen er enige om det.»

Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) foreslo i 2006 at arbeidsgiverne skulle være med å finansiere sykepengene i hele sykepengeperioden. Et brudd med IA-avtalen, tordnet LO-leder Gerd-Liv Valla. LO-Aktuelts faste tegner Hallvard Skauge illustrerte situasjonen slik i utgave 14 i 2006.

Hallvard Skauge

Oppgjør med Bjarne Håkon Hanssen

Til tross for dette fremmet arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen et forslag om å øke arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen. Arbeidsgivernes regning når noen var syke, ville bli større.

Valla ble rasende selv om det var arbeidsgiverne som skulle få regninga. Hun mente at Hanssen hadde brutt avtalen. Dersom dette forslaget gikk gjennom, ville IA-avtalen være historie, og også full lønn under sykdom satt i spill.

Valla irettesatte Hanssen, mens TV-kameraene og alle riksmediene formidlet hendelsen.

Hvem vil ansette eldre?

– Vi var allierte med NHO, både for å redde IA-avtalen og dermed sykelønna vår, og fordi å pålegge arbeidsgiver store utgifter ved sykefravær hindrer inkludering, sier Valla og spør:

– Hvem vil ansette eldre, kvinner, funksjonshemmede med et høyere sykefravær hvis utgiftene lastes over på arbeidsgiver? Det vil være et stort hinder for inkludering hvis arbeidsgivere må betale mer når folk blir syke, slår Valla fast.

Hun nektet å sitte i samme utvalg som Hanssen når endringene skulle vurderes. Hun mente at Hanssen hadde komme med uriktige påstander. De oppfatte det som blank løgn, og det gjorde at frontene ble hardere enn da Bondevik-regjeringen kom med noen av de samme forslagene.

Alle var for å kutte

Det ble statsminister Jens Stoltenberg som satt i utvalget

– Jens hadde ikke peiling på sykelønn, men han lærte gjennom denne prosessen, sier Valla.

Hun mener at denne konfrontasjonen berget IA-avtalen, og takket være den har vi hatt full lønn under sykdom i alle årene etter. Det er verdt å huske på at i 2001 var alle partier med unntak av SV, for å kutte i sykelønna.

LO-kongressen i 2005. Daværende leder i Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, gratulerer Ged-Liv Valla med gjenvalget som LO-leder. På denne kongressen vedtok LO sin pensjonspolitikk.

Pensjonsreformen

I 2004 la pensjonskommisjonen, ledet av Sigbjørn Johnsen fram sin utredning.

De viktigste konklusjonene er at det var for lite penger til å finansiere pensjonsordningen, derfor må alle jobbe lenger. Dette var starten på pensjonsreformen.

Da pensjonskommisjonen kom, hadde Valla vært LO-leder i tre år. På LO-kongressen året etter, i 2005, skulle hun gjenvelges. Men det viktigste på den kongressen var om LO støttet pensjonsreformen eller ikke.

Kongressvedtaket

På viktige punkter var LO-kongressen uenige med pensjonskommisjonen. Kongressen krevde enstemmig at:

• Avtalefestet pensjon (AFP) måtte videreføres

• Offentlig sektors gode pensjonsordninger måtte bestå

• Det må lovfestes en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) i privat sektor

• Nivået på folketrygden høynes til 66 prosent av lønn.

På ett punkt var det imidlertid et flertall og et mindretall, nemlig spørsmålet om levealdersjustering.

Levealdersjustering betyr at når den gjennomsnittlige levealderen øker, må en jobbe lenger for å få samme pensjon.

Står fast på pensjonsvedtaket

På LO-kongressen i 2005 sluttet LO seg til prinsippet om levealdersjustering, men med mange forbehold. Det var et stort mindretall som stemte imot.

– Jeg står fast på pensjonsvedtaket fra 2005, sier Valla i dag.

 «For LO er det en forutsetning for en slik levealdersjustering at vi får et inkluderende arbeidsliv som gjør at folk både kan og vil fortsette å jobbe lenger enn i dag. Det er en absolutt forutsetning at AFP opprettholdes. Levealdersjusteringens avkortingseffekt må ikke komme til anvendelse før ordinær pensjonsalder på 67 år er nådd. En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende», het det i vedtaket.

Som LO-leder ble Valla av VG utropt til Norges mektigste person, mektigere enn statsministeren. Her med Trygve Hegnar på TV2s valgvake i 2005.

Sissel M. Rasmussen

Levealdersjustering

LO ville også vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper.

«Det er urimelig om økt levealder blant høytlønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn», var kongressens vedtak.

– Dette siste var svært viktig for oss. Da Bjarne Håkon Hansen begynte å snakke om utforming av levealdersjustering høsten 2006, sa jeg at det kunne han bare glemme, sier Valla.

LO mente at en hadde en tiårsperiode å vurdere dette på. En kunne begynne å vurdere levealdersjustering i 2015, ikke i 2006. For LO var det utelukket å godta en ensidig og automatisk levealdersjustering slik pensjonskommisjonen foreslo.

Ble ikke fulgt opp i 2009

Valla mener at forbeholdene i vedtaket ikke ble fulgt opp. Blant annet ble AFP-ordningen i 2009 gjort om fra en tidligpensjonsordning for sliterne til en livslang ytelse.

Dessuten ble det innført en levealdersjustering av pensjonen som er helt frikoblet fra det aller viktigste; at sliterne og andre grupper ikke skulle ha en lik levealdersutvikling.

– Om LO kunne ha gjort mer? Det var et valgår i 2009. Jeg ville trodd en kunne gjøre mye for å hindre dette overfor en regjering som trengte aktiv støtte fra LO for å gjenvelges, sier hun. Det leder tanken til hennes intervju i februar 2001 da hun ville nekte Arbeiderpartiet valgkampstøtte for å stoppe kutt i sykelønnsordningen

– Men jeg vet ikke hva som ble gjort. Jeg var ute da, sier Valla.

Yssen-saken

I januar 2007 publiserte VG en sak hvor leder i LOs internasjonale avdeling Ingunn Yssen kom med knallhard kritikk av Gerd-Liv Valla. Dette var innledningen på en voldsom mediekampanje som endte med at Valla trakk seg som LO-leder 9. mars.

– Jeg har sagt det jeg har å si om den saken, jeg vil ikke kommentere den noe mer, slår hun fast.

I boka «Prosessen» har hun inngående fortalt hvordan hun opplevde fra den ene dagen å bli utropt til Norges mektigste person, til noen måneder seinere forlate LO.

Det er særdeles sjelden at det er stor dramatikk i sekretariatsalen. Ett av unntakene er fra 2007 da tidligere LO-leder Gerd Liv Valla foran et stort pressekorps beklaget om hun hadde opptrådt lite følsomt. Resten er historie.

Sissel M. Rasmussen

Feil med Arbeiderpartiet

– Du nevnte at Arbeiderpartiet falt som en stein før valget i 2001, og bare fikk 24,3 prosent. For dagens leder, Jonas Gahr Støre, vil dette resultatet være et bra resultat. Hva er feil med Arbeiderpartiet?

– Regjeringa har gjort mye bra, ikke minst på arbeidslivsområdet. En høyredominert regjering er ikke noe alternativ. Men skjer det ikke noe drastisk med strømprisene, er jeg redd partiet faller enda mer på meningsmålingene og i valg.

3,8 millioner i måneden

Det er ikke så rart at Valla sier det. Som medlem av Den alternative energikommisjonen, har Valla igjen blitt en tydelig samfunnsdebattant. Hun fikk plass i Norges fremste debattprogram, Debatten på NRK.

– I forbindelse med arbeidet med denne kommisjonen har vi vært rundt på bedriftsbesøk. For eksempel besøkte vi en bedrift på Raufoss som i hele 2021 hadde en strømregning på 3,8 millioner kroner. I 2022, bare i september, i en enkelt måned, måtte de betale det samme beløpet som for hele året før.

– Det er ikke holdbart, slår hun fast med nesten sammen gløden som når hun irettesatte Bjarne Håkon Hanssen.

Vurdere alternativ til EØS

Valla mener at det bør opprettes et eget prisområde for import og eksport av kraft. Dette vil hindre at de europeiske prisene slår inn i Norge.

– Når Frankrike gjør det, kan vi også å gjøre det. Det er noen som påstår at vi er for å kutte forbindelsene til utlandet, men det er ikke det vi mener. Men vi bør tørre å utfordre EØS-avtalen, sier Valla.

– Hvis vi ikke kan gjøre det innenfor EØS-avtalen, må vi kanskje vurdere andre alternativer, sier hun.

Valla var en kjent EU-motstander. EU-motstanderne blant forbundslederne bidro sterkt til at hun fikk plass på toppen av Folkets Hus.

Men hun har alltid vært tilhenger av at Norges forhold til EU skal være gjennom EØS-avtalen.

– Regjeringa har gjort mye bra, ikke minst på arbeidslivsområdet. En høyredominert regjering er ikke noe alternativ. Men skjer det ikke noe drastisk med strømprisene, er jeg redd partiet faller enda mer på meningsmålingene og i valg, mener Valla.

Knut Viggen

Strømpriskrise

– Hvorfor har du engasjert deg i kraftpolitikk?

– Jeg kjenner en del som ikke har så god råd. Før jul i 2021 fikk jeg en del henvendelser fra mennesker som slet med høye strømregninger. Du må huske at de høye strømprisene startet ikke med Putins angrep på Ukraina. Det startet høsten 2021. Da jeg holdt 1. mai-tale i Fredrikstad i 2022 fikk jeg høre om hvordan bedriftene slet med kraftprisene.

Det er et poeng Valla vil understreke:

– Det vi opplever nå er ikke noen strømkrise. Det vi opplever nå er en strømpriskrise.

6-timersdagen

– Da du var LO-leder var du svært opptatt av å få de langtidsutdannede som medlemmer i LO. Hvordan synes du det har gått?

– Hvis LO skal være en organisasjon for alle, må også det være en organisasjon for langtidsutdannede, og utdanningsnivået i Norge øker. Men en hjertesak for meg som jeg stadig vekk hører om når jeg er ute, er 6-timersdagen. Den er det mange som vil ha, sier hun.

Valla mener at det er viktig for LO at alle yrker må verdsettes likt. Selv om hun selv har hovedfag i statsvitenskap, og ble den første LO-lederen med høyere utdanning, mener hun at det er for mange som slår inn på en akademisk vei.

– Vi må verdsette yrker som ikke har en lang utdanning. En smelteverksarbeider med tøffe arbeidsforhold fortjener en høyere lønn enn det jeg gjør, sier hun.

I tiden etter LO har Gerd-Liv Valla gitt ut to bøker. Nå er det strømdebatten hun bruker tida på. På sommerhalvåret bor hun i kolonihagehytta.

Knut Viggen

Livet etter LO

– Hvordan har livet vært etter at du sluttet i LO?

– Jeg har brukt mye tid i rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune, men hver gang jeg nevner det for en journalist så vil de heller skrive om konflikter i Arbeiderpartiet.

Hun har gitt ut to bøker. Nå er det strømdebatten hun bruker tida på.

I sommerhalvåret bor hun i kolonihagehytta hvor hun bruker sine grønneste fingre.

– Der mater jeg fuglene hver dag. De får frokost og lunsj. Det er til gjensidig nytte. Da får de mat, og jeg får sitte å se på dem, sier Valla og får nesten et drømmende blikk til pensjonistlivet blant blomster og dyr.

I to år, fra 2004 til 2006, var journalisten som nå har intervjuet Valla, en av Vallas medarbeidere i LO.

Les mer: Hun reddet sykelønna og mobiliserte for rødgrønn seier – LOs første kvinnelige leder har satt dype spor