Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Sidsel Bauck er kvinnen bak slagordet «ei lønn å leve av»
Sidsel Bauck (1929-2005) var historiens første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor.
VILJESTERK: I 1988 stemte Bauck mot resultatene fra lønnsoppgjøret fordi det ble gitt for lite til de lavtlønte. To år senere ble kravet hennes om et skikkelig lønnsløft for de butikkansatte oppfylt.
Terje Akerhaug/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
anne.siri@lomedia.no
Slagordet «ei lønn å leve av» ble lansert av Oslo-kvinnen Sidsel Bauck, og det skjedde på Handel og Kontors landsmøte i 1988. Samtidig ble hun valgt til historiens første kvinnelige leder av «kvinneforbundet» HK.
Bauck ledet forbundet frem til 1994. Tidligere hadde hun vært klubbleder for de HK-organiserte i VG, da hun jobbet som korrekturleser og siden sekretær i redaksjonen.
«Jern-Ellen» ble kalt forræder av andre kvinner. Synet på kjønnskvotering var grunnen
Løftet butikkansatte
I 1988 stemte Bauck mot resultatene fra lønnsoppgjøret fordi det ble gitt for lite til de lavtlønte. To år senere ble kravet hennes om et skikkelig lønnsløft for de butikkansatte oppfylt.
Sloss for sekstimersdagen
Sidsel Baucks andre kampsak var sekstimersdagen.
– Når det gjelder sekstimersdagen, er jeg rabiat, skal hun ha sagt til NTB i 1988.
Saken fortsetter under bildet.
«Folkets slave»
Som forbundsleder og aktivt Ap-medlem ville hun kutte det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Hun mente at samarbeidet hindret nye medlemmer fra å melde seg inn i LO.
Hun fikk høre at hun var «folkets slave», noe hun selv mente var en hedersbetegnelse.
p
Da hun fylte 60 år i 1989, var hun omtalt i Aftenposten: «Med stahet, innsatsvilje og engasjement tar hun pusten fra de fleste – til medlemmenes beste.»
Senere ble Sidsel Bauck både nestleder og leder for Pensjonistforbundet.
(Kilde: HK 100 år, arbeidslivet.no)
Flere pionerer:
Ellen Stensrud (1953 –), første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall
Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund
Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør
Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»
Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger
Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge
Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO
Gerd-Liv Valla (1948-), LOs første kvinnelige leder
Har du tips til flere vi bør skrive om? Send mail til: anne.siri@lomedia.no.
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
Flere saker
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
