JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen

Hun reddet sykelønna og mobiliserte for rødgrønn seier – LOs første kvinnelige leder har satt dype spor

Gerd-Liv Valla ble den aller første kvinnen og akademikeren i LOs sjefsstol. Statsviteren fra Helgeland er fortsatt en knallhard forkjemper for sykelønna.

Martin Guttormsen Slørdal

anne.siri@lomedia.no

På fiskefiletfabrikken hun besøkte så hun hvordan de ansatte sto i gummistøvler og arbeidet i kalde og våte lokaler. Her fikk hun bekreftet at sykelønnsordningen er verdt å kjempe for.

– Denne typen arbeid er tungt og lavtlønnet. Er du i tillegg kvinne har du sannsynligvis også mye ansvar på hjemmebane, og da kan du lettere bli syk. Det skal du ikke straffes for, du skal ha krav på sykepenger fra dag én, sier Gerd-Liv Valla (72).

Kvinnedagen 8. mars: Her er parolene

At Gerd-Liv Valla fra Nordland både var kvinne, akademiker og kom fra et forbund i offentlig sektor, Norsk Tjenestemannslag, ble sett på som en aldri så liten «kulturrevolusjon» i LO.

– Drivkraften min har hele tiden vært å gjøre samfunnet bedre for folk, forteller hun med en cappuccino i hånden, på det som må være favorittkafeen hennes i Oslo.

Hun forteller at fortsatt, 13 år etter at hun gikk av som LO-leder, kommer folk bort og takker henne for kampen hun førte for heltidsstillinger, likelønn og ikke minst retten til sykelønn.

Vinteren 2000–2001 var LOs nestleder Gerd-Liv Valla høyt og lavt i norske medier. På den kommende LO-kongressen i mai lå hun nemlig an til å bli valgt som første kvinnelige leder.

Hun lovet bulder og brak dersom noen rørte sykelønnsordningen. Og bulder ble det, for det viste seg at daværende LO-leder Yngve Hågensen, NHO-sjef Finn Bergesen og andre organisasjonstopper sammen med regjeringspartiet Arbeiderpartiet, hadde hatt hemmelige samtaler om sykelønnskutt. Ifølge Dagens Næringsliv skulle kutt i sykelønnen byttes mot økt fradrag for fagforeningskontingenten.

– Ikke til salgs

Da Valla ble presentert for skissen i februar-mars, ble hun sjokkert og satte foten ned tvert. Planene om å endre sykelønnsordningen ble lagt i en skuff.

– Jeg personlig kunne sikkert tålt å betale en andel av sykelønna, men de som har det høyeste sykefraværet er også dem som har det tøffeste arbeidsmiljøet. Skal vi i rike Norge straffe folk for å bli syke? Nei, det går ikke an, sa Valla i et intervju med LO-Aktuelt i august 2018.

– Sykelønna må aldri være til salgs, sa hun den gang.

Saken fortsetter under bildet.

Gerd-Liv Valla peker på kampen mot vold og overgrep, som den viktigste parolen under årets markering av kvinnedagen.

Gerd-Liv Valla peker på kampen mot vold og overgrep, som den viktigste parolen under årets markering av kvinnedagen.

Martin Guttormsen Slørdal

Som LO-leder mobiliserte Gerd-Liv Valla LO-apparatet i en to år lang kampanje for å få til et rødgrønt regjeringsskifte i 2005. De lyktes.

Hun har vært politisk rådgiver og statssekretær ved statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor, og Valla var også justisminister en kort periode.

Som første kvinne til å lede Norsk Studentunion, var hun med på å avskaffe regelen om at ektefellens inntekt skulle være med i beregningen når jenter søkte om studielån. Dette var på midten av 1970-tallet. Siden skrev hun hovedoppgave i statsvitenskap om likelønn, noe som siden har vært en hjertesak for Valla.

Mannskultur

Da Valla kom inn i LO som nestleder i 1997, var det fortsatt sånn at viktige møter kunne finne sted tidlig om morgenen, sent på kvelden, og på helgeturer. Viktige avgjørelser ble tatt i uformelle fora og utenfor kjernetiden.

Ennå var de fleste lederne menn, og de hadde noen – gjerne koner – som tok seg av alt på hjemmefronten.

Valla selv hadde ansvar for en datter med spesielle behov, uten noe eget bakkemannskap. Hun kunne ikke alltid være tilstede grytidlige morgener eller sene kvelder.

– Den lite kvinne- og familievennlige holdningen som var rådende den gangen, berørte meg sterkt som mor. Viktige møter må så langt det går legges til kjernetiden, noe jeg gikk inn for å endre da jeg satt i LO-ledelsen, sier Valla, og legger til:

– Å dele på arbeid og omsorg bør være en selvfølge for kvinner og menn. Sånn sett bør ingen egentlig ha bakkemannskap.

Hun var den første kvinnelige forbundslederen i LO – Bente Wilmar opplevde å bli strøket fra talerlista

Å dampe sigaretter i samme møterom hvor også gravide kvinner satt, var helt greit i mange år, også i arbeiderbevegelsens fora. Valla ble da også en ihuga forkjemper for røykeloven. Alkoholen fløt på seminarer og menn med makt visste å utnytte posisjonen sin. I 2017 var Valla en av mange kvinner som skrev under på fagbevegelsens MeToo-opprop mot seksuell trakassering.

– Hva kunne du ha gjort med denne «mannskulturen» da du selv satt i LO-ledelsen?

– Kulturen hang i veggene og var ikke noe vi grep fatt i på den måten. Men jeg må også si at en del kvinner var med på å bygge opp under denne kulturen, mens en del menn var solidariske med kvinner, fortsetter Valla.

Valla i dag

– Hvilken sak mener du er den viktigste i forbindelse med 8. mars i år?

– Kampen mot vold og overgrep mot kvinner, svarer Valla.

Etter at hun ga seg som LO-leder har hun vært en tydelig stemme for sekstimersdagen og hun har kritisert vekstmantraet i den vestlige verden. Nå overtar hun snart som leder for Oslos fylkeslag i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Skulle vært mer ærlig

Gerd-Liv Valla valgte å gå av som LO-leder i 2007 etter en intern arbeidskonflikt i organisasjonen.

Valla ga ut boka «Prosessen» i 2007, og fulgte opp med «Gi meg de brennende hjerter» i 2013.

– Hadde jeg skrevet den siste boka i dag, skulle jeg vært enda mer ærlig, sier Gerd-Liv Valla.

Flere pionerer:

Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund
Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør
Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»
Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger
Ellen Stensrud, første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall
Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge
Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen

Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.

Den internasjonale kvinnedagen:

Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.

Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.

I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.

Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.

I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.

Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.

I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.

*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.

Kilde: Store norske leksikon

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen

Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.

Den internasjonale kvinnedagen:

Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.

Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.

I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.

Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.

I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.

Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.

I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.

*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.

Kilde: Store norske leksikon