Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Betzy Kjelsberg hjalp kvinner i industrien til bedre arbeidsforhold
Betzy Kjelsberg (1866-1950) jobbet med arbeidsmiljøet i industrien – ca 100 år før HMS ble et begrep. I 1910 ble hun Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, ansatt av Arbeidstilsynet .
Norske Kvinners Nasjonalråd første styre 1904. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.
ukjent/eier: Nasjonalbiblioteket
anne.siri@lomedia.no
Betzy Kjelsberg kom fra Svelvik, ved munningen av Drammensfjorden. I 1882 begynte hun, som den eneste fra arbeiderklassen, på Norges første artiumskurs for kvinner. Hun var også den eneste som ikke fullførte, fordi hun ble gravid som 18-åring, og giftet seg.
Hennes sosiale engasjement var likevel tent og sammen med kvinnene fra kurset startet hun diskusjonsklubben Skuld. Skuld ble en forløper for Norsk Kvinnesaksforening.
«Jern-Ellen» ble kalt forræder av andre kvinner. Synet på kjønnskvotering var grunnen
Kjelsberg var ikke tilknyttet arbeiderbevegelsen, men hadde likevel sterkt engasjement for kvinnelige arbeidere. På 1890-tallet var hun med og stiftet fagforening for kvinner i Drammens varehandel, Kvinnelig Handelsstands Forening. Hun så på seg selv som en medhjelper.
Saken fortsetter under bildet.
Louise Engen/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Mange kvinner var ansatt i drammensindustrien, i cellulosen, i spinnerier og skofabrikker. Arbeidsforholdene var ofte dårlige og Betzy Kjelsberg ble snart kjent for sitt arbeid for å bedre dem. Takket være innsatsen hennes, kom kvinner med i Drammens fabrikktilsyn fra 1908.
I 1910 ble hun av Arbeidstilsynet ansatt som Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, og frem til 1935 reiste hun land og strand rundt for å inspisere fabrikker.
Hun var for øvrig den første kvinnen i Drammen som syklet, og det til og med i «divided skirt», bukseskjørt.
Arbeidere ved Christiania Seildugsfabrik, 1904
Anders Beer Wilse/Oslo Museum
Flere pionerer:
Ellen Stensrud (1953 –), første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall
Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund
Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør
Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»
Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger
Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge
Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO
Gerd-Liv Valla (1948-), LOs første kvinnelige leder
Har du tips til flere vi bør skrive om? Send mail til: anne.siri@lomedia.no.
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
Flere saker
Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon