Martin Guttormsen Slørdal
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Hun reddet sykelønna og mobiliserte for rødgrønn seier – LOs første kvinnelige leder har satt dype spor
Gerd-Liv Valla ble den aller første kvinnen og akademikeren i LOs sjefsstol. Statsviteren fra Helgeland er fortsatt en knallhard forkjemper for sykelønna.
anne.siri@lomedia.no
På fiskefiletfabrikken hun besøkte så hun hvordan de ansatte sto i gummistøvler og arbeidet i kalde og våte lokaler. Her fikk hun bekreftet at sykelønnsordningen er verdt å kjempe for.
– Denne typen arbeid er tungt og lavtlønnet. Er du i tillegg kvinne har du sannsynligvis også mye ansvar på hjemmebane, og da kan du lettere bli syk. Det skal du ikke straffes for, du skal ha krav på sykepenger fra dag én, sier Gerd-Liv Valla (72).
• Kvinnedagen 8. mars: Her er parolene
At Gerd-Liv Valla fra Nordland både var kvinne, akademiker og kom fra et forbund i offentlig sektor, Norsk Tjenestemannslag, ble sett på som en aldri så liten «kulturrevolusjon» i LO.
– Drivkraften min har hele tiden vært å gjøre samfunnet bedre for folk, forteller hun med en cappuccino i hånden, på det som må være favorittkafeen hennes i Oslo.
Hun forteller at fortsatt, 13 år etter at hun gikk av som LO-leder, kommer folk bort og takker henne for kampen hun førte for heltidsstillinger, likelønn og ikke minst retten til sykelønn.
Vinteren 2000–2001 var LOs nestleder Gerd-Liv Valla høyt og lavt i norske medier. På den kommende LO-kongressen i mai lå hun nemlig an til å bli valgt som første kvinnelige leder.
Hun lovet bulder og brak dersom noen rørte sykelønnsordningen. Og bulder ble det, for det viste seg at daværende LO-leder Yngve Hågensen, NHO-sjef Finn Bergesen og andre organisasjonstopper sammen med regjeringspartiet Arbeiderpartiet, hadde hatt hemmelige samtaler om sykelønnskutt. Ifølge Dagens Næringsliv skulle kutt i sykelønnen byttes mot økt fradrag for fagforeningskontingenten.
– Ikke til salgs
Da Valla ble presentert for skissen i februar-mars, ble hun sjokkert og satte foten ned tvert. Planene om å endre sykelønnsordningen ble lagt i en skuff.
– Jeg personlig kunne sikkert tålt å betale en andel av sykelønna, men de som har det høyeste sykefraværet er også dem som har det tøffeste arbeidsmiljøet. Skal vi i rike Norge straffe folk for å bli syke? Nei, det går ikke an, sa Valla i et intervju med LO-Aktuelt i august 2018.
– Sykelønna må aldri være til salgs, sa hun den gang.
Saken fortsetter under bildet.
Gerd-Liv Valla peker på kampen mot vold og overgrep, som den viktigste parolen under årets markering av kvinnedagen.
Martin Guttormsen Slørdal
Som LO-leder mobiliserte Gerd-Liv Valla LO-apparatet i en to år lang kampanje for å få til et rødgrønt regjeringsskifte i 2005. De lyktes.
Hun har vært politisk rådgiver og statssekretær ved statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor, og Valla var også justisminister en kort periode.
Som første kvinne til å lede Norsk Studentunion, var hun med på å avskaffe regelen om at ektefellens inntekt skulle være med i beregningen når jenter søkte om studielån. Dette var på midten av 1970-tallet. Siden skrev hun hovedoppgave i statsvitenskap om likelønn, noe som siden har vært en hjertesak for Valla.
Mannskultur
Da Valla kom inn i LO som nestleder i 1997, var det fortsatt sånn at viktige møter kunne finne sted tidlig om morgenen, sent på kvelden, og på helgeturer. Viktige avgjørelser ble tatt i uformelle fora og utenfor kjernetiden.
Ennå var de fleste lederne menn, og de hadde noen – gjerne koner – som tok seg av alt på hjemmefronten.
Valla selv hadde ansvar for en datter med spesielle behov, uten noe eget bakkemannskap. Hun kunne ikke alltid være tilstede grytidlige morgener eller sene kvelder.
– Den lite kvinne- og familievennlige holdningen som var rådende den gangen, berørte meg sterkt som mor. Viktige møter må så langt det går legges til kjernetiden, noe jeg gikk inn for å endre da jeg satt i LO-ledelsen, sier Valla, og legger til:
– Å dele på arbeid og omsorg bør være en selvfølge for kvinner og menn. Sånn sett bør ingen egentlig ha bakkemannskap.
Å dampe sigaretter i samme møterom hvor også gravide kvinner satt, var helt greit i mange år, også i arbeiderbevegelsens fora. Valla ble da også en ihuga forkjemper for røykeloven. Alkoholen fløt på seminarer og menn med makt visste å utnytte posisjonen sin. I 2017 var Valla en av mange kvinner som skrev under på fagbevegelsens MeToo-opprop mot seksuell trakassering.
– Hva kunne du ha gjort med denne «mannskulturen» da du selv satt i LO-ledelsen?
– Kulturen hang i veggene og var ikke noe vi grep fatt i på den måten. Men jeg må også si at en del kvinner var med på å bygge opp under denne kulturen, mens en del menn var solidariske med kvinner, fortsetter Valla.
Valla i dag
– Hvilken sak mener du er den viktigste i forbindelse med 8. mars i år?
– Kampen mot vold og overgrep mot kvinner, svarer Valla.
Etter at hun ga seg som LO-leder har hun vært en tydelig stemme for sekstimersdagen og hun har kritisert vekstmantraet i den vestlige verden. Nå overtar hun snart som leder for Oslos fylkeslag i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Skulle vært mer ærlig
Gerd-Liv Valla valgte å gå av som LO-leder i 2007 etter en intern arbeidskonflikt i organisasjonen.
Valla ga ut boka «Prosessen» i 2007, og fulgte opp med «Gi meg de brennende hjerter» i 2013.
– Hadde jeg skrevet den siste boka i dag, skulle jeg vært enda mer ærlig, sier Gerd-Liv Valla.
Flere pionerer:
Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund
Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør
Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»
Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger
Ellen Stensrud, første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall
Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge
Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB