Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Liv Nilsson er kontorsekretæren fra Bodø som gikk til topps i LOs største forbund
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994) ble i 1985 første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund.
Liv Solbjørg Nilsson satte seg i respekt i en mannsdominert fagbevegelse.
Arne Ove Bergo
anne.siri@lomedia.no
«Liv S. Nilsson ga lavtlønnede kvinner et ansikt, og satte seg i respekt i en mannsdominert fag- og arbeiderbevegelse». Setningen er hentet fra ett av mange minneord om Liv Nilsson.
Kontorsekretæren fra Bodø, som var hjemmeværende mens barna var små, ble valgt til Norsk Kommuneforbunds (i dag Fagforbundet) første kvinnelige leder i 1985. Selv om godt over halvparten av medlemmene var kvinner, dominerte mennene fortsatt som tillitsvalgte.
Sidsel Bauck er kvinnen bak slagordet «ei lønn å leve av»
Saken fortsetter under bildet.
Liv Nilsson, leder i Norsk Kommuneforbund, på LO-kongressen, oktober 1989.
Arbark
Nilsson var kjent for å være egenrådig, uredd og for å ha radikale meninger. Selv likte hun godt å bli kalt «LOs rødstrømpe».
Under Nilssons ledelse fikk Norsk Kommuneforbund enn langt mer radikal lavlønnsprofil enn tidligere.
Fagforbundet har vokst fra 3280 til nesten 400.000 medlemmer på hundre år
Hun mente at forbundet, så vel som LO, hadde både et kvinneproblem og et problem med offentlig sektor.
I 1986 barket hun sammen med statsminister Gro Harlem Brundtland, da hun mente at regjeringen håndterte lønnsoppgjøret i offentlig sektor svært klønete.
Liv Nilsson var forbundsleder fra 1985 og fram til hun døde av sykdom i 1994.
(Kilde: arbeidsliv.no, wikipedia.no)
Flere pionerer:
Ellen Stensrud (1953 –), første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall
Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund
Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør
Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»
Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger
Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge
Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO
Gerd-Liv Valla (1948-), LOs første kvinnelige leder
Har du tips til flere vi bør skrive om? Send mail til: anne.siri@lomedia.no.
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
Flere saker
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
